Utenlandske sykehus har begynt å sende pasienter til Universitetssykehuset Nord-Norge, fordi en gastrokirurg, plastikk-kirurg og en røntgenlege her har utviklet en unik behandlingsmetode for en pasientgruppe som nesten var gitt opp.

Dette handler om fistel, en tilstand det er vanskelig å helbrede, og hvor det generelt finnes få tilbud om hjelp og dårlige prognoser på bedring. Pasientenes smerter og lidelser som følge av tilstanden er større en noen kan forestille seg. Mange av dem har vært gjennom flere mislykkede operasjoner, og er delvis eller helt arbeidsufør. Kirurgene som har hatt dem til behandling må ofte gi opp fordi stadige nye operasjoner etter hver kan bidra til mer skade istedenfor reparasjon.

Men på UNN er det altså utviklet en unik metode – som virker! UNN får fistler til å gro, til og med hos pasienter som tidligere var gitt opp. Den senere tiden har UNN fått en rekke slike pasienter fra sykehus i Stockholm.

– Litt paradoksalt da at avdelingen vår får redusert operasjonskapasitet, når vi mer enn noen gang trenger å øke den, kommer det med et lite sukk fra tre av spesialistene bak behandlingsmetoden: Plastikk-kirurg Louis De Weerd, og gastrokirurgene Stig Norderval og Steen Buntzen.

I tillegg er røntgenoverlege Sven Weum sentral i UNN-teamet som har utviklet behandlingsmetoden de nå har lært videre til kirurger i Danmark og Sverige.

LES OGSÅ: Nye tall fra Helsedirektoratet 31/8-17 – UNN leverer god pasientbehandlingen

UNN-metoden

– Metoden er fortsatt under utvikling, og vi ønsker å forske mer på hvorfor dette fungerer, dokumentere mer og ikke minst publisere flere artikler om emnet, sier Norderval.

To artikler er allerede publisert og tre nye er under utarbeidelse, men kapasiteten til å publisere i medisinske tidsskrift er dessverre begrenset med de ressursene som avdelingen har nå.

– Dette er tross alt bare en liten del av det vi holder på med, vi har jo mange andre pasienter også, sier gastrokirurgen.

Men først litt om hva fistel er og hvordan UNN behandler den:

Fistel oppstår som følge av en infeksjon. En fistel er en kanal som for oppstår ut fra et infeksjonsområde. Kanalen kan gå direkte ut til hud eller lage en forbindelse mellom endetarm og urinrør. Hos kvinner kan disse fistlene oppstå mellom endetarm, skjede og urinrør.

Tilstanden er svært smertefull og fistelen medfører betydelig nedsatt livskvalitet i og med at pasienten kan lekke avføring og har betente sår i underlivet. Den vanligste årsaken til fistler er infeksjon i analkjertler, for eksempel som følge av kroniske tarmsykdommer. De kan også oppstå etter fødselsskade.

Løsningen har vært å forsøke å operere vekk fistelen, men de har en tendens til å oppstå på ny. Og området hvor fistelen oppstår blir mer og mer ødelagt for hver operasjon.

– Mange av disse pasientene blir regelrett gitt opp av kirurger. Det sier seg selv av livskvaliteten til pasientene som rammes blir elendig. Prøv selv å forestille deg å gå med kronisk lekkasje og sårdannelser i underlivet, forklarer Norderval.

Flytter fett

Det UNN-kirurgene har funnet ut er at det går an å behandle fistel med fettvev. De henter rett og slett fett fra en annen del av kroppen, som regel magefett, og sprøyter det inn i området rundt fistelen.

– Fett inneholder et betydelig reservoar av stamceller. Alle vil bli kvitt magefett, men i denne sammenhengen er det altså en fordel å ha, smiler Louis De Weerd.

Stamcellene fra magefettet danner nytt vev som får fistelen til å gro, til å forsvinne helt.

– Dette med å bruke fett var en vill idé som Louis hadde, siden det er vanlig innen plastikk-kirurgen å flytte fett fra en del av kroppen for å rekonstruere for eksempel bryst eller andre områder. Vi hadde en pasient som vi hadde prøvd alt for å hjelpe, og hadde ingen alternativer igjen da vi bestemte oss for å prøve denne «ville ideen», smiler Norderval.

Pasienten var en 27 år gammel kvinne som hadde fått en fistel mellom endetarm og skjede etter en fødselsskade, og som i årene som hadde gått siden barnets fødsel hadde fått livet sitt nesten ødelagt som følge av dette.

– Så vi opererte og innkalte henne på kontroll etter seks uker. Da hadde fistelen grodd, og pasienten gråt av glede. Vi trodde nesten ikke det vi så, og jeg må vel ærlig innrømme at det var flaks at hun ble leget på første forsøk med denne metoden, for fornuftsmessig strider den så imot alle prinsipper at vi neppe hadde prøvd den en gang til, erkjenner Norderval.

Dette var i 2009. Siden har UNN behandlet om lag 100 fistel-pasienter med denne metoden. De erfarer at rundt 80 prosent av fistler mellom skjeden og endetarmen heles med denne metoden, og at fistelen ikke kommer tilbake.

– I tillegg er fettet mykt, området gjenvinner følsomhet istedenfor at huden blir hard av operasjonsarr, forklarer De Weerd.

Samarbeid med Aarhus

I 2014 innledet teamet på UNN et samarbeid med Aarhus Universitetshospital, og kirurgene fra Tromsø var der og lærte vekk metoden som de har lykkes så godt med.

– Så har vi nylig vært i Stockholm ved Ersta sjukhus og undervist der. Vi har den senere tid begynt å motta en del pasienter fra Stockholm for fisteloperasjon, sier Buntzen.

Han er opprinnelig dansk spesialist i cororectal kirurgi og jobbet i Aarhus da han fikk lære UNNs fistelmetode. Han ble rett og slett så fascinert av bragden ved det vesle universitetssykehuset i nord at han flyttet til Tromsø. Nå kombinerer han et professorat ved UiT og det å være gastrokirurg på UNN, pluss at han er fag- og forskningsansvarlig på Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnssykdom (KIB) ved UNN.

– Det er noen fordeler ved at vi er et lite sykehus. Vi snakker mye med hverandre på tvers av avdelinger og fagfelt. Hadde det ikke vært for de små forholdene og den gode kontakten oss kirurgene imellom, hadde denne metoden neppe oppstått, mener De Weerd.

En til to i uka

Målet nå er punkt én å få tilgang på mer operasjonstid for å kunne ha muligheten til å hjelpe flere pasienter. Pasientene som rammes av generell fistel har ikke så mange steder de kan få hjelp. Derfor er UNN-metoden så viktig i internasjonal sammenheng.

Ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus i Bergen finnes det riktignok en nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler. Her er de også kjent med den utvidede kompetansen i Tromsø, og har henvist pasienter nordover når de mener det er mest egnet.

– Vi ønsker både å dokumentere at metoden er vår og hvordan den virker, og samtidig lære den vekk til resten av verden for å hjelpe flest mulig pasienter. Nylig har vi sett en artikkel som tyder på at kirurger i Kina er i ferd med å lykkes med en tilsvarende metode av det vi gjør, sier Stig Norderval.

 Ved UNN behandles som regel en eller to fistelpasienter i uka.

– På grunn av at pasienten er i forløp og kanskje må ha flere behandlinger før vi lykkes, er det vanskelig å gi noe tall på hvor mange nye tilfeller vi klarer å behandle hvert år, men vi har altså pasienter som venter, forklarer kirurgene.

– Ved Aarhus Universitetshospital mottar de rundt 400 nye fistelpasienter hvert år, det er omtrent det årlige antallet slike pasienter i Danmark, opplyser Buntzen. Aarhus bygger opp et nasjonalt kompetansesenteret på diagnosen, og mottar derfor stort sett alle nye fistelpasienter.

– Senteret i Aarhus har blant annet har til hensikt å forske på og ytterlig dokumentere denne metoden fra UNN, det er veldig spennende for UNN og Aarhus å fortsette dette samarbeidet, sier Buntzen.