Takket være gave fra en anonym giver, samt Norske kvinners sanitetsforening i Harstad, har sykehuset kunnet investere i en morcellator. Dermed kan operasjoner som fjerner hele eller deler av livmoren, utføres med kikkhullskirurgi.

– Hver fjerde kvinne har et større eller mindre blødningsproblem. For å løse problemet prøves selvsagt enklere metoder først, som for eksempel hormonspiral. Nytter ikke det, kan vi fjerne den delen av livmor som gir blødninger eller er forstørret på grunn av muskelknuter, eventuelt hele livmoren, forklarer overlege Roald Lorentzen ved Kvinne- og fødeposten på UNN Harstad.

Ved å ta i bruk metoden med morcellator, kan gynekologene ved UNN Harstad fjerne en stor livmor på opp til omtrent 1,5 kilo, kun ved hjelp av kikkhullsteknikk.

– I forhold til åpen kirurgi betyr dette at pasienten får kortere liggetid, mindre smerte, kortere sykemelding, og kan ta opp samlivet igjen mye kjappere, sier Lorentzen.

Sammenliknet med åpen kirurgi, medfører metoden mindre fare for komplikasjoner som for eksempel sammenvoksinger i magen.

Jobber for kvinnene

– Harstad Sanitetsforening har som formål å bedre kvinners livsvilkår. Denne morcellatoren er anskaffet for å gi kvinner i Harstad et alternativ til åpen kirurgi, sier leder av foreningen Trine Steien.

Problemene som sykehuset nå kan løse ved hjelp av kikkhullskirurgi, rammer som regel voksne kvinner som er ferdig med barnefødsler. Utstyret kostet 65.000 kroner og er i hovedsak skaffet til veie med penger som ble gitt foreningen av en anonym giver, og øremerket til dette formålet.

– Så har foreningen lagt til det resterende beløpet som utstyret kostet. I praksis for oss tilsvarte det salg av 340 fastelavnsris, smiler Steien.

Årlig produserer og selger foreningen rundt 300 slike ris i Harstad.

Gir raskere oppstart

Overlege Lorentzen er svært takknemlig for sanitetskvinnenes innsats, og for at frivillige bidrar for sykehuset.

– Jeg må virkelig få takke sanitetsforeningen som stiller opp og hjelper oss å få denne metoden i gang i Harstad. På sikt ville utstyret trolig blitt anskaffet uansett, men det ville tatt betydelig mer tid, bemerker overlegen.

Trine Steien mener denne gaven og det øvrige arbeidet de gjør, beviser at aktive sanitetsforeninger fortsatt er viktig for det norske samfunnet. Mange forbinder sanitetskvinnene med pensjonister og fastelavnsris.

– Dette er en viktig del av foreningen, men vi er så mye mer som kanskje ikke er allmenn kjent, sier Steien.

Hun er opptatt av å formidle bredden i det foreningen gjør og oppfordrer til å gå inn på sanitetskvinnene.no for å lese mer om de ulike sakene deres. Hun mener det alltid vil finnes mange roller i samfunnet som må løses av frivillige. Selv meldte hun seg inn for å bli kjent med nye folk, og for å yte meningsfull innsats for sine medmennesker.

Bidrar til forskning

– Vi jobber blant annet for å fremme forskning på de «usexy» kvinnesykdommene, som ikke får forskningsmidler så mange andre steder, og bidrar her med betydelige beløp. Samtidig har det å begrense vold mot kvinner, vært vår kampsak siden 2012. Vårt engasjement følger samfunnsutviklingen forøvrig, sier Steien.

To ganger i måneden inviterer foreningen innvandrerkvinner til en møteplass de kaller Språkvenn. Målet er å gi de som deltar et uformelt treffpunkt sammen med norske kvinner, der de kan utvide nettverket sitt og praktisere norsk.

– En av dem sa til meg «Du er den første norske jeg snakker med som ikke får betalt for det.» Det forteller litt om hvor stor utfordring det er for innvandrere å klare å lære norsk fort og bli en del av det norske samfunnet, sier Steien.

Hun mener vanlige medmennesker og frivillighet er spesielt viktig for denne gruppen, og ser at det offentlige hjelpeapparatet langt fra kan løse alt. Harstad Sanitetsforening har cirka 120 medlemmer, som bidrar aktivt når de kan.

– Vi trenger alltid flere som ønsker å engasjere seg litt i samfunnet rundt seg. Hvor mye du deltar er helt opp til deg, forsikrer Steien.

Nytt barselprosjekt

Harstad Sanitetsforening har nylig startet et nytt prosjekt rettet mot kvinner i barsel. Bakgrunnen er i korte trekk at fødeavdelingen i Harstad kontaktet foreningen for å høre om de hadde tilbud ala husmorvikar. Avdelingen meldte at de skrev ut flere kvinner fra UNN etter fødsel som trengte hjelp, men som ikke var hjelpetrengende nok til å kunne få hjelp fra det offentlige.

– Det kan for eksempel være familier hvor et eller flere medlemmer har kronisk sykdom, at familien har lite nettverk, eller at de får flerlinger. Vi dannet dermed Sanitetens Barselhjelp der vi har et nettverk av frivillige kvinner som kan stille opp noen timer for å hjelpe de som trenger det, forteller Trine Steien, leder i Harstad Sanitetsforening.

Hun presiserer at Sanitetens barselhjelp ikke tilbyr helsehjelp, kun praktisk hjelp i hverdagen.

– Prosjektet er helt i startgropen så det er ikke så kjent enda. Vi har fått noen henvendelser fra mødre, men jeg tror fortsatt terskelen for å ta kontakt og be om hjelp er veldig høy, sier Steien.

Det håper hun endrer seg. Foreningen har mange som ønsker å gi de som trenger det en hjelpende hånd gjennom barseltiden.