Hvor går psykisk helse og rusbehandlingen i UNN HF?

Får psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utvikle seg på egne premisser? Blir fagfeltene generalister eller spesialister? Og, hvor skal egentlig psykisk helse og TSB i UNN HF?

To klinikker er blitt en. Den nye psykisk helse- og rusklinikken hvor jeg er arbeider, har ca 900 ansatte spredt på syv lokalisasjoner, den har ca 140 døgnplasser og et nettobudsjett på ca 645 millioner. I tillegg til de kliniske enhetene innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har den også FOU-enheter.

Flere arbeidsgrupper har brukt mye tid på å finne frem til nytt organisasjonskart som ivaretar behovet for god kvalitet i helsehjelpen, og det har vært intern høringsrunde blant de ansatte. Mange skulle ønske at det var fagene som la føringer for utviklingen av den nye klinikken, og ikke at økonomiske rammer la hovedgrunnlaget. For, hvordan hadde psykisk helsevern og TSB egentlig sett ut om den verken ble utviklet med bakgrunn i økonomiske rammer innen somatisk helse eller hvordan en tenker det er riktig å gi helsehjelp innen somatisk helse? Og, hvordan hadde de blitt om det var sterke organisasjoner tilsvarende Kreftforeningen som var aktive pådrivere i utviklingen av behandlingstilbudet?

Utvikling på egne premisser?

Noen mener mange ting hadde vært veldig annerledes. Innen psykisk helse og TSB er det ikke slik at en tar blodprøver, røntgen, får medisiner og oppnår bedring. Ofte er det heller ikke viktig at pasienten får hjelp raskest mulig og i en kortest mulig tidsperiode. Tvert imot så er tid og prosess viktig. Derfor er det helt andre metoder og rammer som må til for å få i gang bedringsprosesser enn innen somatisk sykdomsforståelse og tenkning. Det er vi, terapeutene, som bidrar til endringsprosessene ved hjelp av psykoterapeutiske metoder. I slike metoder står alltid kvaliteten på relasjonen sterkt.

Andre mener at en i større grad hadde klart å ta samfunnsøkonomiske hensyn om psykisk helsevern og TSB fikk utvikle seg under sine egne faglige rammer. For til slutt er det jo samme kasse pengene kommer fra om pasienten får psykisk helsehjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel på hva som hadde vært annerledes er trolig at UNN hadde bestemt at psykisk helsefeltet for barn og unge ble inkludert i en livsløpsklinikk for psykisk helse og rusbehandling. At det ikke blir sånn er etter min mening en stor feil. Mange av de samme argumentene som gjaldt for å organisere psykisk- og rus helsehjelp for voksne i en klinikk gjelder også for helsetjenestene til barn og unge. Er det noe UNN HF trenger å heve kvaliteten på, så er det å bedre overgangen fra barnefeltet til voksenfeltet.

LES FLERE blogger på pingvinavisa her!

Generalist eller spesialist, fag eller noe annet?

Jeg er av dem som mener at det uten tvil er positivt at klinikkene ble slått sammen og det var riktig å ikke utsette prosessen. Det er såpass mange fellesfaktorer mellom rusavhengighet og psykisk lidelse at det er viktig å utnytte mulige synergieffekter. Men, en utfordring blir da å sørge for at spisskompetanse ikke forvitrer. På papiret skal psykisk spesialisthelsetjeneste bli mer og mer spesialisert, men faktum er at den blir mer og mer generalisert. Hvis en sammenligner psykisk helsevern med somatikk så er den naturligvis spesialisert, men ikke sammenlignet med seg selv. Da er somatikk for spesialisthelsetjeneste å regne, mens psykisk helsevern er for generalisthelsetjeneste å regne.

Grunnen er blant annet at en legger ned døgnposter med spesialkompetanse på enkelte psykiske tilstander og gjør de om til generaliserte poster. Forklaringen er nok økonomiske hensyn, ikke faglige – men nettopp her spørs det om ikke andre organiseringsformer hadde vært mer samfunnsøkonomisk bærekraftig. Faglig sett er disse prosessene svært ødeleggende. Det tar mye lengre tid å bygge opp kompetanse innen psykisk helsevern og TSB enn det gjør i noe annet helsefelt. Forklaringen er veldig enkel – det er svært lite opplæring i psykisk helse og rusavhengighet i de aller fleste helsefaglige grunnutdanningene.

I en psykisk generalistspesialisthelsetjeneste forventer man at fagpersonene skal ha kompetanse på alt i stedet for å kunne spesialisere seg på enkelte tilstander. Pendelen har svingt i denne retningen over flere år, og jeg blir ikke overrasket om den snart begynner å snu. Vi har allerede sett tendenser til det. Flere steder i klinikken snakkes det om at det trengs egne team med kompetanse innen fagfeltene traumer, personlighetsproblematikk, psykoselidelser, stemningslidelser, psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning og faggruppe for psykoterapi.

Veien videre

Er det noe som bekymrer meg for veien videre, så er det at utviklingen vi er inne i kommer til å fortsette og den lave statusen psykisk- og rushelse har i UNN HF som helhet. Mitt inntrykk er at sykehusdirektørene og klinikksjefene har hovedfokus på somatiske fagfelt. Men det er sannsynligvis naturlig, for, hvordan skal sykehusledelsen klare å få fokus på psykisk helse og rusavhengighetstilstander uten noen fagrådgivere og med en klinikksjef fra fagfeltene i sykehusledelsen?

Jeg har også inntrykk av at for få somatisk helsepersonell kan nok om psykisk helse og rusavhengighet.  På samme måte som at TSB og psykisk helsevern naturligvis må ha et minimum av somatisk kunnskap, burde det være en selvfølge at også somatisk helsetjenester har et minimum av kunnskap om psykisk helse. Alle som har somatisk helse har også psykisk helse og jeg har mange ganger lurt på hvordan pasientenes psykiske helse egentlig blir ivaretatt i UNN HF totalt sett.

Det er ingen tvil om at også psykisk- og rushelsefagfeltene noen ganger trenger hjelp til å styre i riktig retning. I UNN HF trenger vi også at utviklingen innen psykisk helsevern og TSB i større grad får utvikle seg på egne premisser. Det vil blant annet si ut fra hva behovet til pasientene er, og samfunnsendringers konsekvenser for både psykisk- og rushelse.

Tenk om UNN HF hadde blitt sykehuset som ivaretok psykisk helse og rusavhengighetstilstander uavhengig av hvilken enhet pasienten var i.

Er du enig med Else-Marie? Send inn din mening ved å benytte kommentarfeltet nedenfor.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.