Bedriftshelse er den nye oljen

Stine Skoglund Machiedo (43) fra Malangen i Balsfjord er ny lege i bedriftshelsetjenesten (BHT) ved UNN.

Mot slutten av 90-tallet finner vi Stine ute i Nordsjøen. Hun tar fagbrev i laboratoriefag, og jobber på Sleipner A-plattformen, hvor prøver av vann, gass og olje skal analyseres og miljø- og kvalitetskontrolleres.

Stine Skoglund Machiedo er ny lege i bedriftshelsetjenesten ved UNN, og stråler når hun får jobbe med arbeidsmiljø og HMS-tiltak. Foto: Geir Hevnskjel Ringvold

Fagbrevet i laboratoriefag kan brukes til mye, og det er søken etter nye muligheter som leder til neste etappe: Oslo. I hovedstaden jobber hun fra 2001 til 2007 som faglaborant for bl.a. SINTEF. Mye av arbeidet består i å produsere detektorer og sensorer for bygninger.

Lang vei til målet

Stine vil utvide sin labfaglige rekkevidde, og bestemmer seg for å studere biologi.

Utvekslingsperioden tas på 79 grader nord, i Longyearbyen. Som guide i turistnæringen møter hun tysk-kroatiske Martin, som hun seinere skal gifte seg med.

Men biologstillinger er det få av, så hva gjør man da?

Hvis du er Stine, er svaret:

– Nei skitt, på tide med en litt mer allsidig utdannelse!

Hun tar opp videregående fag hun mangler – blant annet kroppsøving – og kommer inn på medisin ved UiT.

Så – én medisinutdannelse, turnus i Tromsø og Balsfjord, to unger (i dag 1 ½ og 6 år) og et forskerår seinere – starter hun i sin første legejobb på Åsgård. Hun trives veldig godt, men trenger en vaktfri hverdag, siden mannen jobber offshore.

LES OGSÅ: Line er ny sykepleier ved bedriftshelsetjenesten

Arbeidsmiljøet…

Nå er vi på plass i 2022. Stine prater engasjert om noe som lenge har vært en hjertesak på labben, men som nå opptar arbeidsdagene, nemlig HMS. Som lege i bedriftshelsetjenesten gjør hun seg opp mange tanker rundt helsepersonells uselviske holdning til arbeidsmiljø.

– Jeg ser at alle gjør sitt ytterste for pasientene, og kan glemme seg selv litt i sin iver etter å oppnå best mulig behandling. Det kan være småting, som at de gjentatte ganger må strekke seg i litt ugunstige stillinger og avfeier det med «sånn er det bare». Det kan også være at de ikke rekker å vurdere skikkelig hvor risikable kjemikaliene de håndterer egentlig er. Det er viktig å huske på at det finnes kompetanse selv på ting som oppleves som bare «litt uheldig, men greit». Vi er mange ganger litt for beskjedne til å stille krav til egne rettigheter, sier hun.

– Hvilke tre ting ønsker du at folk skal være mer bevisste på, når det kommer til arbeidsmiljø?

1) – Er det noe som oppleves som en risiko, SKAL det risikovurderes.

2) – Det er folk som ikke vet så godt hva et verneombud gjør. Det er ikke et tulleverv, men et viktig organ. Verneombudet har faktisk autoritet til å stenge en arbeidsplass.

3) – Å ha noen å dele vanskelige ting med gjør det lettere å tåle og bearbeide det.

Ta hensyn til belastninger!

Stine forstår godt at det ikke alltid er så mye rom for å ha et godt og sikkert arbeidsmiljø fremst i panna.

– Det finnes et bilde på hvordan mange opplever en hektisk arbeidshverdag: Man tar seg ikke tid til å hoppe på sykkelen, men løper ved siden av.

– Har du en skade eller plage som du mistenker at kan være yrkesrelatert, kom til poliklinikken vår. Det er viktig å huske på at det BHT ikke bare jobber mot stikkskader med blodsmitte og ting som gjør vondt, men også emosjonell belastning, sier Skoglund Machiedo.

Etter et noe nomadisk yrkesliv, virker 43-åringen å være nesten helt plantet i Tromsø.

– Tromsø er hjemme for oss, selv om vi fortsatt har et par skutere på Svalbard. Så helt nedflytta er vi vel ikke, ler Stine.

Tips oss!
Har du tips om nyansatte i UNN?
Send mail til pingvinen@unn.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: