Bedre behandling med smart verktøy
Ved hjelp av verktøyet «DelMedMeg» har Senter for psykisk helse og rusbehandling (DPS) på Silsand klart å øke både kvalitet, trygghet og effektivitet på pasientbehandlingen. Det gir grunn til å feire.
– Vi er den første piloten for «DelMedMeg» i hele Helse Nord, og har jobbet med dette helt siden 2021. Nå er løsningen testet ut, og viser allerede veldig gode resultater. Vi er spent på å se om dette nå blir tatt i bruk i resten av klinikken, forteller seksjonsleder Jorunn Lorentsen ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms.
Får prioritert det viktigste
Enkelt forklart er «DelMedMeg» et dokumentasjonsverktøy, men av og til kan dokumentasjon være livsviktig – bokstavelig talt: Noen dager før konsultasjonen blir pasienten kontaktet for å svare på en kartlegging. Dette gjør at selve konsultasjonen både blir tryggere og mer presis enn tidligere.
– Når vi endelig møter pasienten ansikt til ansikt, slipper vi for det første å måtte bruke mye tid på rutinespørsmål og registreringer. Men enda viktigere er det at vi er godt forberedt på hvilke utfordringer den enkelte pasienten har, forteller psykologspesialist Therese Danielsen.
– «DelMedMeg» legger seg automatisk i DIPS (journalsystemet), og «flagger» utfordringer som trenger oppmerksomhet, enten dette er boligsituasjon eller jobbsituasjon, rusproblemer eller i verste fall risiko for at pasienten kan være suicidal. På denne måten kan vi raskt ta tak i det som haster aller mest, sier hun, og omtaler dette som et stort steg.
– Tre år med testing og prøving høres veldig lenge ut?
– Ja, det har gått ganske lang tid fra rådgiver Roy Arne (Sivertsen Bjørklund) først ble oppmerksom på denne tjenesten og foreslo den, og frem til i dag. Vi har tatt oss god tid på opplæring og forankring i hele organisasjonen. Men pasientene ble ikke involvert før i mai i år, så «testperioden» har ikke vart så veldig lenge, påpeker seksjonsleder Jorunn Lorentsen.
Tove Olsen, som leder poliklinikken, erkjenner at det på forhånd fantes skepsis til å innføre noe nytt og ukjent.
– I dag vil jeg påstå at alle som jobber her er veldig positive til bruken av dette, fordi vi ser at det har så god effekt. I utgangspunktet undervurderte vi behovet for å få på plass rutiner for purring, men etter at vi inkluderte kontorpersonalet til å sende ut purringer til dem som ikke selv svarte, kom vi raskt opp i en svarprosent på 80 prosent – som nå har økt til 86 prosent, forteller hun.
Viktige suksessfaktorer
Heidi Haukebøe Vik er kvalitetsrådgiver ved Psykisk helse- og rusklinikken, og er tydelig på hva som er viktigst for at et nytt tiltak eller en ny metode skal fungere etter hensikten.
– For det første må tiltaket oppleves nyttig for alle involverte. Dette er avgjørende for viljen til engasjement, og dette gjelder internt, men gjerne også for pasientene. Det neste, som nesten er like viktig, er evnen til å følge opp de svarene man får. Hvis man inviterer noen til å komme med synspunkter, og dette ikke følges opp eller besvares, forsvinner tilliten, advarer hun.
Bror Just Andersen er nasjonal prosjektleder for «DelMedMeg», ved siden av å vær ansatt i Vestre Viken. Han er imponert over den svarprosenten som på kort tid er oppnådd etter at «DelMedMeg» ble lansert ved Silsand.
– Nasjonalt har vi en implementeringsgrad som varierer mellom 55- og 75 prosent, så det er klart at en respons fra pasientene på 86 prosent fremstår som veldig sterkt. Men så skal det sies at mange av de øvrige helseforetakene kanskje har noen språklige utfordringer, og hemmes av at vi foreløpig ikke har klart å utvikle dette verktøyet til andre språk enn norsk, sier han.
I likhet med seksjonsleder Jorunn Lorentsen, er også han veldig spent på om piloten fra Silsand kan «rulles ut» i hele klinikken i UNN.
Spent på videre utrulling
– Jeg er spent, og forventningsfull. Dette er en felles måte å måle helseproblematikk på, og et tiltak for å forbedre en psykiske helsevernet på. Jo flere helseforetak som deltar, jo bedre blir grunnlaget for å kunne gjøre en vurdering, sier han.
Foreløpig har 14 helseforetak og potensielt 3,3 millioner pasienter tilgang på dette verktøyet, og Andersen understreker noe de andre foreløpig ikke har vektlagt:
– En av funksjonene i «DelMedMeg» er at pasientene noen måneder etter behandling skal kunne melde tilbake, og gi en evaluering. Det sier dessverre en god del om forskjellen på somatikken og psykiatrien at vi frem til nå ikke har hatt mulighet til si noe om hvordan det går med pasientene våre etter endt behandling i psykiatrien, påpeker han.
IT-rådgiver Senad Rebac har bidratt til prosjektet fra E-helse, samhandlings- og innovasjonssenteret (ESI) i UNN. Han lar seg imponere over evnen og viljen til forankring, mer enn svarprosenten i seg selv.
– Evnen og den klare viljen til å forankre et nytt verktøy i alle deler av fagmiljøet, er noe som har imponert meg. Svarprosenten i seg selv er egentlig i tråd med det UNN som helhet er vant til. De siste årene har vi sendt ut 55.000 skjemaer – og svarprosenten er på 88,3 prosent. Men det står helt klart respekt av å komme seg opp på dette høye nivået på så kort tid som det vi har klart her, mener han.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
