lavterskelteam

Lavterskelteamet tilknyttet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved UNN Tromsø består av psykologspesialist Linda Svorken fra UNN (fra venstre), psykologspesialist Bente Ødegaard (Tromsø kommune), klinisk pedagog Sigrid Åse Lekve (UNN) og helsesøster Mari-Line Mikalsen fra Tromsø kommune. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Lavterskelteam sikrer rask psykisk helsehjelp

lavterskelteam
Lavterskelteamet tilknyttet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved UNN Tromsø består av psykologspesialist Linda Svorken fra UNN (fra venstre), psykologspesialist Bente Ødegaard (Tromsø kommune), klinisk pedagog Sigrid Åse Lekve (UNN) og helsesøster Mari-Line Mikalsen fra Tromsø kommune. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I snart ett år har Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved UNN Tromsø samarbeidet med Tromsø kommune om drift av lavterskelteamet. Teamet skal gi rask psykisk helsehjelp til barn og ungdom som har psykiske helseplager.

– Målet er å hjelpe så tidlig som mulig i et problemutviklingsløp. Det blir ofte verre og mer alvorlig jo lenger du kommer og jo lenger du har hatt problemer, sier avdelingsleder Børge Mathiassen ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved UNN.

I dag er ventetiden inn til BUP Tromsø på 12 uker for barn og ungdom med lette til moderate psykiske lidelser. På de 12 ukene kan tilstanden ofte forverres.

Opprettet i fjor

Det ble søkt om midler til Lavterskelteamet allerede i 2015, men teamet kom først i drift i februar 2016. Helsedirektoratet har foreløpig anslått at det gis prosjektmidler for drift i fire år, altså ut 2018.

– Lavterskelteamet skal gi et tilbud til barn, unge og familier innen 14 dager etter henvendelsen. Det gjøres da en vurdering på hvor barnet eller ungdommen kan få best hjelp. Om det er hos helsesøster, kommunens psykolog eller om det er nødvendig med henvisning til BUP, forklarer seksjonsleder Lene Danielsen ved BUP Tromsø.

Der hvor det vurderes hensiktsmessig, kan også teamet gi et korttidstilbud til barnet, ungdommer eller familier. Det gis også veiledning til nettverk.

mathiassen
Avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i UNN, Børge Mathiassen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Hun bekrefter at de ønsket dette samarbeidet med kommunen fordi det er for lang ventetid inn til BUP. Barn og unge med lette psykiske helseproblemer kan måtte vente inntil tre måneder før de får hjelp.

– I de tilfellene hvor henvisning til BUP blir nødvendig, blir veien inn nå kortere fordi de i teamet kjenner oss og kan skrive presise henvisninger. På ordinær vei fra primærhelsetjenesten kan det hende at det oppstår unødvendig venting i systemet ved at opplysninger mangler. Så blir henvisningen avvist her, det må klages på avgjørelsen og tiden går, sier hun.

LES OGSÅ: Kvalitetsdata sikrer bedre oppfølging av barn og unge

Fire personer

Lavterskelteamet består av en psykologspesialist og en helsesøster fra Tromsø kommune og en psykologspesialist og en klinisk pedagog fra BUP Tromsø. Alle fire jobber i 50 prosent stilling i teamet, som holder til ved Sentrum helsestasjon.

– Initiativet kommer opprinnelig fra et KS-prosjekt som arbeider for å bedre samhandlingen internt i kommunene og eksternt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Tjenester til barn og unge er i fokus, og BUP har koblet seg på arbeidet som en forbedringsgruppe har drevet i Tromsø kommune, forklarer Danielsen.

Teamet tilbyr først og fremst råd og veiledning. Enten på telefon, eller ute i møter der barna eller  ungdommen er, enten det er i barnehage,  skole, helsestasjon  eller som hjemmebesøk.

– Meningen er at dette også skal øke kompetansen ute i kommunen på hvordan man bør håndtere ungdom som kan ha problemer. Lavterskelteamet kontaktes allerede av foreldre, helsesøstre, lærere, barnehageansatte, men også av Barnevern, PPT, eller flyktningetjenesten når de opplever at de står i en vanskelig situasjon. Vi prøver å få det til slik at den som har henvendt seg til teamet alltid er med på den første samtalen og observerer hva teamet gjør. Slik ligger det også en viss opplæringseffekt i dette, sier seksjonslederen.

Venner tar kontakt

Absolutt alle kan kontakte lavterskelteamet, for eksempel barn og ungdommer selv, foreldre, øvrig familie eller venner.

– Vi har ikke fått noen henvendelser direkte fra noen barn eller ungdommer som er bekymret for om de er syke, men vi har hatt ungdom som har tatt kontakt med lavterskelteamet fordi de er bekymret for en venn, forklarer Danielsen.

Uten at teamet har vært markedsført på noe vis, har teamet mottatt  170 henvendelser om bekymringer for barn og unges psykiske helse . Innen året er omme antar seksjonslederen at lavterskelteamet vil ha mottatt 200 henvendelser . Teamet har i hovedsak håndtert bekymring rundt depresjon, angst, sosial tilbaketrekking, problematisk skolefravær og mobbing.

Vil se behovet

– Vi søkte om å få teamet dobbelt så stort, men fikk kun to istedenfor fire hele stillinger. Derfor har vi vært forsiktige med å fortelle så mye om det ennå. Men nå vil vi gjerne vise at teamet finnes slik at vi kan nås av enda flere, sier Mathiassen.

Statistisk er det nemlig registrert for få ungdommer med depresjon i BUP-Tromsø. BUP har en bekymring for at mengden som har problemer er lik i Tromsø som ellers i landet, men at ungdommene enten forsvinner i systemet eller ikke finner veien inn til å få helsehjelp. Forhåpentligvis kan lavterskelteamet fange opp flere.

Prosjektet skal søke om videreføring i to år til. Samtidig skal RKBU – Regionalt kompetansesenter for barn og unge – inn og evaluere tilbudet underveis.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.