Babylykke etter jobbtilpasning

Da Maria Mattsson gikk gravid med vesle Elmer, hadde hun problemer med å sette grenser for tunge fysiske belastninger. Takket være at enhetsleder Maren Beate Hansen grep inn med et godt oppfølgingsverktøy for gravide UNN-ansatte, sto fysioterapeuten i jobb gjennom hele svangerskapet.

– Jeg var 50 prosent sykemeldt de siste 14 dagene, men ellers gikk det over all forventning. Det hadde det nok ikke gjort uten innsatsen til Maren. Jeg hadde kjent at bekkenet begynte å krangle allerede tidlig i graviditeten. Fordi arbeidet mitt ble tilrettelagt fikk jeg ingen større plager og kunne stå i jobb hele veien, forklarer fysioterapeut Maria, mens den fem måneder gamle storsjarmøren hun har på fanget flørter intenst med alle i rommet.

Elmer Mattsson fyller fem måneder i disse dager og synes det er spennende både å se og bli sett på mamma Marias arbeidsplass ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Bedriftshelsetjenesten

Det er for så vidt en enkel hovedgrunn til at gravideoppfølgingen ved Fysikalsk og Rehabiliteringmedisinsk sengepost er så vellykket. Den heter lederfokus. Enhetslederen innrømmer at hun fikk seg en aldri så liten bakoversveis da hun tiltrådte ved nyttår, og omtrent umiddelbart fikk beskjed om at tre av de ansatte var gravide.

– Jeg ringte Bedriftshelsetjenesten. For meg og for avdelingen var det viktig å beholde disse tre i jobb lengst mulig. Det viser seg at Bedriftshelsetjenesten har utviklet en egen veileder for gravideoppfølging ved UNN. Vi har fulgt den, og fikk veldig gode resultater, forklarer Maren.

I praksis består oppfølgingen av tre samtaler. En i det graviditeten blir kjent, en midtveis i svangerskapet og en like før svangerskapspermisjonen skal ta til.

– I disse samtalene fulgte vi veilederen som ba oss kartlegge hvilke utfordringer og hvilke risikofaktorer som var til stede, og la en plan for hvordan disse kunne løses, forklarer enhetslederen.

Dette handlet om blant annet smittevern, eksponering for medisiner, gasser og andre potensielt skadelige komponenter – og ikke minst fysiske belastninger.

Unngå tunge løft

Ved Fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk sin sengepost er det svært stor variasjon i pasientenes fysiske evner, og graden av tunge løft varierer.

– Som gravid for første gang hadde jeg vansker med å si ifra og begrense arbeidsbelastningen min, siden jeg aldri har hatt behov til å ta slike hensyn til kroppen min før. Jeg ville heller ikke være til bry for mine kollegaer. Hele situasjonen var ny, og hadde ikke Maren grepet inn med sine skjema og samtaler, hadde jeg trolig presset meg selv for hardt og endt opp i en lengre sykemelding, mener Maria.

Hun forteller at det var utrolig godt å bli sett og ivaretatt som gravid arbeidstaker, og at hun har hatt en god dialog med lederen sin gjennom hele svangerskapet.

– Pluss at jeg har noen fantastiske kollegaer som alle stilte opp for at dette skulle gå greit, smiler hun.

Gode kollegaer

– Ja, jeg vil virkelig gi ros til den øvrige staben for måten de håndterte dette på. Det er klart at det måtte gjøres noen tilpasninger slik at de gravide unngikk de fysisk mest krevende pasientene, forklarer enhetslederen.

Enhetsleder Maren Beate Hansen synes veilederen utarbeidet av Bedriftshelsetjenesten ved UNN fungerer godt for gravide kolleger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Totalt er det rundt 45 faste ansatte ved sengeposten, og det at tre av dem var gravide samtidig er ikke hverdagskost. Men nå har avdelingen altså verktøyet som gir suksess.

Ved mange avdelinger ved UNN er det behov for umiddelbar omlegging av arbeidsoppgavene for ansatte som blir gravide. Både av hensyn til fosteret, men også slik at det skal være mulig å beholde den ansatte i jobb gjennom mesteparten av svangerskapet.

– Det er mange som går svært mye i arbeidsdagen sin, og dette blir jo etter hvert tyngre for den som er gravid, påpeker Maren.

Sykefravær

Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25-39 år. Sykefravær under svangerskap er en viktig forklaring på det høye sykefraværet blant kvinner, og forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellen i aldersgruppa 20-39 år melder NAV Arbeidslivssenter.

Den senere tid har derfor arbeidsgivers fokus på tilrettelegging av arbeidsoppgaver og oppfølging gjennom svangerskapet økt, men her er fortsatt en lang vei å gå.

– Jeg vet jo at ikke alle avdelinger ved UNN tar like godt vare på gravide ansatte som det jeg har opplevd her, sier Maren.

Helsesøster Karianne Hennie Christensen ved Bedriftshelsetjenesten på UNN opplyser at de har vært med på å utarbeide Personalhåndbokens prosedyre for oppfølging i forhold til gravide. De tilbyr også veiledning til ledere, og kan delta i samtaler med den gravide. Bedriftshelsetjenesten kan også bistå om en avdeling ønsker å lage en egen veileder for tiltak som ikke fanges opp i de overordnede prosedyrene.

Systematisk arbeid

Helsesøsteren roser innsatsen til Maren Beate Hansen og hele hennes stab, og bekrefter at det fortsatt er store forskjeller fra avdeling til avdeling på hvordan gravide arbeidstakere blir ivaretatt ved UNN.

– Vi ser at god tilrettelegging kan forebygge lange sykemeldinger i svangerskapet. Det handler om å ta tak tidlig, jobbe systematisk innenfor det systemet vi har, og ha tett dialog med de som er gravide, sier Karianne.

Både Maria Mattsson og enhetsleder Maren Beate Hansen fikk beskjed om at det var «åpen linje» til Bedriftshelsetjenesten om de trengte råd og veiledning. Karianne bekrefter at de så langt de kan gir råd og svarer på spørsmål, og også bistår til å finne ut av problemstillinger som ikke er avklart tidligere.

– Det var utrolig viktig å kunne ha Bedriftshelsetjenesten i bakhånd. Jeg håper virkelig veilederen deres blir mye brukt framover, sier Maren.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.