Best på å bruke mindre antibiotika

Fra å være en versting når det gjaldt antibiotikabruk, er UNN nå det sykehuset i Norge hvor det i fjor ble brukt minst bredspektret antibiotika. Men fortsatt er kampen mot antibiotikaresistens bare så vidt begynt.

– Det er en god og en dårlig grunn til at det brukes bredspektret antibiotika. Den gode er at vi på UNN har mange kritisk syke pasienter og at vi på en rekke tilstander må behandle aggressivt. Den dårlige grunnen er ren og pur sløvskap. Noen bruker bredspektret antibiotika «for sikkerhets skyld» og som en slags «magic bullet». Ingen antibiotika dekker deg mot alt, selv om det var slik legemiddelselskapene en gang solgte det inn. Uvettig bruk genererer resistensproblemer, sier Gunnar Skov Simonsen.

Han er overlege og avdelingsleder ved avdeling for mikrobiologi og smittevern. Sammen med smittvernoverlege Torni Myrbakk er han tilfreds med de nylig publiserte resultatene for UNN i 2015, men har behov for å nyansere dem litt.

antibiotika
Disse grafene viser utviklingen i bruken av antibiotika ved de største norske sykehusene. Her kommer UNN for øyeblikket ut med positivt fortegn.

Sammenlikne med seg selv

– Det er vanskelig å sammenlikne mellom sykehus, fordi vi har ulike pasienter. Vi må sammenlikne oss med like sykehus, som de andre universitetssykehusene. Her skal vi være veldig fornøyd med å ligger under både St. Olav, Haukeland, Stavanger og Oslo universitetssykehus. Men mest av alt skal vi sammenlikne oss med oss selv. Vi skal måle og rapportere og sørge for at tallene går ned, poengterer Simonsen.

– I henhold til nasjonale mål skal vi redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 prosent innen 2020, sammenliknet med tallene for 2012. Hvert år sender vi ut statistikk til  sengepostene på hvordan de gjør det, om de bruker mer eller mindre antibiotika og hvilke midler de eventuelt bruker mer eller mindre av, forklarer Myrbakk.

– Samtidig gir vi dem en oversikt over hvilke resistente mikrober som er registrert på sykehuset. Det er nemlig en forestilling om at vi må bruke antibiotika fordi vi til enhver tid har mange slike, hvilket er helt feil, sier Simonsen.

LES MER om utviklingen av resistente bakterier her.

Konstant fokus

Helseministeren har beskrevet antibiotikaresistens som helsevesenets globale klimaproblem. UNN har siden 2012 redusert sitt forbruk med 20 prosent.

– Det skyldes først og fremst at vi i utgangspunktet brukte veldig mye. Vi var blant de sykehusene i landet som brukte mest. Fortsatt er det en lang vei å gå før vi kan si oss fornøyde, sier Myrbakk, og understreker at arbeidet ikke stanser i 2020. Dette er et fokus som må holdes hele tiden.

– Første bud er å unngå infeksjoner, å forebygge at pasienten blir syk. Det er den absolutt beste måten å hindre antibiotikabruk på. For sykehuset er det mange tiltak som må være på plass for å forebygge infeksjoner. Det aller viktigste enkelttiltaket er og blir god håndhygiene, understreker hun.

Når det gjelder resultatene for 2015 har de to legene lyst å gi ros til infeksjonsmedisinerne som virkelig har jobbet seriøst, og skal ha mye av æren for at nedgangen i antibiotikabruk er så tydelig.

Avdelingsleder Gunnar Skov Simonsen er fornøyd med utviklingen av antibiotikabruk ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Kampen mot unødvendig antibiotikabruk starter allerede i undervisningen av medisinstudentene. Turnusleger er ofte de som får ansvar for pasientene som tradisjonelt fikk mye antibiotika. Undervisning og nasjonale retningslinjer hjelper dem til å gjøre bedre valg.

– I dag er det langt mer sannsynlig at en godt voksen lege bruker bredspektret antibiotika, enn at en i 30-årene gjør det, sier Simonsen.

Må ha diagnose

I dag måles sykehuset ut fra hvor mye antibiotika den enkelte avdeling får fra apoteket. Det skyldes at UNN og mange andre sykehus fortsatt bruker kurve på papir, og vanskelig kan hente ut data fra disse.

– Når vi får elektronisk kurve, vil vi kunne hente ut rapporter derfra og se hvorfor og hvordan bredspektret antibiotika brukes. Med bedre dataverktøy vil vi også kunne legge inn krav om at du må sette en tentativ diagnose, eller på annen måte gi en begrunnelse før du får lov å gi antibiotika, forklarer Simonsen.

Slik blir behandlende lege mer bevisst på når medikamentet brukes. Inntil dette er mulig er det viktig at det produseres statistikk på apotektallene, og at bevisstheten øker rundt på avdelingene gjennom konstant og iherdig fokus på problemet.

– Vi skal ikke harselere med legene som gir bredspektret antibiotika. Det kan være gode grunner til det, og alle leger har pasientens beste i tankene, poengterer både Myrbakk og Simonsen.

Problemet er bare at «pasientens beste» også handler om at antibiotika skal ha en virkning for neste generasjon.  Slik går det neppe om man ikke begynner å tenke seg om en og to ganger før man skriver ut resepten.

Les mer og se flere funn i den ferske rapporten om antibiotikabruk ved norske sykehus.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.