Blir et sykehus for hele mennesket

Nye UNN Narvik blir et sykehus hvor det skal handle om hele mennesket, ikke enkeltdiagnosene. For første gang i Norge bygger kommune og stat, somatikk, rus og psykiatri sin helsetjeneste sammen.

‒ Det er ett prosjekt, to byggherrer og to kontrakter, sier prosjektleder Viggo Søderblom og skuer ut over det som mest av alt minner om et enormt grustak.

Innimellom kraner, gravemaskiner og lastebiler foregår forskaling, støping og alt som må til for å sikre et godt fundament for Norges første sykehus for hele mennesket. Et kombinert sykehus og helsehus ‒ primær- og spesialisthelsetjeneste, med alt fra lavterskel- til spesialistbehandling for rus-, psykiatri- og somatiske lidelser på samme sted.

‒ Helsehuset Narvik skal ligge bak denne blå, men i praksis usynlige linja på kartet, peker Søderblom på kartskissene han har foran seg på bordet.

Prosjektleder Viggo Søderblom og driftsleder Vibeke Haukland ved UNN Narvik gleder seg til det nye sykehuset står ferdig. Sistnevnte har ansvar for å drifte det gamle og utvikle det nye sykehuset på Furumoen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Fra prosjektkontoret på Furumoen holder han og resten av prosjektadministrasjonen de mange trådene i det komplekse byggeprosjektet samlet og omforent. Det rapporteres hyppig til prosjektstyret gjennom fyldige og rapporter som omtaler alle de forholdene som til enhver tid er relevante.

Sykehuset og helsehuset som til sammen utgjør cirka 35.000 kvadratmeter vil ferdigstilles seksjonsvis og systematisk fram mot åpningsdagen i august 2024.

LES OGSÅ: – Skal fjerne grenser

Akuttaksen

‒ Nærmeste nabo er et sykehjem, som får en fysisk og varm forbindelse direkte til helsehus og sykehus. Utearealene vi planlegger for det nye sykehuset vil også gi gode uteareal for sykehjemmet, forteller Søderblom, og viser vei gjennom tomta og ned mot det som skal bli sykehusets akuttakse, fløy C.

Nedenfor den igjen skal det bli helikopterlandingsplass, 30 meter fra akuttmottaket. I akuttaksen ellers ligger røntgen og akuttheis til operasjonsavdelinga i umiddelbar nærhet til hverandre. Her ligger også intensivavdeling, oppvåkning og dagkirurgi. I tillegg er fødeavdelingen plassert kloss opp mot operasjonsavdelinga.

Akuttberedskap og fødeavdeling har vært de to viktigste kampsakene for Narvik, og symbolsk nok er det altså i denne fløya hele byggingen tar til.

Kan planlegge funksjonalitet

Logistikk man allerede vet er gunstig i et sykehus, kan planlegges til fingerspissene her. Den nye driftslederen ved UNN Narvik, Vibeke Haukland, er tidligere hovedtillitsvalgt sykepleier og har sørget for bred brukermedvirkning.

‒ Det er de som i dag løser oppgavene i det gamle sykehuset som har fått planlegge hvordan logostikken bør løses i det nye. Dette erfarte vi allerede da vi bygget om det gamle sykehuset. Hvis du ikke planlegger sammen med de folkene som skal bruke lokalene, så går det galt av sted, sier Haukland.

Organisasjonsutvikling står sentralt i hele det nye sykehuset, og målet er å klare det ingen i Norge har klart før: En tett integrering av hele helsetjenesten rundt pasienten. Hittil har realiteten vært at pasienten må oppsøke og tilpasse seg et relativt fragmentert tjenestetilbud.

Prosjektleder Viggo Søderblom ved tegningen med den blå streken som blir et usynlig skille mellom sykehus og helsehus i Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Tenkinga med at det er hele mennesker vi behandler er på vei inn i sykehusene. Vårt psykiatriske fagmiljø ønsker en mye tettere lokalisering med somatisk virksomhet, og motsatt. I dag bruker de mye av tiden sin på reise mellom Håkvik og sentrum. Det er vanskeligere å få tilsyn med pasienter, og bruke fagkompetansen på tvers, når sykehusavdelingene ligger flere mil fra hverandre, forklarer Haukland.

Organisasjonsutvikling

Det er gjennomført 11 organisasjonsutviklingsprosjekter, flere er under arbeid og flere kommer. Mange av dem går også på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Felles gjennomgangsmelodi er gevinstrealisering og kvalitetsforbedring.

 ‒ Gevinstrealisering er vel det spørsmålet hvor det er vanskeligst å få to streker under svaret, siden alt endrer seg hele tiden. Det er også slik vi må jobbe, i kontinuerlig endring, sier Haukland.

Så handler det ikke kun om organisasjonsutvikling for Nye Narvik sykehus, men i hele UNN. Prosessene i de ulike klinikkene griper inn i det hele.

Et punkt i organisasjonsutviklingen er hvordan hele UNN kan samarbeide for mer optimal drift. I Narvik planlegges det for eksempel å ta unna en større mengde planlagte operasjoner. Sykehuset får derfor utvidet operasjonskapasiteten til i alt seks operasjonsstuer. To blir supersterile og tilpasset for å kunne gjøre protesekirurgi.

Pasienthotellet utstyres slik at rommene der kan brukes som pasientrom ved behov. Fleksibilitet er et viktig stikkord for det nye sykehuset.

‒ Utdannede hender er allerede mangelvare. Skal vi bygge for fremtiden må vi tenke bærekraftig og ikke bare faglig. Organisasjonsutviklingen handler mye om hvordan vi kan bruke kompetanse riktig, forklarer Haukland.

LES OGSÅ: Bygde nytt sykehus med legoklosser!

Ekstra god på kriser

Inne i fjellet under det gamle sykehuset ligger opplegg til et krisesykehus som heldigvis aldri har vært brukt. Akkurat da det nye sykehuset var ferdig planlagt, ble det plutselig svært aktuelt å finne ut om dette sykehuset var planlagt robust nok til å kunne håndtere en global pandemi av et omfang som den vi nå er inne i.

Det jobbes for fullt med grunnarbeidet til det nye sykehuset på Furumoen i Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Det ble skikkelig spenning helt på tampen her, for å se om sykehuset kunne tåle en slik stresstest eller om vi måtte gjøre om på planene, sier Haukland.

Heldigvis besto sykehuset testen. Deler av sykehuset kan enkelt isoleres for å håndtere smitte. Faktisk er Nye Narvik sykehus ekstra utrustet for å håndtere pandemier og øvrige kriser.

I tilknytning til det nye akuttmottaket bygges nemlig en ny ambulansestasjon med egen CBRNE-enhet. Det betyr at den er tilrettelagt for å ta seg av ulykker og hendelser med kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktiv stråling (R), kjernefysisk stråling (N) og eksplosive kjemikalier (E).

‒ Denne CBRNE-enheten er den første i sitt slag i UNN, sier Søderblom.

Romslig, men trang

Selv om tomta fremstår enorm, skaper det velkjente Narvikfjellet og jernbanen noen utfordringer.

‒ Rassikring i fjellveggen bak oss og jernbanetraseen med sikkerhetssone for mulig dobbeltspor foran oss, har gitt oss hodebry. Dette har blant annet resultert i at vi ikke kan ta ned de store redningshelikoptrene på landingsplassen, et problem flere sykehus sliter med angående de nye redningshelikoptrene. Ambulansehelikopteret får stor nok sikkerhetssone, understreker Haukland.

Den opprinnelige tomta var også for liten til å avse plass til parkering. Derfor vedtok UNN-styret å kjøpe ni mål ekstra for å gi mer parkeringsareal, og også for å kunne tilrettelegge bedre for kollektivtrafikk til og fra.

‒ Logostikken rundt drift, klinisk så vel som teknisk, er planlagt i et samarbeid mellom erfarne logistikkplanleggere og engasjerte medvirkere. Dette har gitt en logistikk som både innendørs og utendørs vil fungere så optimalt som mulig,  sier Viggo Søderblom.

2. september skal Helse- og omsorgsminister Bent Høie legge ned grunnstein for det nye sykehuset.

Følg prosessen med byggingen av det nye sykehuset fortløpende her.

LES FLERE SAKER fra UNN Narvik på Pingvinavisa.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: