Får du endetarmskreft er sjansene dine aller best om du får behandling i Helse Nord. Tverrfaglighet og kikkhullskirurgi virker å være gullformelen.

Statistikken viser nemlig at over 70 prosent av de som får behandling for endetarmskreft uten spredning ved UNN eller Nordlandssykehuset lever etter 5 år, mens tallet for resten av landet er rundt fire prosent lavere. Så hva er forklaringa?

Se også: Fem års overlevelse etter endetarmskreft (kvalitetsindikatorer på helsenorge.no)

Tverrfaglig samling rundt pasienten

Både røntgendiagnostikken og kreftmedisinene har blitt mye bedre de siste årene, men det er også to andre faktorer som kan ta en god del av æren for de gode resultatene. Tverrfaglig vurdering av tilstanden til hver enkelt pasient, og kikkhullskirurgi.

Hver tirsdag og onsdag ettermiddag samler kreftleger, røntgenleger, kirurger og patologer seg for å gå gjennom resultatene av biopsier, MR-undersøkelser, blodprøver og helhetsvurdering av tilstanden til pasienten før den videre behandlinga blir lagt opp. Det har de faktisk gjort helt siden 2004.

– Vi gir nesten halvparten av pasientene strålebehandling for å redusere størrelsen på kreftsvulsten før de går til operasjon. Det gir igjen bedre marginer for kirurgene og færre tilbakefall, forteller kreftlege Magnar Johansen.

Les også: Lisbeth (62) overvant kreften

Vis mer

Les mer

Stig Norderval er en av to gastrokirurger som har spesialisert seg på å operere endetarmskreft på UNN i Tromsø. I bakgrunnen ser du operasjonsroboten Da Vinci som de bruker på de vanskeligste operasjonene. - Komplikasjonsraten er gått betydelig ned etter at vi begynte med kikkhullskirurgi, forteller han. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Det må gi en helsegevinst fordi strålebehandlinga har bivirkninger, som sårhet i underlivet, impotens, eller skade på blæra eller tarmen. Men teknikkene vi benytter i strålebehandlinga blir stadig bedre, slik at normalvevet spares i større grad enn tidligere.

…etterfulgt av kikkhullsoperasjon

Dermed er det klart for kirurgien, som i all hovedsak gjøres laproskopisk, eller med kikkhull. Det innebærer at de kirurgiske instrumentene føres inn i kroppen gjennom små hull, og kirurgen får et godt overblikk over tilstanden inne i kroppen med livebilder fra et kamera som føres inn via en annen port.

Bedringa i 5-års overlevelse ble også veldig tydelig fra 2010, da gastrokirurgen i Tromsø innførte kikkhullskirurgi for fullt.

– Komplikasjoner reduserer overlevelsen, og det gir færre komplikasjoner å bruke kikkhullsteknologi på operasjonssalen. Vi har bedre oversikt under inngrepet, og kikkhull påvirker immunsystemet mindre enn åpne kirurgi. Dermed kan immunforsvaret konsentrere seg om å bekjempe kreften og mindre om å reparere etter åpen kirurgi, sier gastrokirurg og avdelingsoverlege Rolv-Ole Lindsetmo.

Har innhentet kvinnene

I de ferske overlevelses-tallene ligger også en annen god nyhet. Gastrokirurg Stig Norderval forteller at mannfolkene tradisjonelt har hatt dårlig odds enn kvinnene for å overleve endetarmskreft.

– Menn er vanskeligere å operere fordi mannebekkenet er smalere enn kvinnenes. Det, og at menn er tyngre, gjorde det vanskelig å operere i bekkenet. Med kikkhullskirurgi er det mye lettere å komme til og det blir igjen færre komplikasjoner, avslutter han.

Les også: Menn fortsatt på krefttoppen

Symptomer på endetarmskreft

Opplever du at avføringen din endrer seg, for eksempel at du får blod eller slim i avføringen, bør du kontakte fastlegen. Hun eller han vil henvise deg videre til gastrolab ved et lokalsykehus dersom det er behov for det. Mistenker legen at du kan være i ferd med å utvikle endetarmskreft vil du bli henvist med rett til kreftutredning i et såkalt ”pakkeforløp”.

Les også: Gode resultater for kreftpakkeforløpene i UNN