I deler av fagmiljøene i psykisk helsearbeid har det den senere tid vært en del debatt om etableringen av legemiddelfrie døgnenheter i psykisk helsevern. Fra brukersiden har tiltaket vært jobbet frem over flere år. Ønsket om medikamentfrie alternativer er et uttrykk for mange utfordringer i fagfeltet.

Ønsket om legemiddelfrie behandlingsalternativer, eller reelle alternativer til legemidler ved alvorlig psykisk lidelser, har vært jobbet frem gjennom flere år av Fellesaksjonen. Fellesaksjonen består av flere brukerorganisasjoner. Foruten ønsket om reell valgfrihet, poengterer de at de ønsker andre behandlingsmetoder og at tiltaket kan redusere bruken av tvunget psykisk helsehjelp.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i flere år tydeliggjort i oppdragsdokumentene til RHF’ene at legemiddelfrie behandlingsalternativer skulle realiseres.  Da det ikke er skjedd sendte HOD 26. november i fjor brev til alle RHF-ene hvor de bestemte at alle RHF skulle etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud innen 1. juni 2016.

Ingen av RHF-ene har gjennomført innen tidsfristen, men samtlige jobber med å etablere medikamentfrie døgnenheter. Dette skjer enten ved at en omgjør eksisterende døgnenheter eller etablerer nye. Så langt ser det ut til å være forholdsvis store forskjeller på hva tilbudene skal inneholde og hvilke pasientgrupper som skal få helsehjelp i enhetene.

Ikke så enkelt som for eller imot

Den nasjonale debatten som har oppstått i det siste har i stor grad vært preget av for eller imot legemidler. En del faggrupper har sterkt poengtert at de mener det er uforsvarlig å gi et slikt tilbud og viser til psykoseveilederen og at det er lite forskning på medikamentfrie tilbud. På den andre siden har brukersiden poengtert betydningen av aktivt å kunne delta i bestemmelse av type psykisk helsehjelp og dermed i egen tilfriskningsprosess. Mange brukerstemmer har ønsket en recovery-orientert praksis.

Lokalt har det vært noe debatt innad i fagmiljøene. Jeg har dessverre fått inntrykk av at det både lokalt og nasjonalt er faggrupper som føler seg ekskludert når man oppretter legemiddelfrie døgnenheter. Dette eksemplifiseres godt med hva en nyutdannet overlege i psykiatri sa. Han lurte på om det skulle ansettes lege i en slik enhet. Jeg svarte naturligvis.  Han sa da; ”Er ikke det hele poenget med legemiddelfrie døgnenheter at det ikke skal arbeide leger der?”. Jeg svarte; ”Hvis du mener det, synes jeg du undervurderer din egen kompetanse”.

Holdningsendring 

Debatten i kjølvannet av legemiddelfrie behandlingsalternativer handler om mange ting. Alt fra tradisjoner i fagene, til menneskesyn, til behovet for holdningsendringer, til forståelse av psykiske lidelser.

Slik jeg ser det berører den legemiddelfrie tidsånden også debatten om hva psykiske lidelser er for noe. Hvordan de oppstår og hva som skal til for tilfriskning.

For ikke lenge siden snakket jeg med en sykepleier i psykisk helsearbeid. Personen var tydelig i sin forståelse av alvorlige psykiske lidelser. De anses som biologisk fundamentert og hvis noen eksempelvis blir friske fra en schizofrenidiagnose, så var det egentlig ikke en schizofrenilidelse personen hadde. Så finnes det fagfolk som er i det andre ytterpunktet. Jeg har snakket med psykologer som mener at ingen bør få en psykisk diagnose ettersom det er så dårlig fundamentert hva som egentlig skiller diagnosene/tilstandene og hva som er bakgrunnen for at de oppstår.

Psykisk helsearbeid vs medisinsk modell

Et viktig tema er forståelsen av at vi ikke kan anvende en ren medisinsk modell når vi gir psykisk helsehjelp. Psykiske- og rusavhengighetslidelser kommer sannsynligvis aldri til å bli så enkel å behandle at vi stiller en diagnose, tar noen bilder, gir noen medikamenter og så blir personen frisk. Dette poengterer både brukerne og skeptikerne til legemiddelfrie døgnenheter. Det ser mangt et helsepersonell som arbeider med psykosomatiske lidelser.

Legemiddelfri psykisk helsehjelp handler også om ressurser. Det er ingen tvil om at det er mer kostbart med kvalifisert helsepersonell som står i vanskelige situasjoner med pasientene, enn at de får ulike medikamenter som døyver smerten og uroen. Det bør ikke jobbe noen på en slik døgnenhet som ikke har minimum treårig helsefagligbakgrunn, de fleste bør ha master i psykisk helsearbeid og flere som arbeider i enheten bør ha phd-kompetanse. Dette krever en reell investeringsvilje i fagkunnskap, og det vil ta mange år å oppnå dette med tanke på hvordan tilgangen til fagfolk er i dag.

I Helse Nord RHF skal det etableres en legemiddelfri døgnenhet i Tromsø. Jeg var heldig og fikk sitte i arbeidsgruppen som arbeidet frem hovedpunktene av hva en legemiddelfri døgnenhet i Helse Nord RHF skal innebære. Det blir spennende å følge dens utvikling og hvilken mottakelse den får av det øvrige fagmiljøet, somatisk spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenester.

Hva mener du om medikamentfri psykisk helsehjelp? Si gjerne din mening i kommentarfeltet nedenfor.