Slagpasienter som aktiviseres raskt i slagenheter kommer seg langt raskere og får færre senskader, enn pasienter som forblir passive.

Hvert år får 13.000 nordmenn hjerneslag, og 55.000 lever med senskader etter slag. Men omfanget av senskadene kan reduseres betydelig med tidlig aktivisering av pasientene etter slaget. Allerede dagen etter at pasienten kommer inn skal hun eller han opp av liggestillinga.

Les også: Enkel slagtest redder liv

Hjernen reorganiserer seg selv

– Når du får slag dør en del av hjernen og du mister kontroll over for eksempel en arm. Men hvis man aktiviserer bevegelsen til armen så dannes det nye nervebaner fordi du signaliserer at du trenger armen. Hjernen er et lite mirakel, slår nevrolog Kristina Devik fast.

Les også: Lavere slagrisiko med sunn livsstil 

Det som gjør det hele ekstra underfundig er at alder ikke ser ut til å spille noen rolle for utfallet av rehabiliteringa.

– Vi har hatt en pasient på over 100 år som ble innlagt på slagenheten, og til og med han hadde god effekt av at vi startet rehabiliteringa tidlig, forteller Kristinas kollega Claus Albretsen.

Rammer også unge

Det er ofte godt voksne som får slag, men også de under 50 kan oppleve å miste kroppsfunksjoner, om enn midlertidig. Både Devik og Albretsen fremhever at med god behandling, aktivisering og rehabilitering vil også mange av pasientene kunne leve helt eller tilnærmet normale liv etter slaget, med god livskvalitet. Mange kommer seg også tilbake i arbeidslivet.

– På slagenheten er både fysioterapeutene, ergoterapeutene og sykepleierne veldig viktige faggrupper for å få dette til. Ergoterapeuten trener pasientene for eksempel opp i påkledning og hvordan de skal klare å lage seg mat. Målet er at de skal få et best mulig funksjonsnivå i hverdagen etter hjerneslaget, avslutter Albretsen.

Se også: Hjerneåret 2015 på Facebook