Bane­brytende student­studie

Overvekt og diabetes øker risikoen for tilbakefall etter behandling mot hjerteflimmer. Det viser en fersk studentoppgave fra UiT, Norges arktiske universitet.

Atrieflimmer rammer to til tre prosent av befolkningen, og i 2013 viser beregninger at det var 85.000 nordmenn som lever med tilstanden. Nå er ikke flimmer så farlig i seg selv, det er mest ubehagelig. Men det er en av de viktigste årsakene til hjerneslag, som rammer 16.000 nordmenn hvert år, fordi det hos personer med annen hjerte- og karsykdom i tillegg kan dannes blodpropper i hjertets venstre forkammer. Disse kan så vandre med blodstrømmen til hjernen der de blokkerer blodtilførselen.

Les også: Hjertebank gir økt risiko for hjerteflimmer

Plagsom flimmer blir hos personer under 70 årsalderen ofte behandlet ved universitetssykehusene med varmebehandling, der man varmer opp de punktene i hjertet som utløser flimmeret, eller med kryobehandling der man bruker kulde for å deaktivere de samme punktene. De fleste blir da kvitt symptomene sine. Men ikke alle.

1 av 4 får tilbakefall

Medisinstudent Hilde Espnes er nettopp ferdig med sitt andre år på UiT. Som en del av studieåret gjorde hun i sin valgfriperiode et forskningsprosjekt for hjertemedisinsk avdeling på UNN, der hun så på nettopp tilbakefall etter såkalt ablasjonsbehandling som i Tromsø utføres av avdelingsoverlege Pål M. Tande.

I løpet av fire uker gikk hun gjennom journalene til 114 pasienter som fikk behandling mot hjerteflimmer ved hjertemedisinsk avdeling på UNN i Tromsø. Det viste seg snart at det var klare fellestrekk for hvem som hadde høyere risiko for tilbakefall.

– 28 prosent av pasientene følte at hjerteflimmeret ikke var blitt bedre etter behandlinga. Det viser seg at menn som har en BMI (kroppsmasseindeks) på over 25 var mer utsatt. På den andre siden har både menn og kvinner med diabetes høyere risiko for tilbakefall, forteller Espnes.

Slik regner du ut din BMI (helsenorge.no)

Men det er ikke helt enkelt å vite hva som er hovedårsaken til tilbakefallene, eller residiv av atrieflimmer som det heter. Med overvekt og diabetes er du altså i risikosonen, og er du overvektig har du igjen større sjanse for å få diabetes.

Hjerteflimmer-epidemi

– Vi har hatt en ”epidemi” av hjerteflimmer de siste 20 årene. Det samsvarer veldig med den generelle vektøkningen i befolkningen, men vi er ikke sikre på sammenhengene enda, forteller professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT.

Hun var veileder for Hilde Espnes i det analysearbeidet hun gjorde for hjertemedisin. Løchen har selv forsket på hjerteflimmer i en årrekke og er medforfatter av boka «Kaotiske hjerter» som kom i 2010. Det er flest eldre som får flimmer, eller ”urolig hjerte” som det også kalles, men det er også andre faktorer enn alder som spiller inn.

– Det kalles også ”Holiday Heart Syndrome” fordi mange rammes ved høyt alkoholforbruk eller lite søvn når de har fri. Det kan være utløsende for hjerteflimmer, forklarer Løchen.

– Det kan også utløses hvis man er stressa, eller driver med veldig høy fysisk aktivitet, istemmer Espnes.

Les også: Mosjonister jakter toppform på idrettslab (nordlys.no)

Stor kjønnsforskjell

Et annet oppsiktsvekkende funn i undersøkelsen Espnes gjorde var den store kjønnsforskjellen blant pasientene. Hele 82 prosent av de som fikk ablasjonsbehandling på avdelinga i Tromsø var menn, mens bare 18 prosent var kvinner.

– Det er flere menn enn kvinner som får hjerteflimmer, men forskjellen er ikke så stor som dette. Kanskje kvinnene ikke er like flinke til å gå til fastlegen når de får symptomer, eller at fastlegene henviser flest av de mannlige pasientene? Vi vet rett og slett ikke, avslutter Maja-Lisa Løchen.

Slik foregår kateterbehandling mot hjerteflimmer (helsenorge.no)

Symptomer på hjerteflimmer

  • Uregelmessig hjerterytme
  • Du føler deg trøtt og sliten
  • Redusert kondisjon
  • Brystsmerter og pustevansker
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Angst

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.