Avdekker fare for hjerneslag

Hver eneste uke henviser Tromsøundersøkelsen pasienter direkte til UNN på grunn av at de oppdager plakk i halspulsårene til tromsøværingene som deltar i forskning. Det å bidra til forskning kan med andre ord være direkte livreddende.

I det Pingvinavisa er innom Tromsøundersøkelsen er om lag 620 halspulsårer undersøkt. Blant den middelaldrende og eldre delen av befolkningen, de som er fra 55 år og oppover, har ca fire prosent plakk som er så store at de kan kalles innsnevring (stenose). Disse henvises til UNN for videre oppfølging.​

Sykepleier Ellen Veiåker utfører ultralydundersøkelsene, som tar mellom 15 og 30 minutter per pasient, avhengig av hvor mange bilder hun tar. Ved hjelp av ultralydapparatet åpner hun et lite «vindu» inn til kroppens mest sentrale blodårer og får da noen svar på hvordan det står til. Hun måler tykkelsen på karveggen på en av hovedpulsårene som går til hjernen, og leter også etter plakk eller innsnevringer i åren. Dette er uregelmessigheter som medfører økt risiko for hjerneslag.

Mens innsnevringer i blodårene er relativt uvanlig, er plakk relativt vanlig i aldersgruppen 55-64 år. Her har tidligere Tromsøundersøkelser funnet plakk hos 52 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen.

1.200 deltatt i alle

Den pågående undersøkelsen er den syvende i rekken, og Tromsøundersøkelsen kunne i 2014 feire sitt 40-årsjubileum. 1.200 innbyggere har deltatt på samtlige syv undersøkelser, 40.000 har deltatt minst én gang og deres data er gull verdt for forskerne.

– Dette er en unik studie på verdensbasis. Bare i denne runden er det 54 ulike forskningsprosjekt som er med, men i løpet av alle årene er det for eksempel produsert 105 doktorgrader på forskningsmaterialet – bare i Tromsø. Akkurat nå pågår det 65 nye doktoravhandlinger basert på våre data, opplyser Heidi Johansen som er prosjektleder for Tromsøundersøkelsen.

– Materialet herfra brukes av forskere over hele verden.

Stor verdi for UNN

UNN har spesielt god nytte av Tromsøundersøkelsen, både fordi mange av de ansatte bruker den som basis for sin forskning, og fordi legene som forsker i Tromsøundersøkelsen tar med seg sin kunnskap tilbake til sykehuset.

– Det er ingen overdrivelse å si at Tromsøundersøkelsen faktisk bidrar til enda bedre pasientbehandling ved UNN, sier Johansen.

Bare i år gjøres 11 spesialundersøkelser. Ved siden av ultralyd av halspulsåren, gjøres ultralyd på hjertet, her undersøkes lungefunksjon, beintetthet, øyetrykk og andre øyeundersøkelser, tannhelse og mye mer. For eksempel gjøres det også en objektiv måling av fysisk aktivitet. 10.000 personer får en måler hengende på seg i åtte døgn som registrerer all aktivitet. Resultatene holdes opp mot det innbyggerne rapporterer i spørreskjema.

Vil ha flere menn

For innbyggerne i Tromsø er undersøkelsen et ekstra helsetilbud. Alle får temperatursjekk på egen helsetilstand, og tilbakemelding på en del av prøvene som blir tatt. Enkelte får råd om å følge opp spesielle funn med fastlegen eller sykehuset.

Johansen vet at Tromsøundersøkelsen fanger opp en god del av de som ellers ikke går til lege, men likevel er det lavest deltakelse i undersøkelsen blant dem som generelt forsøker å unngå legebesøk.

– Menn mellom 40 og 55 år er gruppen som er dårligst til å delta i Tromsøundersøkelsen. Det er synd, både fordi denne gruppen generelt er blant de som sjelden går til legen, og fordi det er en del viktig forskning som vi gjerne skulle hatt dem med i. For eksempel forskning på prostatakreft, sier Johansen.

Stor logistikkoperasjon

Hver fjortende dag går det ut nye innkallinger til deltakere. Samtlige innbyggere i Tromsø over 40 år kommer til å bli innkalt. Alle trekkes vilkårlig ut fra databasen, hvilket innebærer at ektepar kan bli innkalt på helt ulike tidspunkt.

– Så lenge de fleste kommer på det tidspunktet vi innkaller til går dette greit unna. Vi har en meget åpen invitasjon som gjør at folk egentlig kan droppe innom oss når de selv har tid. Det kan føre til press og venting på våre prøvestasjoner om mange gjør det slik, men så langt har vi greid å ta unna. Frykten vår er at vi skal bli nødt til å avvise noen hvis for mange venter lenge med å komme.

Innflyttere som ikke har deltatt tidligere er ved siden av menn i 40-50-årene de som er dårligst til å delta.

– Det bunner kanskje om kunnskap og eierskap til Tromsøundersøkelsen. Vi er svært takknemlig for at undersøkelsen nå er så godt innarbeidet, og at tromsøværinger generelt synes det er viktig å bidra til forskningen, sier Heidi Johansen.

Tromsøundersøkelse nummer syv avsluttes i oktober 2016, og har denne uken også sikret finansieringen.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.