Torni Myrbakk og Dag S. Halvorsen

Smittevernoverlege Torni Myrbakk og infeksjonsmedisiner Dag S. Halvorsen gleder seg over at antibiotikabruken er på vikende front i UNN. Målet er at legene skal skrive ut mest mulig smalspektret og målrettet antibiotika, for eksempel Benzylpenicillin og Gensumycin som er standardkur mot sepsis, eller blodforgiftning som det heter på folkemunne. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Antibiotikabruken på vei ned

Torni Myrbakk og Dag S. Halvorsen
Les mer
Smittevernoverlege Torni Myrbakk og infeksjonsmedisiner Dag S. Halvorsen gleder seg over at antibiotikabruken er på vikende front i UNN. Målet er at legene skal skrive ut mest mulig smalspektret og målrettet antibiotika, for eksempel Benzylpenicillin og Gensumycin som er standardkur mot sepsis, eller blodforgiftning som det heter på folkemunne. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Tallene for 2014 er klare. Vi bruker mindre antibiotika enn før på UNN. Det er godt nytt for kommende generasjoner.

Avdeling for smittevern og mikrobiologi har hvert år siden 2011 gitt ut rapporten ”Pest eller kolera”, som gir en oversikt over hvor mye antibiotika som brukes av 22 somatiske avdelinger i UNN. Nå er den siste i rekken ferdig, og den viser altså en god tendens.

– UNN har lenge vært kjent for å bruke mye antibiotika, men vår årlige statistikk viser at vi nå bruker mindre bredspektrede midler enn før. Faktisk lå vi i fjor 20 prosent lavere enn i 2011, forteller smittevernoverlege Torni Myrbakk til Pingvinavisa.

Sosialt legemiddel

Problemet med høy antibiotikabruk er nemlig at det er et såkalt ”sosialt legemiddel”. Det betyr at bruk hos en pasient kan få konsekvenser hos den neste pasienten.  Mye bruk av antibiotika gjør at bakteriene kan utvikle motstandskraft – eller resistens – mot medisinen. Da kan vi ikke lengre bruke akkurat de legemidlene, og det vil ha store konsekvenser for pasientbehandlingen fordi vi mister muligheten til å behandle infeksjoner.

– Hvis vi ikke klarer å redusere bruken av antibiotika kan vi komme inn i en post-antibiotisk æra. Vi vil ikke lenger ha virksomme antibiotika å bruke. Det vil ha store konsekvenser for både avansert kreftbehandling, intensivmedisin og protesekirurgi, for å nevne noen områder.

Les også: Antibiotikaresistens er en tikkende bombe

Unge leger er flinkere

Det er altså et dystert bilde smittevernoverlegen tegner av den medisinske fremtiden for helsevesenet om vi ikke skjerper oss. Men hva er det som gjør at vi nå kan se lys i tunnelen, i alle fall i Norge?

– Det har vært langt større fokus på dette problemet de siste årene, i tillegg til at vi har fått nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk. Det er veldig bra. På UNN har dessuten fagmiljøet rundt infeksjonsmedisin bygget seg kraftig opp de siste årene, og de er veldig på hugget med å veilede de andre fagmiljøene i riktig bruk av antibiotika, avhengig av hvilken infeksjon det er snakk om.

Men det er også en annen grunn til at arbeidet bærer frukter. Det er nemlig femtidens helsepersonell som virker mest bevisste på at antibiotikabruken ikke skal overdrives.

– Undersøkelser tyder på at yngre leger er flinkere til å foreskrive smalspektret antibiotika og følge retningslinjene enn det eldre leger er. Så de yngre viser vei, avslutter Myrbakk.

Les også: – Antibiotikabruken må ned (NRK)

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.