Ansatte i helse- og omsorgssektoren lever i en mer risikofylt hverdag enn politi, yrkesmilitære og vektere. Førstelektor Ole Greger Lillevik ved UiT er opptatt av at ansatte ved UNN skal bli flinkere til å trene på hvordan de kan forebygge eskalering av konfliktsituasjoner.

– Å jobbe i helse- og omsorgssektoren er helt fantastisk! Jeg vil bare understreke det først! Men så har det seg slik at helsepersonell ofte er i kontakt med mennesker som føler avmakt. Avmakt trigger sinne og frustrasjon. Da kan konfliktsituasjoner lett oppstå, sier Ole Greger Lillevik.

Han tror det å øve mer bevisst på å håndtere risikofylte situasjoner kan gi en bedre arbeidshverdag. Da mener han ikke bare at man lærer metoder for fysisk håndtering, men rett og slett bruke rollespill som metode for å gi ansatte trening i å finne de riktige ordene i en stresset situasjon. Såkalt nedtrappende samhandling med personen som står i fare for å utagere.

Lillevik understreker at vold og trusler ved mange avdelinger ikke bare er en HMS-utfordring, men at det også er en terapeutisk utfordring å hjelpe mennesker til å uttrykke sinne og frustrasjon uten at de tyr til trusler eller vold.

Forebygging som tema

Lillevik var nylig hentet inn av Bedriftshelsetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge for å holde workshop for ansatte om temaet «Forebygging av trusler og vold på arbeidsplassen». Ansatte fra ulike nivå og ulike avdelinger både innen rusbehandling, psykiatri og somatikk deltok.

– Trusler og vold på arbeidsplassen er en faktor som kan gi arbeidsrelaterte helseplager og sykefravær, påpeker Paul Martin Hansen, som leder UNNs bedriftshelsetjeneste.

Totalt sett oppgir 7,5 prosent av den totale arbeidsstokken her til lands, det vil si i overkant av 200.000 yrkesaktive, at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold. Når det gjelder yrkesgruppene vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og sykepleiere meldte mellom 20 og 30 prosent av dem fra om trusler eller vold på arbeidsplassen i løpet av forrige måned. Det er oftere enn for eksempel ansatte i politiet rapporterer om tilsvarende hendelser.

Vold og trusler kan få svært alvorlige konsekvenser. Det har hendt at ansatte har blitt drept på jobb. Det finnes også de som har blitt så alvorlig skadet eller traumatisert at de ikke har klart å komme tilbake i jobb etterpå.

Øve på å unngå stress

Fokus på problemstillingen og rutine for risikovurderinger er med på å forebygge problemet. Ole Greger Lillevik er også opptatt av å utvide den konfliktdempende «verktøykassen» hos hver ansatt.

– I det du først står i en konflikt utgjør også den ansatte en risiko for videre eskalering. Derfor er det viktig å øve på å kontrollere eget stressnivå. I slike situasjoner er personlig kompetanse og erfaring helt sentral, sier Lillevik.

Han er forfatter og førstelektor ved UiT, Norges Arktiske universitet campus Narvik, har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier, og har arbeidet med forskning og undervisning siden 2001. I 2009 ble han tilsatt ved Regionalt Ressurssenter om Vold og Traumatisk stress ved UNN (RVTS Nord). Hans forskning har i stor grad vært rettet mot miljøterapeutisk arbeid og trusler og vold i klientarbeid.

– Det er fantastisk for UNN å ha kompetansen fra RVTS Nord tilgjengelig i egne rekker, slik at vi kan holde slike workshops, sier Paul Martin Hanssen.

– Arbeidsplasser må jobbe systematisk med forebygging og konflikthåndtering. RVTS Nord har god kompetanse på dette, og det er som regel nyttig å bringe inn andre refleksjoner rundt fenomenet og utfordringen man står i, mener Lillevik.

Over 550 personalskader

Ved UNN i fjor var det en liten nedgang i antall meldte personalskader fra 557 i 2014 til 531 i 2015. De aller fleste skadene meldes i Psykisk helse- og rusklinikken, og i Barne- og ungdomsklinikken. Mange av dem handler om vold og trusler, for eksempel utagerende adferd som slag og spark.

Arbeidstilsynet har påpekt i sin rapport etter tilsyn i seks sykehus i 2014 at det er nødvendig å ha oppmerksomhet på vold og trusler. Alle klinikker ved UNN har tilfeller av dette uten at tallene viser noen urovekkende utvikling. Sykehuset ønsker at alle skader, uønskede hendelser og alvorlige psykiske påkjenninger blir registrert. Anslagsvis er det er mellom 15-22 årlig meldte avvik på grunn av angrep, vold og trusler som burde vært meldt som skader på personell.