Marianne visste ingen ting, inntil hun plutselig fikk påvist å ha arvet det kreftutsatte genet BRCA2 etter sin egen mor. Nå er hun glad for å vite om det, og tar grep for å begrense egen kreftrisiko etter deltakelse på kurs i UNN-regi.

Nylig deltok Marianne Bergvik (42) på kurs i regi av Lærings- og mestringssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Der møtte Evenes-kvinnen andre med samme diagnose. Deltakerne har fått påvist sårbarhet i genene BRCA1 eller BRCA2 og at de er genetisk disponible for å utvikle kreft, i første rekke i eggstokkene eller brystene.

– Jeg testet meg i januar i år, og fikk i februar vite at jeg har arvet genet som kan utvikle kreft. Beskjeden kom selvfølgelig litt brått på, selv om det har vært en del krefttilfeller i familien tidligere, beskriver Marianne Bergvik.

Delte erfaringer

Deltakerne på kurset i Tromsø brukte anledningen til å snakke og diskutere seg i mellom, og mottok også nyttig informasjon fra fagpersonell ved sykehuset. Dette var blant annet mentalt befriende.

Hjemme på Evenes blir det fort til at tankene raser fritt omkring i den ordinære hverdagen.

– Å få treffe andre i samme situasjon oppleves godt. Da skjønner man bedre at det som tenkes i eget hode er normalt. Det er godt å dele erfaringer og få ny kjennskap til aktuelle temaer. Det er også betryggende å høre legene snakke om konsekvenser og muligheter, sier Marianne.

Hun kan trygt anbefale tilbudet fra Lærings- og mestringssenteret ved UNN til andre.

– Det er først og fremst bra for å få møte andre i samme situasjon. Samtidig bidrar det positivt i forhold til egen situasjon og med tanke på de avgjørelser den enkelte må ta på veien videre, sier barneskolelæreren fra Evenes.

Fjernet eggstokkene

Som trebarnsmor har hun selv allerede sørget for å fjerne eggstokker og eggleder. Nå venter også inngrep i brystene, operasjoner som ble betryggende presentert på kurset i Tromsø.

Samtidig vet hun at egne barn – alle gutter – også kan være utsatt for den genetisk arvelige kreftrisikoen. Det betyr at disse også bør teste seg, om enn ikke før litt senere i livet. De to yngste guttene er blant annet ikke gammel nok til å teste seg nå.

– For egen del er jeg glad for å vite om risikoen, som en følge av å ha arvet genet etter min mor. Jeg skulle gjerne vært det foruten, men nå har jeg muligheten til å bestemme selv om jeg vil gå rundt med uvisshet eller foreta meg noe for unngå kreft i eggstokker eller brystene senere i livet. Jeg har valgt det siste, sier Marianne Bergvik.

«En del av flokken»

Kristin Lernes ved Lærings- og mestringssenteret i UNN forteller at de jevnt over mottar svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne på pasientkursene sine, også de om arvelig risiko for kreft.

– Disse kursene ble etablert i 2012 og holdes to ganger i året. Her får deltakerne møte andre som er i samme situasjon, og opplever da å være «en del av flokken», som Per Fugelli beskrev det. Jeg tror det er viktig for dem å se og lære at de kan leve godt videre til tross at eksempelvis arvelig risiko for kreft kan medføre store forandringer i livet, sier Lernes.

Neste planlagte kurs for personer med arvelig risiko for kreft er planlagt 7.-8. mai 2018.

LES OGSÅ: Flere kvinner sjekker seg ved Medisinsk genetisk avdeling i UNN.