Helsedirektoratet støtter et prosjekt ved UNN hvor egne jobbspesialister er en del av ruspoliklinikkens behandlingsteam. Fra venstre: Enhetsleder Aud Rørvik, jobbspesialist Svein Åsheim-Olsen, jobbspesialist Grethe Vågenes og metodeveileder fra NAV, Therese Møller Martinsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Arbeid som medisin for rusmisbrukere

Helsedirektoratet støtter et prosjekt ved UNN hvor egne jobbspesialister er en del av ruspoliklinikkens behandlingsteam. Fra venstre: Enhetsleder Aud Rørvik, jobbspesialist Svein Åsheim-Olsen, jobbspesialist Grethe Vågenes og metodeveileder fra NAV, Therese Møller Martinsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

UNNs nye jobbspesialister hjelper pasienter som er under rusbehandling med å komme seg ut i arbeid og holde seg rusfrie.

Hvis jobbspesialistene i IPS (individuell jobbstøtte) lykkes med å lage en perfekt kobling mellom pasientens ønsker og erfaringer – og arbeidsgivers behov – får pasienten et nytt liv og arbeidsgiveren ny arbeidskraft.

- Vi har kandidater med kompetanse, ferdigheter og motivasjon, fastslår jobbspesialist Grethe Vågenes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

IPS er annerledes enn andre tiltak, fordi målet fra oppstart er lønnet jobb og ikke en praksisplass. Derfor jobbes det aktivt også med arbeidsgiver, for å oppnå gode relasjoner.

‒ Arbeidsgiver må oppleve at de mottar en ressurs i form av en motivert og dyktig ansatt, sier jobbspesialist Grethe Vågenes ved UNN.

Prøveprosjekt

Arbeidet med IPS og jobbspesialister er ikke ny. NAV har hatt jobbspesialister lenge. Det nye i dette prøveprosjektet, som Helsedirektoratet finansierer ved UNN, er at to ansatte ved ruspoliklinikken til UNN Tromsø gjør jobben.

De innleder kontakt med arbeidsgiverne ut fra hvilke jobbønsker og kvalifikasjoner pasientene deres sitter med. I tillegg inngår de i den enkelte pasients behandlingsteam på ruspoliklinikken, og er klinikkens konstante ambassadører for at arbeid er den beste medisin!

Jobbsøking og oppstart i ordinær jobb pågår parallelt med pasientens rusbehandling.

‒ Tidligere har tenkingen vært å behandle først, og så søke arbeid. Pasienten måtte ha stabil rusmestring over tid før det var aktuelt å søke jobb. Det var også fordi vi ikke trodde noen av arbeidsgiverne ville ta imot kandidatene tidligere enn det. Slik er det ikke. Over de siste 5-10 årene har tenkningen endret seg, og vi har visst lenge at arbeid henger sammen med god helse og det å klare å holde seg rusfri, sier Aud Rørvik, som er enhetsleder ved ruspoliklinikken.

‒ Ved siden av det å delta i samfunnet gjennom arbeidslivet, vet vi at lønn motiverer sammen med målet om å kunne klare seg selv, sier hun.

Ser muligheter

Grethe Vågenes og Svein Åsheim-Olsen har jobbet som jobbspesialister siden juni i fjor. De to har henholdsvis 100 og 60 prosent stilling. De medgir at det var ekstra spennende å skulle ut å promotere sine jobbkandidater i en tid hvor koronapandemien skapte historisk høy arbeidsledighet i hele landet.

‒ Det har gått overraskende greit, tross koronaen. Selvsagt er det mange bedrifter som har mer enn nok med å holde i gang de som allerede er ansatt akkurat nå, men det finnes som regel alltid noen som har eller ser en mulighet. Mange arbeidsgivere ønsker å delta i dette fordi de kjenner på et samfunnsansvar, forklarer Åsheim-Olsen.

Therese Møller Martinsen er jobbspesialist og metodeveileder på NAV. Hun bistår UNN i det nye prosjektet. Bak enhetsleder Aud Rørvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De har ikke regnet på det, men for hver person som de får ut i varig arbeid spares samfunnet for store summer. Sjansen for tilbakefall er selvsagt alltid til stede, men sannsynligheten for å mislykkes er mindre om du får en jobb du trives i.

40 prosent utlyses ikke

‒ Ifølge NAV er det så mange som 40 prosent av stillingene i det ordinære arbeidsmarkedet som aldri blir utlyst. Det er ofte disse jobbene vi er på jakt etter. Vi har kandidater med kompetanse og ferdigheter, og bedriftene har ulike behov, forklarer Vågenes.

Jobbspesialistene nyter godt av samarbeidet med NAV og Therese Møller Martinsen. Hun jobber som jobbspesialist og metodeveileder på NAV, og de to jobbspesialistene i UNN har fått tilgang til hele «verktøykassen» på NAV ved å ha en såkalt 0-prosentstilling der.

‒ Therese og NAV er en viktig støtte for oss. Både for å lære og å følge metoden, men også for å se mulighetene. Det er flere tusen mulige arbeidsgivere i Tromsø og omegn som vi jobber for å bli bedre kjent med, vårt eget UNN inkludert i dette, sier Åsheim-Olsen.

Kun Tromsø foreløpig

En av forutsetningene for suksess er at det geografisk er nært mellom pasient, behandler, jobbspesialist og arbeidssted. Dette fordi jobbspesialisten følger veldig tett opp der det trengs ute på arbeidsplassen, og deltar i behandlingsteamene inne på Russeksjon Tromsø. I noen tilfeller deltar jobbspesialisten sammen med jobbsøkeren på arbeidsplassen i den første tiden.

Pasienten og bedriften får oppfølging som er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset.

‒ Akkurat hvor åpen pasienten skal være i møtet med arbeidsplassen er opp til den enkelte å avgjøre, men vi anbefaler en viss grad av åpenhet. Det gjør det som regel enklere for alle parter, sier Rørvik.

‒ Det er trygt å slippe å skjule problemet sitt for sin arbeidsgiver, og mange arbeidsgivere setter stor pris på åpenheten. Da er det også lettere å gjøre tilrettelegginger dersom det er behov for det, sier Martinsen.

Svein Åsheim Olsen er jobbspesialist ved UNN. Han mener mange rusmisbrukere ønsker å delta i prosjektet fordi de kjenner på et samfunnsansvar. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Bidrar til trygghet

Hun opplyser at det er veldig individuelt hvor lenge jobbspesialisten er involvert. Hvis pasienten i starten får korte vikariat, kan de følge dem i flere arbeidsforhold.

‒ Mange starter i en mindre stillingsprosent som kan øke etter hvert. Vi er der til de er ordentlig trygge i den nye rollen sin, både faglig og sosialt, sier Martinsen.

Jobbspesialisten skal tilbringe minst 65 prosent av arbeidstiden sin ute hos arbeidsgivere, og vil til enhver tid ha mellom 12 og 20 pasienter under oppfølging.

‒ Vi har solid dokumentasjon på at dette virker. Metoden er evidensbasert og det er forsket mye på dette, sier Åsheim-Olsen.

Det eneste kriteriet som ruspasientene må oppfylle for å få hjelp via IPS, er at de er over 18 og har lyst til å jobbe.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: