Spesialist i ortopedi, Khaled Meknas, får stadig flere skulderpasienter til behandling på grunn av et MR-bilde, ikke fordi de har smerter eller plager. Radiolog Jan Ole Frantzen bekrefter utviklingen. Altfor mange friske får røntgenundersøkelser.

De to overlegene, Meknas og Frantzen, har uavhengig av hverandre og fra hvert sitt hold fordypet seg i det de mener er en urovekkende utvikling. En stadig eskalering i bruken av bildediagnostikk: Alt fra vanlig røntgen, ultralyd, MR, CT, Pet-MR og Pet-CT.

– Siden datakrafta er blitt så mye større, kan vi nå prosessere store datamengder raskt. Men selv om vi både har økt maskinparken og økt antallet ansatte, så sliter vi stadig med å ta unna. Til tross for at befolkningen ikke blir sykere, er etterspørselen etter undersøkelser stadig økende. Det er i dag 1.200 medlemmer i radiologisk forening nasjonalt. Bare i Tromsø finnes det nå 46 røntgenleger. Dette antallet er doblet på få år, sier Frantzen.

Radiologen og overlegen ved UNN Narvik brukte sin overlegepermisjon til å intervjue andre radiologer om emnet. Det viste seg at alle han snakket med hadde en dyp bekymring for den økende bruken av bildediagnostikk: Altfor mange undersøkes, og på for dårlig grunnlag.

MR-studie

Frantzens funn er i samråd med hva overlege Khaled Meknas fant ut i sin lokale studie av MR-undersøkelser av skuldre i Tromsø:

– De ferskeste tallene jeg har fått tilgang til er fra 2014. Da ble det gjort 484 MR-undersøkelser av skuldre her på UNN Tromsø, hvor det er store kapasitetsproblemer på MR-maskinene. Så ble det i tillegg gjort 2.486 MR-undersøkelser av skuldre på en privat klinikk i Tromsø sentrum, den som nå er kjøpt opp av Aleris, forteller Meknas om resultater fra studien sin.

Av disse totalt 2.970 MR-undersøkelsene av vonde skuldre, fant han at 41 prosent av tilfellene var uten relevant indikasjon og at det i 49 prosent av tilfellene ikke var samsvar mellom klinisk diagnose og MR-funn. Satt på spissen betyr det altså at mellom 800 og 1.000 av MR-undersøkelsene var unødvendige.

– Nær sagt alle over 40 år vil oppleve at det er «noe» på et MR-bilde. De aller fleste kan da ha en liten artrose i skulderen, og det finnes en rekke andre naturlige tilstander som det ikke er noen plager med eller som trenger behandling, men som vil vises på et MR-bilde, sier Meknas.

Dette vet ikke pasienten, og velger å komme til spesialist, selv om smertene eller plagene har gitt seg for lengst. De står i den offentlige helsekøen og gjør den stadig lengre, også for de som er alvorlig syke.

Jan Ole Frantzen mener legene – både de i spesialisthelsetjenesten og de som er allmennleger – selv må ta ansvar for utviklingen.

LES OGSÅ: Utfordring også ved ultralyd på kvinner som mistenker brystkreft.

Nå har også Legeforeningen startet et arbeid for å få ned mengden unødvendige undersøkelser med kampanjen «Choosing wisely». Legeforeningen har bedt samtlige fagmedisinske foreninger om å gi fem konkrete anbefalinger om tester/prosedyrer og behandling som man bør vurdere å unngå. Kriteriene er at det må være vanlige, og ofte brukte utredninger som kan påføre pasienten skade.

– Det er knapt noen grense for hva vi kan stelle i stand for en stadig mer engstelig befolkning, mener Frantzen, som mener legene er nødt til å bruke større faglige ressurser på å kritisk overvåke egen aktivitet.

Organiseringen en årsak

– Jeg pleier å si at jeg ikke behandler bilder, men smerter og symptomer, sier Meknas.

Han kjenner ikke til at funn på MR-bilder av skuldre, uten andre symptomer, noen gang har indikert alvorlige tilstander. Men i dag påføres friske unødig stress, og kanskje sykemelding, samtidig med at pasienter med reelle behov for spesialist får vente lengre på behandling.

Meknas vil ikke angripe fastlegene, privatklinikkene, eller radiologene, men problematiserer organiseringen av helsetjenesten.

– Det at fastlegene er svært presset på tid, gjør at de trolig sjelden kan gjøre en klinisk undersøkelse som de selv føler er god nok.

Meknas synes ikke det er rart om fastleger enklere enn før henviser til MR-undersøkelse, fordi det er så tilgjengelig. Samtidig har den private helsetjenesten selvsagt en økonomisk interesse i å bruke sine investeringer, gjennom flest mulig undersøkelser. En kostbar MR-investering blir mer lønnsom jo mer den er i drift.

Han savner en slags revisor et sted i behandlingskjeden som kan si stopp.

– Kanskje er det radiologen som bør plukke vekk de henvisninger hvor det ikke er grunn for videre undersøkelser. Eller så må det settes inn mer ressurser og tid til undersøkelser hos fastlegene.  Vi har også andre og billigere undersøkelser som kan gjøres for å avdekke sykdom hvis den er der.

I verste konsekvens frykter Meknas at overforbruk av MR-undersøkelser fører til friske folk blir operert for tilstander som egentlig ikke trenger behandling.

Drives av frykt

Frantzen lister opp noe av det han mener er de viktigste driverne for økt unødvendig aktivitet i helsetjenesten:

• Legens frykt for ikke å oppdage alvorlig sykdom
• Legens frykt for kritikk, sanksjoner eller uthengning for å ha gjort en for dårlig jobb
• Et utvidet sykdomsbegrep
• Finansieringssystemer, for eksempel fortjenestedrevet diagnostikk i privat helsetjeneste
• Reduserte behandlingsgrenser og flere pasientrettigheter knyttet til sykdom
• Teknologisk utvikling – vi gjør det fordi vi kan
• Overbehandling i livets sluttfase

– Vi må bli flinkere til å gjøre de riktige tingene. De som trenger oss må få mer, de som ikke trenger oss må få mindre. Det er rart at det er så sterk frykt for sanksjoner om du gjøre for lite for en pasient, men ingen frykt for å dra en person gjennom unødige undersøkelser, kontroller, videre henvisninger, prøvetakninger, engstelse og sykeliggjøring, sier Jan Ole Frantzen.