Tidligere nevrokirurg ved UNN, Rolf Hanoa (72), lanserte sist helg 100-årshistorien om Longyearbyen sykehus (1916-2016).

Hanoa, som fortsatt praktiserer ved nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (Ullevål), har bred erfaring om sykehusdrift og livet på Svalbard etter å ha jobbet som lege for både Statens arbeidstilsyn, Kings Bay AS i Ny-Ålesund, Store Norske Spitsbergen Kullkompani og Longyearbyen sykehus opp gjennom årene.

Det har skapt en genuin interesse for historien, og resultert i boken «Longyearbyen sykehus 1916-2016».

– Sykehuset i Longyearbyen kom som en følge av etableringen til Store Norske i 1916. Gruvedriften var risikabel, og det oppsto i tillegg utfordringer knyttet til tuberkulose og spanskesyken. Det første sykehuset hadde 16 senger og fasilitetene var gode på den tiden, forklarte Rolf Hanos i forbindelse med lanseringen.

Tatt av skred i 1953

Gjennom de 100 første årene har det vært til sammen fire sykehusbygg i Longyearbyen. I tillegg har det vært krav om verksleger tilknyttet de ulike gruvesamfunnene som er etablert rundt på Svalbard gjennom tiden. Det første sykehuset sto oppført på Skjæringa, de to neste på Haugen, mens det nåværende har tilholdssted i sentrum av Longyearbyen.

Underveis har det vært nok av utfordringer. Blant annet var snøskredfaren også et problem tidligere, og i 1953 ble sykehuset på Haugen direkte rammet av et skred. Tre omkom og to ble alvorliog skadet.

– Da var verkstedlegen en av dem som ble hardest skadd. Men han kom seg etter et lengre opphold på sykehuset, sier Hanoa.

I 1954 var et nytt sykehusbygg klart til bruk. Da ble det imidlertid raskt avdekket problemer knyttet til permafrosten, og bygget slo raskt sprekker. Men det var først etter besøk av helseministeren i 1985 at det ble fastslått at bygget ikke var egnet til videre drift. Dette skjedde fire år etter at staten overtok ansvaret for sykehuset.

UNN overtok

I 1991 sto dermed det nåværende sykehusbygget ferdig, nærmest på rekordtid etter at blant annet Rolf Hanoa hadde bidratt i prosessen overfor staten.

Universitetssykehuset Nord-Norge overtok driften i 2002 som en følge av den nye helseforetaksreformen.

– Da ble sykehuset i Longyearbyen plutselig en del av et stort miljø og med et stort utviklingspotensial. Det fremstår nå som et robust hverdagssykehus og beredskapssykehus for befolkningen, og er viktig for tryggheten i familiesamfunnet i Longyearbyen, sier bokforfatter Rolf Hanoa.