førde

Olav Helge Førde har vært en engasjert og inspirerende helsefaglig skikkelse i Tromsø gjennom 45 år. Nå kan han så smått lene seg tilbake og nyte ekstra dager til fjells etter ryper eller på makrellfiske i hjemfylket. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

45 år med betydningsfullt engasjement

førde
Olav Helge Førde har vært en engasjert og inspirerende helsefaglig skikkelse i Tromsø gjennom 45 år. Nå kan han så smått lene seg tilbake og nyte ekstra dager til fjells etter ryper eller på makrellfiske i hjemfylket. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

I løpet av en lang karriere som lege og professor - og med betydningsfulle styreverv i blant annet UNN og Helse Nord - er det få som har satt så store spor etter seg som Olav Helge Førde.

Ved Institutt for samfunnsmedisin er kontoret strippet helt ned. Nakne bokhyller gaper vantro mot mannen som har jobbet her i alle år.

– Først hadde jeg det alene, men i en periode nå har jeg delt kontor med Barthold Vonen, lederen av SKDE. Etter meg skal tre nye inn på dette kontoret. Plassmangelen er skrikende. Da vi startet opp instituttet hadde vi 35 ansatte og 50 studenter. Når er vi 150 ansatte og har 700 studenter. Det skal bli en sann glede å få på plass MH2-bygget!

Førde
Dekan Olav Helge Førde forlater nå kontoret sitt ved UiT, men har flere talenter å spille på. Og kanskje har norsk scenekunst gått glipp av et talent? Her sammen med Georg Høyer under et revystunt i anledning et julebord. Hvem er hvem? Førde til høyre. Foto: Rune Stoltz Bertinussen og privat
Vi møter han på en av hans aller siste ordinære arbeidsdager, i forkant av sommerferien og før han skal dra så mye makrell opp av Sognefjorden at naboene trekker for gardinene når de ser bilen hans. Olav Helge Førde elsker natur, og han begeistres av å få mulighet til å høste av den. I høst handler alt om rypejakta. I sommer har det handlet om fiske. Men det er altså begrenset hvor mye makrell man kan sette til livs.

– Du vet, makrell er godt det første, andre og kanskje tredje måltidet. Men så – så gir jeg gir den vekk. I starten møtes jeg med begeistring, men etter hvert ser jeg at folk begynner å gjemme seg når de ser meg, skratter han.

Unik karriereliste

Førdes navn vil for alltid være linket til følgende milepæler: Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin samme sted, Tromsøundersøkelsen, Helse Nord, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og som garvet styremedlem i både Helse Nord og ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved UNN har han vært nestleder gjennom mange år, og hadde sitt siste styremøte i vår.

Olav Helge Førde har vært sentral på særdeles mange områder. Han har også sittet en lang periode i Forskningsrådet og innehatt en bråte verv og forpliktelser. «Innholdsrik» blir dermed tidenes understatement hvis vi skal beskrive karrieren etter at sogningen ankom sykehuset i Tromsø som turnuskandidat i 1971. Olav Helge Førde er et menneske som kan arkivere sin karrierejournal under nøkkelordet «Betydningsfull».

– Hva setter du selv høyest?

– Det er klart at jeg kanskje har grunn til å være stolt av Tromsøundersøkelsen. Selv om det var andre initiativtakere, så var jeg med i prosessen. Da vi startet ble den karakterisert som amatørenes undersøkelse. De fleste så ned på oss, og syntes dette var noe grautforskning av et eller annet slag. I dag er Tromsøundersøkelsen anerkjent over hele verden, og klinikere slåss for å få delta med prosjekter i den. Nå er vi til noens fortvilelse den viktigste kilden til akademisering av sykehuset. Det er til ISM og Tromsøundersøkelsen folk kommer for å få sin doktorgrad. Det er jo litt gøy da å ha vært med på denne reisa – fra å være mobbeofferet til å bli universitetets prestisjeprosjekt, sier han og ler hjertelig.

Sett i kortene

Før sommeren ble Olav Helge Førde markert av gode venner og mangeårige kolleger på ølhallen i Tromsø. Øverst sammen med Barthold Vonen, tidligere direktør ved Nordlandssykehuset og nå direktør ved SKDE som Førde har vært med å bygge opp. Nederst signeres hilsen til UNN-ledelsen ved administrerende direktør Tor Ingebrigtsen (til høyre) og viseadministrerende direktør Marit Lind (til venstre). I midten Lise Balteskard. Alle foto: Per Wollen
Han vet at de andre helseregionene misunner Helse Nord å ha fått på plass SKDE, som i den senere tid er tildelt to nasjonale oppdrag: Kvalitetsregistre og helseatlas. Sistnevnte slutter ringen karrieremessig for Førde:

– Jeg begynte jo med epidemiologi – fordeling av sykdom og risiko i befolkningen – men har vært innom veldig mye forskjellig underveis. Nå er jeg tilbake på mitt faglige ståsted, og bruker epidemiologien for å vise hvordan helsetjenesten er fordelt og hva det betyr.

Dokumentasjon er ifølge Førde det eneste som kan starte gode debatter og skape endring i måten vi driver helsevesenet på.

– Helsevesenet er så tungt på grunnivå. Det er der kompetansen ligger. Derfor legger fagfolkene i stor grad premissene for sin egen virksomhet gjennom egne faglige valg. Om de kun ser sin egen verden og sine egne pasienter, ingen større enhet, så er de nesten umulig å styre. Med en gang du begynner å pirke i den faglige autonomi, så begynner opprøret å komme. Hvis vi ikke får fagpersonellet til å løfte blikket litt, se ut over sitt eget fag og ha evne til kritisk å vurdere det de holder på med, er vi nokså hjelpeløse, begrunner han.

Helseatlasene

Så i SKDE har Førde nå vært med på å utvikle et styringsvirkemiddel, som kan gi oss bedre politiske verktøy for prioriteringer i helsevesenet: Helseatlasene. De to som er utgitt til nå dokumenterer at folk behandles i svært ulik mengde på enkeltdiagnoser fra sykehus til sykehus. Der fagfolk fordyper seg og har tilgjengelig behandling, oppstår også større «behov» blant pasientene.

– Du må ha tall og dokumentasjon når du skal diskutere med fagfolk, ellers kommer du ingen vei. SKDE kan ikke si hva som er optimal kneoperasjonsmengde i Norge, men kan vise at det for eksempel er fire ganger så mange i Møre og Romsdal som i Rogaland. Når vi opererer fire ganger så mye på en befolkning som en annen, med samme kunnskapsgrunnlag tilgjengelig, så er det et eller annet som ikke stemmer. Så sier en fagperson: 70 prosent av disse operasjonene skulle aldri vært gjort. Og da er vi i gang! sier Førde fornøyd. Slik håper han helseatlasene kan skape debatt og bidra til riktig ressursbruk.

Han trekker fram Barnelegeforeningen som forbilder.

– Her har vi et fagmiljø som kom til oss og sa: Vær så snill! Se oss i kortene! De var selv med å la premissene for hva som skulle analyseres og tolkningen. Det var de selv som sa at det var overbehandling. Hver tredje norske barn er innom et sykehus hvert år, i det som er den friskeste barnebefolkning i verden! Det kan umulig være slik det skal være når vi vet at unger med komplekse lidelser, eller som har blitt misbrukt, ikke får den oppfølging de skal ha. Mens vi fyller opp sykehusene med diagnoser som treg mage og sengevæting. Dette henger ikke helt i hop – og de sa det selv!

Neste atlas ut er et eldreatlas. Førde er sikker på at de kommer til å påvise underbehandling. At det er noen tjenester som er så ulikt fordelt at de i deler av landet ikke er tilgjengelig.

– Vi har sett noe, og det skal vi vise mer av, sier han hemmelighetsfullt.

Den nye folkesykdommen

Vi blir sittende og snakke litt om de store endringene Førde har fått ta del i. Hvordan samfunnet har utviklet seg. Hvordan helsevesenet, for eksempel, har gått fra å håndtere sykdom til å behandle stadig flere som er friske.

Han er redd han kan ha bidratt til å starte den selv: Helseangsten. Det slo han da han fikk inn tromsøværinger til den første Tromsøundersøkelsen. Friske folk ble redd for at de kunne være syke når de fikk beskjed om å reflektere over ulike spørsmål. De begynte å gå oftere til lege. Derfor sloss han inn syv spørsmål på årets utgave av Tromsøundersøkelsen, om hvordan folk lar seg påvirke av det de leser i aviser og på nett før de oppsøker lege. Her skal han selv være med å analysere svarene.

– Jeg er en av dem som tror at helseangst nå truer folkehelsa!

Istedenfor å gå til legen og presentere et symptom, kommer stadig flere til legen med en teori.

– Det å bruke høyteknologiske tester til å berolige folk med er et tveegget sverd. Neste gang de får et symptom signalisert forventes det at også det må sjekkes likedan. Du får en avhengighet for å bli utsjekka.

Tromsøværingen

45 år har gått siden sogningen landet i Tromsø. Han har aldri seriøst vurdert å flytte.

– Det mest spennende samfunnsmedisinske instituttet i Norge ligger her. Jeg har fått tilbud om jobb andre steder, men aldri sett det som fornuftig valg. Når livet her i tillegg kunne kobles med galskapen min – ble jeg værende.

Han har penset samtalen inn på jakt igjen. Han har funnet seg et paradis på Ringvassøya, som han savner hver gang han nevner det.

– Det ville være unaturlig for meg å bo noe annet sted enn Tromsø nå. Det her jeg har det meste av livet mitt.

Litt jobbing skal det fortsatt bli, han har en liten stillingsprosent ved SKDE, og så blir det litt undervisning og et og annet foredrag når han ikke kan si nei.

– Men jeg kommer til å bli mer selektiv på det som jeg sier ja til, påstår han.

Den pensjonerte professoren gleder seg til å kunne prioritere den livslange lidenskapen for friluftsliv og jakt med verdens beste samvittighet.

Det kommer til å bli enda flere fotavtrykk nå. Til fjells.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.