Her skal det foregå avansert utvikling av legemidler

Avdelingsleder for den nye PET-senteret, Rune Sundset, har nå begynt å rekruttere høykvalifisert personell som blant annet skal produsere radioaktive legemidler ved UNN – i samarbeid med Sykehusapotek Nord og UiT, Norges arktiske universitet.

pet_kulvert
Tunnelen mellom PET-senteret og resten av UNN er i ferd med å bli bygget. Enn så lange kan man se den massive betongen som skal beskytte mot stråling fra den radioaktive legemiddelproduksjonsenheten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Radiograf Kent Aleksander Johansen viser fram hvordan PET/CT-scanneren legger bildene presist over hverandre og avslører sykdom. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
pet
Her er det eksisterende PET-senteret ved UNN. Trond Mohn ga denne maskinen og en container som den kan stå i, i gave til UNN i 2011. Totalt 50 millioner kroner. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Bygningen som er under bygging ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Breivika kommer til å bli Nord-Norges mest avanserte. Arbeidet med tunnelen som skal gå under bakken mellom det nye PET-senteret og resten av UNN, eksponerer noe av den massive betongen i kjelleren. To meter tykke betongvegger med bittesmå tunneler som kan frakte radioaktiv medisin rett ut til pasienten, er blant det som er støpt allerede.

Ellers er det kommende PET-senteret fortsatt bare betongsøyler og reisverk. I mars forventer byggeledelsen å passere milepælen lukket bygg, og allerede neste høst forventer Rune Sundset å kunne flytte inn for å begynne å forberede oppstart av klinisk prøvedrift den 1. februar 2018.

Drømmejobb

– Dette er drømmejobben, sukker avdelingslederen oppriktig.

Som spesialist i nukleærmedisin er dette noe han har drømt om lenge. Når så gaven fra Trond Mohn på 100 millioner kom og finansierte en femtedel av kostnadene til PET-senteret, og han i tillegg vet at UNN og UiT med dette vil representere det fremste som finnes på området i Norge. Da er det lov å være litt forventningsfull – og stolt.

– Mange ser til Tromsø akkurat nå. Vi flytter definitivt tyngdepunktet for nukleærmedisin nordover, sier han.

PET-senteret ble etablert som egen avdeling med Sundset som leder med virkning fra 1. september i år. I dag finnes det 15 ansatte som arbeider med pasientnær nukleærmedisin, syv fysikere som utgjør et kompetansesenter for diagnostisk fysikk med ansvar for hele regionen, samt tre forskere som utgjør felles kjernefasilitet mellom UiT og UNN for dyre-PET. Når Sundset er ferdig med rekrutteringen i år 2020, skal han ha fått inn høyspesialisert fagkompetanse i omlag dobbelt så mange årsverk som i dag.

Nye fagområder

– Vi begynner nå med å rekruttere en radiokjemiker og en kjernefysiker. Ingen av disse to yrkesgruppene har vi ved sykehuset fra før. Årsaken til at vi må ha disse på plass allerede nå er at de skal delta i oppbyggingen av den radioaktive legemiddelproduksjonen ved sykehuset sammen med sykehusapoteket. UNN vil ha ansvaret for produksjon av den radioaktive substansen av legemidlet, mens sykehusapoteket vil ha ansvaret for å kople radioaktiviteten til et såkalt bærermolekyl, forklarer Sundset.

Radioaktive legemidler brukes blant annet for å lokalisere kreft og infeksjoner, samt ved nevrologiske og hjertemedisinske sykdomsutredninger. Radioaktiviteten koples til bærermolekyler som er i stand til å lokalisere kreftceller. Det radioaktive legemidlet injiseres i kroppen, leter opp kreftceller og får området som er rammet av sykdom til å lyse kraftig på bildet fra PET-scanneren.

– Hvorfor er det nødvendig å produsere denne medisinen ved UNN?

– Det handler om halveringstid. Enkelte av disse medisinene har en halveringstid på bare to minutter. Det betyr at vi ikke rekker å se det vi leter etter om den produseres lenger unna. På grunn av kort halveringstid har vi tidligere sendt pasienter sørover hvor den radioaktive medisinen har vært produsert. Radioaktiv legemiddelproduksjon med tilhørende undersøkelser blir et helt nytt tilbud i UNN. PET-senteret har ansvar for å tilby denne tjenesten til hele vår nordlige helseregion, fastslår Sundset.

Også pasienter med hjerte-/karlidelser, demens eller Alzheimer tilbys diagnostikk med radioaktiv medisin, som får stadig flere bruksområder.

Vil dekke behovet

I dag scannes årlig cirka 500 pasienter i PET-scanneren ved UNN, også den for øvrig donert til sykehuset av Trond Mohn. Kunnskapssenteret har anslått at det egentlige behovet for slike scanninger i nord er på over 2.500.

– Vi øker nå tilbudet jevnt. Neste år håper vi å passere 700 undersøkelser. Når det nye PET-senteret er ferdig er vår ambisjon at vi skal kunne gi et tilbud til alle i Helse Nord som trenger det.

PET-senteret skal være i mål med sin organisasjonsutviklingsprosess før 1. desember i år. Da skal det foreligge planer for hvordan driften av det kommende PET-senteret skal foregå, både når det gjelder klinisk pasientbehandling og forskning.

Forskning

Dette er PET:

* Positron emisjons tomografi (PET eller PET-scan) er en diagnostisk undersøkelse som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner.

* Oftest brukes PET til å påvise kreftsykdom, foreta stadieinndeling av kreft og til å undersøke virkningene av kreftbehandlingen på kreftvevet. Mens andre bildemetoder som røntgen, CT og MR kun viser bilder av «utseendet» til en kreftsvulst, kan PET vise om svulsten er aktiv eller inaktiv – det vil si skille arrvev fra aktivt svulstvev.

* Kunnskapen PET gir kan være avgjørende for den videre behandlingen av en pasient.

(Kilde: Norsk Helseinformatikk)

– I det nye PET-senteret får vi en unik kobling mellom UNN og UiT. Senteret vil ha likeverdig fokus på henholdsvis forskning og klinisk virksomhet. En topp moderne preklinisk PET-skanner og en preklinisk strålemaskin, som blant annet kan undersøke og behandle krefttumorer hos mus og rotter, inngår i felles kjernefasilitet mellom sykehuset og universitetet. PET-senterets forskningsavdeling blir koblet direkte opp mot dyreavdelingen ved UiT. Dyrebarrieren er flyttet inn på PET-senteret slik at forskerne kan frakte forsøksdyrene til og fra undersøkelser i senteret, forteller Sundset.

Det arbeides nå med en søknad til Tromsø Forskningsstiftelse, som for øvrig også Mohn har bevilget penger til. Her søkes det om å øke antallet driftspersonell på forskningssiden i det nye PET-senteret. I dag finnes det tre. Målet er å øke den faste bemanningen med ytterligere åtte, samt midler til midlertidige stipendiater og gjesteforskere også fra utlandet.

– Det blir spennende å rekruttere fagfolk til alt dette. Noe av den kompetansen vi leter etter er så smal at det ikke finnes så mange som har den, og det er svært få med særlig erfaring i å bygge opp noe helt nytt. Det blir spennende å se responsen, men jeg håper den blir god. Vi har allerede hatt flere som har tatt kontakt for å forhøre seg om mulighetene, sier avdelingslederen ved PET-senteret på UNN.

LES OGSÅ: Trond Mohn støpte ned grunnsteinen – i betong den også!

Dette er PET:

* Positron emisjons tomografi (PET eller PET-scan) er en diagnostisk undersøkelse som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev gjennom påvisning av positroner.

* Oftest brukes PET til å påvise kreftsykdom, foreta stadieinndeling av kreft og til å undersøke virkningene av kreftbehandlingen på kreftvevet. Mens andre bildemetoder som røntgen, CT og MR kun viser bilder av «utseendet» til en kreftsvulst, kan PET vise om svulsten er aktiv eller inaktiv – det vil si skille arrvev fra aktivt svulstvev.

* Kunnskapen PET gir kan være avgjørende for den videre behandlingen av en pasient.

(Kilde: Norsk Helseinformatikk)

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.