Det ble digital markering da klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg utnevnte Melinda Berg Roaldsen til vinner av NOR-klinikkens forskningspris for 2022. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Belønnet for forskning på hjerneinfarkt

Det ble digital markering da klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg utnevnte Melinda Berg Roaldsen til vinner av NOR-klinikkens forskningspris for 2022. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

I konkurranse med to andre prosjekter publisert i 2021, vant Melinda Berg Roaldsen NOR-klinikkens forskningspris for 2022. Hun har studert forekomst og effekt knyttet til en relativt ny metode for å «fiske ut» blodpropper i hjernen.

‒ Blodproppfisking kan man kalle det, ja. Du går inn i blodårer i hjernen og fanger blodproppen med et lite nett, forteller Roaldsen fra sitt kontor på Klinisk forskningsavdeling.

Her har hun vært avdelingsleder siden 1. oktober i fjor, og er akkurat nå mest opptatt av å fortelle forskerspirer overalt i UNN om at de må ta kontakt med hennes avdeling. Her kan de få støtte, råd og veiledning om hvordan de skal gripe det hele an når de får lyst til å gå i dybden på ulike kliniske problemstillinger.

Økt forskningsaktivet

‒ Det foregår et stort arbeid i UNN nå for å øke andelen klinisk forskning fram mot 2025. Vi ønsker å doble antallet pasienter som får delta i kliniske studier. Nasjonalt er dette tallet cirka 2,5 prosent, sier Roaldsen.

I tillegg til å stimulere klinikkene ved UNN til mer forskning, har forskningsavdelingen også regional Helse Nord-funksjon.

Forskningen som avdelingslederen nå har vunnet pris for, utførte hun mens hun var PhD, og hun publiserte sine resultater i september i fjor.

‒ Det er veldig hyggelig og veldig uventet å vinne prisen, som er på 10.000 kroner. Pengene er øremerket faglig aktivitet, og skal nok ikke bli vanskelig å bruke, smiler Roaldsen.

Melinda Berg Roaldsen (til venstre) presenterte sin forskning på NOR-klinikkens forskningsdag digitalt. Hebe Desiree Kvernmo (i midten) og Guri Heiberg deltok fysisk. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Nevro, -ortopedi, og -rehabiliteringsklinikken velger å løfte fram forskning i klinikken ved å årlig tildele forskningspris til et prosjekt eller en studie som har publisert resultater foregående år.

Tre nominerte

I år var det tre prosjekt som konkurrerte om å vinne NOR-klinikkens pris. Ved siden av Melinda Berg Roaldsen, presenterte Hebe Desiree Kvernmo en studie av pasientskader i forbindelse med håndkirurgi, mens Guri Heiberg presenterte en studie av rehabilitering etter hjerneslag.

‒ Håndkirurgi består av mange komplekse prosedyrer, men det finnes ingen tall for vellykkethet, forklarte Kvernmo.

Hun har vært hovedveileder for to masterstudenter, og sammen har de studert klagesaker på håndlidelser meldt inn til Norsk pasientskadeerstatning mellom 2007 og 2017. De fant at 40,3 prosent av klagene ble innvilget erstatning. Det er det samme antallet som ved ortopedisk kirurgi generelt. En av konklusjonene etter funnene, er ifølge Kvernmo økt fokus på de enkle håndlidelsene. Da vil sykehusene hjelpe flere pasienter.

Angående rehabilitering har oppfølgingen for pasienter i 30 norske og to danske kommuner blitt undersøkt. Målet var å se om det er organiseringen av helsetjenesten som påvirker oppfølgingen, eller om det er prosessen knyttet til behandling ‒ for eksempel kvalitet, varighet og kompetanse. Forskerne så også på om forhold hos pasienten, som alder, kjønn eller forventning, påvirket hvordan oppfølgingen ble.

LES OGSÅ: Jon (71) tildelt UNNs forskningspris for 2021.

Juryen hadde bare ti minutter på seg til rådslaging før de kåret vinneren. Bak til venstre sitter Tor Ingebrigtsen, som leder NOR-klinikkens forskningsutvalg. Helt til høyre sitter klinikksjef Bjørn-Yngvar Nordvåg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Vinnerprosjektet

Melinda Berg Roaldsen har tatt for seg endovaskulær trombektomi, som er en type behandling av akutt iskemisk hjerneslag. Det er enkelt forklart en blodpropp i en av blodårene i hjernen. Tilstanden kalles også hjerneinfarkt, og er en av de vanligste årsakene til død og sykelighet globalt.

‒ Det har vært mye fokus på såkalt «plumbo»-behandling av slike blodpropper, som har medført at de pasientene som kommer i tide til sykehus får slik behandling innen 4,5 timer etter at slaget inntraff. Behandlingen trombektomi – som det her er snakk om, – brukes på mange av de klinisk dårligste pasientene. Ved å gjøre utfyllende billeddiagnostikk av hjernen kan man finne ut hvor proppen ligger og hvor tilgjengelig den er. Deretter kan nevrointervensjonistene gå inn i den aktuelle blodåren via et kateter og «fiske» ut blodproppen ved hjelp av et lite nett, forklarer Roaldsen.

Det kreves et høyspesialisert team for å utøve prosedyren, og kun UNN Tromsø kan gjøre denne behandlingen her nord.

‒ Det neste teamet befinner seg på St. Olavs hospital i Trondheim, sier prisvinneren, som har studert konsekvensen av behandlingen globalt.

Melinda Berg Roaldsen er nå avdelingsleder ved Klinisk forskningsavdeling på UNN. Foto: Privat

‒ I min forskning har vi sett på alle randomiserte kontrollerte studier (RCT) tilknyttet denne metoden fra hele verden. I utgangspunktet fant vi over 11.000 forskningsartikler. Ved å gå gjennom dette materialet fant vi til slutt 19 studier som oppfylte kravene våre for sammenlikning. Dette ble gjort i samarbeid med Cochrane Collaboration, som er en ideell organisasjon som jobber med å systematisere forskningsresultater fra helseforskning over hele verden.

En av fire rammes

De 19 studiene har det til felles at metodene som var brukt i forskningen var like og at mengden av bevis for konklusjonene var høy, hvilket minker risikoen for at tilfeldige faktorer påvirker forskningsresultatet.

‒ Min oversiktsartikkel bekrefter det disse studiene viser, nemlig at endovaskulær behandling er en trygg behandling, som øker sjansen for et godt funksjonelt utkomme. Pasienter som ikke får slik behandling har større risiko død eller omfattende skader, sier Roaldsen.

Av alle mennesker over 25 år kommer en av fire til å få et hjerneslag i løpet av livet sitt. Hvert år registreres cirka 13 millioner nye hjerneslag globalt, og antallet øker. Blant annet fordi folk lever lenger enn før.

I Norge er det cirka 9.000 nye hjerneslag hvert år. Roaldsen anslår at mellom ni og ti prosent av disse pasientene burde fått endovaskulær behandling. I fjor fikk 5,3 prosent av hjerneslagpasientene en slik operasjon.

De første studiene som viste at denne metoden hadde effekt kom i 2015. Siden da har det vært en rivende utvikling av metoden. Median alder for å få denne typen hjerneinfarkt er 75 år, og de med høyt blodtrykk, hjerteflimmer eller diabetes befinner seg i risikogruppen for å få sykdommen.

Fredag 6. mai skal for øvrig Melinda Roaldsen holde foredrag om forskninga på hjerneinfarkt under European Stroke Organisation Conference i franske Lyon.

LES FLERE forskningsartikler fra UNN her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: