Alltid på vakt med viktige smittevernråd
Her er gjengen som har tilrettelagt, besvart, tilpasset og veiledet. Ikke bare ved UNN sine sykehus, men i noen sammenhenger ut til hele Norge. Smittevernavdelingen har hatt rollen som generaler i kampen mot koronapandemien.
‒ Alt mulig har havnet hos oss, og det har haglet inn med telefoner og e-post med spørsmål om alt fra «Hvordan lage håndsprit?» til «Når kan jeg komme på jobb?». Heldigvis var det noen smartinger her på senteret som tidlig begynte å systematisere rådene vi kunne gi inn i flytskjema. Disse har vi distribuert ut, blant annet på intranettet, forklarer Annelin Lyshoel, seksjonsleder for Smittevernsenteret i UNN.
I flytskjemaene står det stegvis hva som må gjøres i ulike scenario. For eksempel om en ansatt tester positivt eller har vært nærkontakt med en smittet, eventuelt hva som må gjøres om smitten rammer en pasient. Slik kan ledere ved ulike avdelinger ved UNN i både Tromsø, Narvik, Harstad og Longyearbyen navigere trygt etter disse ulike flytskjemaene på egenhånd.
Må gi råd
‒ Kort oppsummert har vi hatt en arbeidsmengde med vedvarende høyt trykk, pluss jevnlige topper for eksempel når det er feil på masker eller annet materiell, eller nye utbrudd. Så må vi være våkne siden det kommer nye retningslinjer fra FHI (Folkehelseinstituttet) nesten daglig. Alt må oppdateres hele tiden, forklarer Lyshoel.
Senteret har også kjent godt på å stå i stormen og stole på seg selv.
‒ I starten fantes det ingen nasjonal veiledning å se til, og fortsatt bruker FHI av og til tid på å beslutte hva som blir riktig. Det er for så vidt greit, vi har kompetansen og dette er faget vårt, forteller regional smittevernoverlege Anne Mette Asfeldt.
Hun er en av i alt tre smittevernoverleger for spesielisthelsetjenesten i hele Nord-Norge. Asfeldt hadde tidligere ansvar for Finnmarkssykehuset, men fikk i fjor rollen som regional smittevernoverlege for Helse Nord. I tillegg er Torni Myrbakk smittevernoverlege ved UNN, mens Gunilla Justad Sundnes har ansvaret ved Nordlandssykehuset, som UNN samarbeider tett med.
Nasjonale videoer
Smittevernsenteret ved UNN har laget instruksjonsvideoer som har blitt brukt nasjonalt. For eksempel om hvordan ta på seg smittevernutstyr på riktig måte.
En stor del av henvendelsene har kommet utenfra, for eksempel fra kommunale fastlegekontor som spesialisthelsetjenesten er rådgiver for.
‒ Hele veien har det også handlet om å fjerne unødvendige tiltak. Overdrevet bruk av beskyttelsesutstyr er uheldig, siden det har vært knapphet på dette og kan øke risiko for feilbruk. Så har vi hele tiden utvikling og endringer vi må følge med på, som for eksempel disse nye muterte og mer smittsomme variantene, sier Myrbakk.
LES OGSÅ: Har snart analysert 200.000 koronatester.
Føre var i januar 2020
Allerede midt i januar i fjor mente Smittevernsenteret ved UNN at nyhetene fra Kina var så foruroligende at de startet arbeidet med å lage retningslinjer. 31. januar kjørte sykehuset sin første beredskapsøvelse på korona ved å øve på mottak av koronapasient i akuttmottaket.
‒ Vi har jo forberedt oss på mange virus som aldri nådde hit eller utviklet seg til en pandemi, og jeg tenkte vel i starten at dette trolig heller ikke kom til å bli noe av. Der kan man vel si at jeg tok litt feil, smiler Myrbakk.
For tvert imot fikk Tromsø Norges første registrerte koronasmittede den 26. februar 2020, da en kvinne kom hjem fra Kina med milde symptomer. Etterpå bare smalt det, og smittevernoverlegene kan konstatere at det nå er gått et helt år siden de har kunnet ta ordentlig fri.
Siden de er så få er de på sett og vis alltid på vakt. Stadig skjer det nye ting, og selv om Smittevernsenteret egentlig bare jobber vanlige hverdager, så har det blitt mange lange kvelder og helger. Nye ting og ikke minst tiltak har hatt en tendens til å inntreffe på søndagskvelder eller i ferier.
‒ Alle de 15 ansatte vi har, både de som er regionalt ansatte, tuberkulosekoordinatorer, smittevernsykepleier for kommunehelsetjenesten, ansatte i prosjektstillinger og UNN sitt eget smittevernpersonell, har stått på gjennom hele året. Vi har også fått inn litt ekstra ressurser, men det finnes ikke så mange smittevernsykepleiere å ta av så det har vært umulig å bare bemanne opp, sier Lyshoel.
Sykehuset har pandemiplaner som er basert på influensa, og det finnes for eksempel også et ebola-planverk. Svineinfluensaen var det som før covid-19-pandemien hadde stresstestet senteret ordentlig. Men dette nye koronaviruset skulle jo som kjent vise seg å spille i en helt annen liga.
Veldig mye nytt
‒ Det har vært veldig mye nytt nå med en ekstrem aggressiv smittesporing, karantene og mange ting vi ikke har drevet med før. Hadde vi kunnet isolert året til kun å se på faglige utfordringer, så har nok dette vært det mest spennende vi har fått jobbe med i hele karrieren. Når det er sagt har vi dyp respekt for alt som dette har medført av negative konsekvenser og tap av liv. I tillegg vet vi hvilken slitasje dette har påført det faste personellet på sykehusene. De har måttet strekke seg lenger enn noensinne for å dekke opp hull i vaktplaner.
‒ Her nord har vi ingen naboby som vi kan hente jordmor eller kirurg fra, slik de har lenger sør. De lange avstandene gjør oss veldig sårbare. Kombinasjonen av karanteneregler og smittespredning, kombinert med stadig strengere innreiseregler for utenlandsk personell gjør at presset på de faste ansatte tidvis har vært ekstremt høyt, konstaterer Anne Mette Asfeldt.
Smittevernsenteret har ikke hatt så mye tid til å reflektere over året som er gått, men kan konstatere paradokset: At vi alle plutselig er opptatt av og snakker om smittevern.
Da pandemien inntok Norge 12. mars i fjor, ble det umiddelbart innført strenge besøksregler ved UNN og øvrige norsk sykehus. Smitte blant ansatte kunne få store konsekvenser for pasientbehandlingen. Fortsatt må vekterne ved UNNs sykehus stoppe alle besøkende og stille kontrollspørsmål om sykdomstegn og reiseaktivitet.
‒ Her har vi i alle år jobbet med kampanjer for noe så enkelt som å folk til å sprite hendene. Det føltes helt surrealistisk å tusle gjennom Oslo Sentralstasjon, og jevnlig få påminnelser om smittevern over høyttaleranlegget, forteller Myrbakk.
‒ Så er det en viktig erfaring at de enkleste tiltakene er de mest effektive. Med en gang du begynner å legge på litt ekstra, blir det enklere å gjøre det feil, påpeker hun.
Det å bruke munnbind riktig, og ikke minst kvitte seg med det på en forsvarlig måte, er det mange som sliter med.
‒ Å holde avstand er det mest effektive tiltaket!
Varig fokus?
Ekspertene håper en konsekvens av pandemien blir at vi alle får et mer bevisst forhold til smittevern. På at vi må holde oss hjemme når vi er syke, og være flinke til å vaske hendene og bruke håndsprit.
‒ Spesielt helsearbeidere er vant til å tøye grensene selv om de er syke, for å tette hull i vaktplanen. Men er det verdt å få inn en som er litt syk til å ta vakta, hvis vedkommende smitter og slår ut fire andre i staben neste uke? Slike vurderinger tror jeg vi blir nødt å tenke nøyere gjennom, sier Lyshoel.
LES OGSÅ: Testing av ansatte hindrer smitte internt.
Også på Smittevernsenteret har det vært lavere sykefravær på grunn av alle smitteverntiltakene. Vanlig influensavirus eller det fryktede noroviruset har nesten forsvunnet etter at koronatiltakene kom.
‒ Vi har dårlig samvittighet for alt vi ikke har klart å ha fokus på det siste året, for eksempel forebygging av postoperative sykehusinfeksjoner. Pandemien har tatt all vår kapasitet, og ennå må vi nok stå i dette en god stund, til flere vaksiner er på plass, mener Myrbakk.
Senteret har nå en sentral rolle i å organisere vaksineringen. Per dato er rundt 40 prosent av de ansatte ved UNN Narvik og UNN Harstad vaksinert, mens 20 prosent har fått vaksine ved UNN Tromsø.
I MORGEN: Slik endret hverdagen seg for ambulansetjenesten og akuttmottaket.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
