«En pasient som er alvorlig syk og øyner håp med en ny medisin har ikke tid til å vente verken en måned eller et halvt år».

Ringer du 113, er det ingen som ber deg vente til de har vurdert hva det vil koste å sende en ambulanse.  Hvorfor skal det være annerledes for dødssyke kreftpasienter?

Tenk deg selv at du får den nådeløse beskjeden fra legen din:  «Vi kan ikke gjøre deg frisk fra kreften» .  At du får dødsdommen.

Så får du vite at det faktisk finnes en medisin som kan gi deg håp om å leve litt lenger. Kanskje det er den ekstra tiden som gjør at du får oppleve din datters bryllup, skolestart for sønnen din eller å holde ditt første barnebarn. For den enkelte er det hendelser i et liv som ikke kan måles i penger.

Derfor er det så uverdig at diskusjonen om kreftmedisiner så alt for ofte dreier seg om nettopp det; Penger.

Offentlig tilbud?

De fleste er i berøring med kreft på en eller annen måte. Det er en alvorlig sykdom. En dødelig sykdom. Derfor er det ingen som kan forestille seg at det offentlige ikke skal ha hovedansvar for å behandle akkurat denne sykdommen.

Takket være forskning, får vi stadig nye og banebrytende kreftmedisiner med gode resultater.  Akkurat nå er det lungekreftpasientene som har fått et sjeldent håp i form av en ny immunterapi-medisin. Resultatene er meget lovende, men i Norge er det i dag ingen som får den, med mindre du har stor nok lommebok til å betale selv.

Bildet av det rettferdige norske helsevesenet  som ikke gjør forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker skurrer  til det ugjenkjennelige når  de samme medisinene det offentlige sier nei til, tilbys på private sykehus.   Det blir direkte hjerteskjærende når vi får servert historier om mannen som har kapital til å kjøpe medisin, satt opp mot småbarnsmoren som ikke har råd til å betale den millionen behandlingen koster. Millionene helsemyndighetene foreløpig ikke vil bruke fordi de tilsynelatende  er redde for at legemiddelfirmaene skal tjene for mye.

LES OGSÅ: Godkjente bruk av brystkreftmedisin

Det hele har blitt et uverdig svarteper-spill hvor sykehusene peker på politikerne og politikerne peker på beslutningsforum, og legemiddelfirmaene peker på både politikerne og helsebyråkratene. De som sitter igjen  som taper med sot på nesen,  er pasientene.

Det vi trenger nå er en dugnad hvor alle parter legger godviljen til for å finne ut hvordan nye og lovende kreftmedisiner  og behandlingsmetoder kan tas i bruk raskest mulig. Vi må finne løsninger som gjør at vi ikke hver gang det kommer en ny medisin, må ta runden i media hvor alle parter maler seg opp i et hjørne før myndighetene til slutt føler deg presset  til å si ja.

Ingen tid å miste….

Det haster å finne en løsning. Det haster for de som er syke i dag og det haster for de som blir syke i morgen. En pasient som er alvorlig syk og øyner håp med en ny medisin har ikke tid til å vente verken en måned eller et halvt år. For å kunne løse det akutte behovet for å ta i bruk nye behandlingsmetoder før myndighetene har bestemt om medisinen skal tas i bruk, har Kreftforeningen foreslått å etablere et kreftmedisinfond som dekker utprøvende behandling, i påvente av godkjenning.

Et slikt fond har man allerede i England. Via Cancer Drugs Fund kan behandling med nye medikamenter få en midlertidig, offentlig finansiering utenom det ordinære nasjonale helsevesenet. Med dette som modell skisserte Helsedirektoratet en slik fondsordning allerede i 2007. Den ble lagt i en skuff.  Skuffen bør åpnes og forslaget hentes frem.  En av de som snakket varmt om et slikt fond, var for øvrig daværende opposisjonspolitiker Bent Høie.  Nå er han i posisjon til å effektuere  det.

Fordelen med fondet,  er at man kan prøve ut nye medikamenter uten å belaste de enkelte sykehusavdelingene . Norge kan gjennom en slik ordning ta sitt ansvar for å prøve ut nye legemidler. I tillegg vil en slik raskere bruk gi oss verdifull erfaring om hvor stor effekt medisinen har. Slik kan utprøvingen faktisk bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for myndighetene.  Dessuten sparer man ressurser i det lange løp ved å finne ut hvem som har best effekt av medisinene.

Vi tror dette er et bedre system med flere vinnere. Og dessuten vil  et slikt fond hindre utviklingen av et  klasseskille i helsevesenet der det er  tykkelsen på lommeboken din som avgjør om du får livsviktig  kreftbehandling.

Lik rett til behandling  er selve grunnmuren  i vårt helsevesen.   Den må vi aldri tillate å forvitre.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.