Smittekutt på ortopeden
De har hatt kraftig nedgang i antall infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner. – Vi har nulltoleranse på bruk av ringer og klokker, forteller konstituert oversykepleier Mari Tande Aronsen.
Nasjonale undersøkelser fra 2014 viser at mellom fem og seks prosent av alle pasienter som ble innlagt på norske sykehus fikk en eller annen infeksjon i løpet av oppholdet. Med drøyt 575.000 pasienter innlagt på de somatiske sykehusene betyr det at rundt 29.000 pasienter ble smittet.
Opplæring
Ortopedi- og plastikkirurgisk sengepost i Tromsø har i flere år slitt med infeksjonstall som har vært høyere enn landsgjennomsnittet, men de har klart å snu den negative trenden. I 2014 ble det ikke registrert en eneste dyp infeksjon på avdelinga, og til og med antallet overflatiske infeksjoner er på god vei nedover.
– Vi har hatt mye fokus på håndhygiene, og alle ansatte de 50 ansatte sykepleierne og hjelpepleierne må ta det obligatoriske e-læringskurset i smittevernrutiner. De månedlige smittevernvisittene er også viktige, da sjekker vi at alle på vakt har fått opplæring i smittevernrutiner og er riktig antrukket, forklarer Tande Aronsen.
Klokker og ringer bannlyst
Tande Aronsen forklarer også at de har etablert en nulltoleranse for bruk av klokker og ringer på sengeposten. De bærbare ”smittebombene” er bannlyst på C8 i Breivika.
– Vi har alltid vært strenge på det, men det har vært ei holdningsendring de siste årene. Det gjelder både for pleierne og legene. Det er ingen som bruker armbåndsur lenger og alle er riktig antrukket på jobb. Det er sjelden at noen bryter reglene og glemmer å ta av seg gifteringen, men når det skjer skyldes det som regel en forglemmelse. Da tar de fort ringen av og legger den i lomma.
Rene hender, skitne gulv?
Berit Woll har nettopp hatt sin andre hofteoperasjon og er snart klar for å dra hjem til Buvika på Kvaløya, en tur på rundt seks mil. Når vi snakker med henne har hun vært innlagt på ortopeden siden torsdag, da hun ble operert. På firemannsrommet er det spritflaske og såpe ved håndvasken, som det skal være på alle pasientrommene.
– Jeg har jo fulgt med at de har sprita hendene når de kommer inn på pasientrommet. Før de begynte operasjonen så jeg også at de spritet seg, forteller Woll.
Verken denne eller forrige gang fikk hun noen infeksjoner, men hun har klare synspunkter på ett av hygieneforholdene. Nemlig det under beina.
– Jeg tror heller det er dårligere stelt med gulvene. De som jobber med renhold skvetter litt vann med ei spruteflaske, og mange ganger vasker de heller ikke under sengene. Da hjelper det jo lite at de er renslige de som jobber her på avdelinga, sier hun.
Ønsker tilbakemeldinger
Renholdssjef Sissel Evensen forklarer at de har faste rutiner for hvordan gulvene på sykehuset skal vaskes. Men hun er også krystallklar på at de ønsker tilbakemeldinger når jobben ikke blir gjort godt nok.
– Vi bruker ferdig fuktede mopper med minst mulig fuktighet. Vi våtvasker ikke bortsett fra hvis det er ekstra skittent, og det er for å unngå oppblomstring av bakterier på gulvet. Men det skal vaskes under sengene og vi blir kjempeglade for tilbakemeldinger fra pasientene og avdelingene når det er noen av renholderne som ikke har gjort en god nok jobb, avslutter Evensen.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.