672 dager uten trykksår = norsk rekord

Lungemedisinsk avdeling ved UNN er regjerende "norgesmester" i å unngå trykksår. I nesten to år sammenhengende klarte de å holde avdelingen helt fri for det ekstremt smertefulle problemet.

Avdelingen var blant de første i landet til å ta i bruk verktøy fra den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som startet i 2009. Selveste helsedirektør Bjørn Guldvog karakteriserte tidligere i år innsatsen og resultatene oppnådd av gjengen på Lungemedisinsk mellom 17. januar 2013 og 24. desember 2015 som norgesrekord.

– Det er artig med nasjonal anerkjennelse, men vi konkurrerer ikke med noen, kun med oss selv, sier oversykepleier Carla Fagerli.

trykksår
Avdelingssykepleier Kjell Ivar Bøe. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Norgesrekorden deres lyder på 672 dager. Nå har de nettopp passert 100 dager siden forrige trykksår.

Skal ta 95 prosent

For selv om nesten to år uten trykksår kan tyde på at problemstillingen er utryddet, oppstår de fortsatt. Selv norgesmestere med et svært årvåkent fokus kan bli fintet ut. Det siste registrerte trykksåret ved avdelingen kom på en oppegående pasient, som hver dag var ute og gikk for å motta behandling på en annen avdeling.

– I praksis er det umulig å forebygge alle trykksår, men 95 prosent skal vi klare å ta ved at alle de som gir pleie til pasientene er bevisste og engasjerte, sier avdelingssykepleier Kjell Ivar Bøe.

Han forteller om Bradenskalaen som de definerer risikoen ut fra, snulister som skal krysses av, og jevnt fokus på å sjekke hud på pasienten er nøkkelfaktorer.

– Når du får rutinen inn i fingrene tar det mindre tid å screene for trykksår enn det tar å måle et blodtrykk. Rutinen er lagt inn i pleieplanen, opplyser Carla Fagerli.

Fire timer

Et trykksår kan oppstå på en natt. Fire timer med trykk mot samme sted, og dermed stans i blodsirkulasjonen, er det som skal til før skaden er et faktum. Som regel er trykksår mest av alt svært smertefulle, men de kan i ytterste konsekvens være potensielt dødelige om de blir alvorlige nok. Du kan risikere at vevet under huden dør.

Avdekkes og behandles det ikke tidlig nok kan såret åpne seg, og du kan få en infeksjon i såret. Deretter kan det utvikle seg videre, ved å ødelegge vev innover i kroppen. I ekstreme tilfeller helt inn til skjelettet.

– Hver eneste pasient som skal overnatte på lungemedisinsk blir risikovurdert på trykksår og risikoscreenes på en del andre fokusområder i Pasientsikkerhetsprogrammet som fall, infeksjon i sentralt venekateter og urinveisinfeksjon, forklarer avdelingssykepleieren.

Denne plakaten hjelper de ansatte å holde fokus på de rette tingen for å unngå liggesår. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
I tillegg er samstemming av legemiddellister et eget fokusområde i avdelingens pasientsikkerhetsarbeid. De har også internt blitt belønnet for sitt fokus ved at sykehuset har kjøpt inn flere trykkavlastende overmadrasser.

– Har pasienten veldig høy risiko for trykksår forekommer det at vi låner seng fra intensivavdelingen. Men en god madrass er kun forebyggende, de som pleier pasienten må holde like skarpt fokus på rutinene som vi har innført uansett underlag pasienten ligger på, sier Bøe.

Vil øke fokuset

Han ønsker at risikovurderingen for trykksår gjøres allerede på akuttmottaket. Allerede der kan de oppstå fordi pasienten kan bli liggende i flere timer før de sendes videre. Bøe blir stadig hentet inn som foredragsholder for å dele erfaringene og metodene fra lungemedisinsk avdeling med så mange som mulig.

Selv er avdelingssykepleieren opptatt av å skyve pleiepersonellet fram som de virkelige heltene. Uten deres engasjement for Pasientsikkerhetsprogrammet hadde det ikke vært mulig å oppnå gode resultater. Sykepleier Elisabeth Kjæreng, hjelpepleier Stian Gjerdrum og sykepleier Rut Enfors har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Blant annet sørger de for å oppdatere tavla, som er montert på et godt synlig sted i korridoren, slik at både ansatte og pasienter hele tiden kan følge med på utviklingen og hvor godt avdelingen lykkes med å gi god pleie fra dag til dag.

– Alle ved avdelingen har tatt denne utfordringen på en positiv måte, sier Kjell Ivar Bøe.

Han lover at de ikke vil ta foten av gasspedalen. Konstant fokus er eneste metode for å unngå uønskede pasienthendelser. Åpenheten og det felles fokuset virker også å ha bidratt positivt til arbeidsmiljøet. På vei innover i avdelingen hilser samtlige ansatte på alle som kommer forbi, for å fange opp hvor de er på vei eller om de trenger hjelp. Det er et nytt smil å få rundt hvert eneste hjørne.

– Vi hadde et godt arbeidsmiljø tidligere også, men det er klart at dette også bidrar positivt. Pasientsikkerhetsprogrammet skaper både økt trygghet og økt samhold, sier avdelingssykepleier Bøe.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.