Åpnet senfølgeklinikk for covid-pasienter
Bjørn Strømsnes (83) overlevde covid-19, men kjempet lenge for livet på intensivavdelingen ved UNN, hvor han var innlagt i seks lange uker. Fortsatt preges Bjørn av sykdommen hver dag, og er en av de som trenger hjelp fra UNN sin nye Covid senfølgeklinikk.
‒ Tverrfagligheten vi har her er vårt viktigste tilbud til pasienter som Bjørn. Både forskning og erfaring fra andre senfølgeklinikker her til lands og i Norden viser at disse pasientene sliter med sammensatte problemstillinger som krever ulike angrepsvinkler, sier overlege Maja Wilhelmsen ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved UNN.
‒ Jeg er glad for at vi nå er lovet ekstra ressurser til en psykolog og en fysioterapeut som skal bidra i å bygge opp tilbudet. I tillegg har vi fått på plass et viktig samarbeid med lungeavdelingen her på UNN, forteller Wilhelmsen.
Snorklipping og kake
‒ Foreløpig har vi bare åtte pasienter tilknyttet senfølgeklinikken, men vi regner med at vi får mange flere etter hvert som tilbudet blir kjent ute i kommunene. Jeg håper virkelig at vi kan hjelpe de som kommer hit med å få bedre livskvalitet, sa direktøren.
Pasient Bjørn Strømsnes er ferdig utredet av senfølgeklinikken, og har fått tilbud om et rehabiliteringsopphold ved LHL Gardermoen.
‒ De skal vel prøve å trene meg opp igjen, humrer han.
Han gleder seg til å kunne ta tilbake litt mer av det livet han hadde før. I sommer har ikke den tidligere sjømannen klart å komme seg på sjøen. Det meste har vært tungt. Ennå er han tungpustet, og det skal ikke så mye anstrengelse til før han må hvile seg. Dette håper han skal bli bedre nå når han får litt mer hjelp.
‒ Slike rehabiliteringsopphold vil være riktig for noen pasienter, og vi har ulike senter rundt om i landet ‒ også her i Tromsø ‒ som tilbyr dette, påpeker Maja Wilhelmsen.
Strømsnes forteller at det tok en uke fra han fikk påvist covid til han ble innlagt ved UNN.
‒ De var nå redd for at jeg ikke skulle overleve det her, både legene og døtrene mine. Selv tenkte jeg ikke så mye over akkurat det mens det sto på. Jeg konsentrerte meg først og fremst om å få puste inn i den oksygenmaska jeg hadde.
Historien om Bjørn ble første gang fortalt i vår podkast «Sykehuset». Hør episoden her.
I alt syv personer i Strømsnes sin familie ble smittet i utbruddet rundt påsketider. Ingen av de andre har fått alvorlige senfølger, men en av dem har fortsatt ikke fått smaks- og luktesansen tilbake.
Spennende nybrottsfelt
Det er bare halvannet år siden UNN påviste det aller første tilfellet av covid-19 i Norge. Både forsknings- og erfaringsgrunnlaget knyttet til sykdommen er spinkelt, og ennå er det mye som de som skal jobbe med feltet ikke kan svare på.
‒ Jeg håper at muligheten til å få bygge opp dette nye fagfeltet vil få flere til å søke seg til vår avdeling, sier leder for fysikalsk medisinsk poliklinikk og ambulant rehabiliteringsteam ved UNN, Eva Grønning.
Klinikksjef Karl Ivar Lorentzen ved Nevro-, ortopedi-, og rehabiliteringsklinikken og seksjonsleder Disa Håkstad ved fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk seksjon bekrefter at det periodevis er utfordrende å få tak i fagfolk til avdelingen. De håper en slik ny satsing vil virke attraktivt for hele seksjonen.
‒ Alt er i startfasen akkurat nå, og vi vet ikke helt hvor denne veien tar oss, men vår poliklinikk har mye erfaring med pasienter som trenger tverrfaglige ressurser. Vi har også erfaring med å bygge opp et tilsvarende tilbud for CFS/ME-pasienter, forteller Grønning.
Ulike plager
Noen av de typiske senfølgene ved covid-sykdom er hodepine, hjernetåke/kognitive vansker, utmattelse/fatigue, angst og pustevansker. De pasientene som er så plaget at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten har problemer som påvirker dem kraftig i hverdagen, noe som for eksempel gjør at de sliter med å stå i jobb.
‒ Foreløpig er de fleste av dem som får slike senfølger, pasienter som har hatt alvorlige eller kompliserte sykdomsforløp knyttet til covid. De fleste av dem er også godt voksne, opplyser Wilhelmsen.
Hva slags senfølger covidsmitte vil ha for yngre pasienter, ungdom og eventuelt barn, er det foreløpig ingen som kan si så mye om.
‒ Vi har god dialog med de andre senfølgeklinikkene som er etablert i Norge, hvor vi deler kunnskap og klinisk erfaring. Pluss at jeg bruker både arbeids- og fritid på å lese meg opp på det som måtte publiseres av forskning, smiler Maja Wilhelmsen, som ser fram til å få det nye tilbudet ordentlig på plass.
I utgangspunktet skal det etableres minst én slik senfølgeklinikk i hver helseregion, men dette vil selvsagt avhenge av hvor stort behovet for slik oppfølging blir.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.