Hver eneste uke jobber ansatte ved røntgenavdelingen på UNN Tromsø ekstra for at Tromsøundersøkelsen skal få gjennomført forskning på blodårene i hjernen. Radiolog Liv-Hege Johnsen tar doktorgrad på prosjektet, som innebærer MR av 2.000 tromsøværinger.

– Se! Er det ikke fantastisk vakkert?

Liv-Hege Johnsen titter henført på dataskjermen sin. På blodårene som strekker seg som spirer opp gjennom hjernen hun ser på. Etter å ha konvertert noen av de 1.000 bildene som er tatt i MR-maskinen til en 3D-visning, kan hun granske blodårene fra alle kanter. Her ser hun raskt om det er en blodåre som ikke ser normal ut.

– Ukentlig gjennomgår jeg bildene som tas, på jakt etter avvik. Da gjør jeg en vanlig klinisk vurdering, og henviser videre om jeg finner noe unormalt. Selve forskningen på dette materialet er ikke startet ennå, forklarer hun.

10-15 prosent avvik

Hun forteller at hun finner et og annet avvik.

– De kommer av en eller annen grunn i serier. Finner jeg først én kommer det ofte et par-tre til like etterpå. Så kan det gå lenge til neste gang, påpeker hun.

Liv-Hege ser både etter uregelmessigheter i hjernen og i øre-nese-hals-området. Når hun etter hvert tar fatt på bildene i forskningsøyemed, innebærer det en helt annen fordypning i de 1.000 bildene som følger hver eneste MR-undersøkelse.

– Vi bruker den nye MR-maskinen som vi fikk i gave fra Trond Mohn i 2014. Han ønsket at vi også skulle bruke den til forskning. Hadde vi ikke hatt den, kunne vi heller ikke gjort denne forskningen. Det handler både om kapasiteten vår totalt og kvaliteten på bildene, forteller seksjonsleder Geir Ingebrigtsen.

Totalt har avdelingen tre MR-maskiner. De to andre er i drift med pasienter både dag, kveld og tidvis natt. Denne nyeste er i tillegg dobbelt så sterk, og det er kun slike maskiner som brukes til tilsvarende forskning i Norge nå. Geir er dermed både glad og takknemlig for at avdelingen kan bidra til viktig forskning, selv om han ikke legger skjul på at det også er krevende å legge inn den innsatsen som kreves.

– Heldigvis har vi ansatte som ønsker å være med på dette. Det er helt frivillig, de setter seg selv opp på ekstra vakter når de har tid, lyst og anledning. Problemene oppstår i det vi får sykefravær og trenger folk som kan steppe inn som vikar. Det har hendt at vi har måttet kansellere planlagte scanninger for Tromsøundersøkelsen, men heldigvis er det svært sjeldent.

Ønsker å bidra

– I hovedsak er vi vel en fire-fem personer som tar disse vaktene. Jeg synes det er inspirerende å hjelpe Liv-Hege til å få en doktorgrad, samtidig som vi alle vet hvor viktig forskning er. Og den eneste måten å få gjort dette på – uten at det går ut over pasientene – er jo å bruke fritiden, sier radiograf Tone Andreassen.

Hun innrømmer at det kan være tungt når det blir doble vakter. Når du begynner 07.30 og ikke kommer deg hjem før klokka 22.

– Men deltagerne i Tromsøundersøkelsen er så flinke og positive, og de er jo friske og oppegående folk. De må ligge i MR-maskinen i 25 minutter hver, men det går veldig kjapt å få de inn og ut. Bakdelen er kanskje at det blir litt «samlebånd» over det. Vi har ikke tid til å prate så mye med folk som vi kanskje skulle ønsket, for vi er nødt å være effektive, smiler Tone.

Målet er å ta unna 31 hver uke. Da må alt gå på skinner. Scanningen foregår to kvelder hver uke og hver lørdag mellom 09 og 15.30.

Hentes fra annen undersøkelse

– Det er en ikke ubetydelig jobb å rekruttere til denne studien, fordi det er ikke alle som kan ta MR, forklarer Liv-Hege.

MR-maskinen har en sterk magnet, så noen med kunstige magnetiske implantater eller pacemakere er utelukket fra å delta da disse kan påvirkes av magneten og det potensielt kan gjøre skade. Listen de rekrutterer fra tilhører et annet forskningsprosjekt i Tromsøundersøkelsen; ultralyd av halspulsårene. De som har deltatt der, får tilbud om å få MR av hodet.

– Likevel er det en takknemlig jobb, for folk er veldig innstilte på å bidra. Noen av dem har allerede vært på flere Tromsøundersøkelser. Poenget er at alle ser det som en fordel å få en ekstra sjekk, og derfor lett sier ja, sier Liv-Hege.

Hun regner ikke med å kunne ta fatt på selve forskningen sin før i 2017 når alt materiale er innhentet. Det er meningen at MR-undersøkelsene skal gå hele dette året og trolig også hele neste år.

Forskningen som Liv-Hege Johnsen skal gjøre kan bidra til å kartlegge flere risikofaktorer for hjerneslag eller hjerneblødning. Ansvarlig for prosjektet er Ellisiv Mathiesen, mens nevrokirurg Jørgen Isaksen og radiolog Marit Herder også deltar i denne forskningen.

– Det er et helt unikt materiale vi nå får tilgang til, og som garantert vil bli brukt til mye forskning fremover, sier doktorgradsstipendiaten.

Den syvende utgaven av Tromsøundersøkelsen ble innledet i mars 2015 og avsluttes denne høsten.