Blodbasert diagnostikk kan gi gevinst for Alzheimer-pasienter
Det forskes over hele verden for å finne behandling mot Alzheimers sykdom. Underveis tas små skritt i riktig retning, og nå har nevropsykolog Bjørn-Eivind Kirsebom ved UNN vært med å publisere nye interessante funn.
Sammen med to PhD-kandidater ved UNN inngår Kirsebom i en stor multisenterstudie (DDI-prosjektet) der bakgrunnsdata er jobbet inn de 12 siste årene. Blant rundt 1.000 inkluderte norske deltakere i prosjektet, er 80 fra UNNs opptaksområde i Troms og Finnmark.
Nylig publiserte Kirsebom to vitenskapelige artikler sammen med norske og internasjonale kolleger, der UNN-psykologen var med som førsteforfatter. Funnene har vært vurdert opp mot kohorter fra internasjonale samarbeidspartnere i henholdsvis Canada og Nederland.
Resultatene vi har presentere i artiklene, er ekstra relevante fordi en ny Alzheimers-medisin nylig er godkjent og tatt i bruk i flere land. Nå vurderes medisinen også for det norske helsevesenet, sier Bjørn-Eivind Kirsebom.
Blodbasert diagnostikk
Han har forsket på Alzheimers sykdom i ni år, og tror blodbasert diagnostikk kan løse noen problemstillinger ved dagens metoder.
– Gullstandarden for å avdekke sykdommen har så langt vært tester av spinalvæske, eller kostbar PET hjerneavbildning. Men det kan være en krevende metode for enkelte, og for noen lar den seg ikke ta. Nå ser vi muligheten til å ta i bruk en ny blodmarkør, og dermed kunne benytte blodprøver for de av pasientene som ikke kan gjennomgå spinalpunksjon. Det vil lette undersøkelsene, og kan bidra til tidligere oppfølging som vi tror vil ha en gevinst for pasientene, beskriver Kirsebom.
Les de nylig publiserte artiklene (engelsk tekst, eksterne lenker):
Etablert forskningsprosjekt
Prosjektet som UNN bidrar til, og der UNN-psykologen har en svært sentral rolle, heter Dementia Disease Initiation (DDI). Hovedfokus er å se på sykdomsutviklingen som fører til demens, og hensikten har vært å fange opp sykdommen i en tidligst mulig fase.
De rekrutterte deltakerne har enten vært i risikogruppen for Alzheimers sykdom grunnet familiehistorikk, eller på bakgrunn av indikasjon. Siden Alzheimer utvikles over lang tid, har det vært viktig å inkludere studiedeltakerne på et tidlig tidspunkt, ned i 40-årsalderen.
Mange har deltatt i oppfølgingsundersøkelser over flere år, noen opptil ti år.
– Beregninger som fremgår av de siste artiklene vi har publisert, indikerer at den nye blodmarkøren er mer presis for pasienter med større grad av kognitiv svekkelse. Men nivået av markøren kan også si noe om fremtidig prognose. Den nye blodmarkøren ser ut til å øke mest over tid for de som viser klinisk forverring. Dette kan gjøre det mulig å ta gjentatte blodprøver for å overvåke hvor raskt sykdommen utvikler seg, prioritere pasienter til behandling samt vurdere effekt av behandling, sier Bjørn-Eivind Kirsebom.
Bedre prioritering
Prosjektet, som også samarbeider tett med Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg, har en tredelt hensikt:
- Å utvikle tidlig diagnostikk og sikrere prognoser.
- Å implementere disse funnene i helsevesenet.
- Å utforske ulike aspekter av biologisk og klinisk sykdomsprogresjon for å bedre forståelsen av hvordan demenssykdommer oppstår og utvikler seg.
– Ved å ta i bruk den aktuelle blodmarkøren vil det være mulig å gjøre bedre prioriteringer, og følge opp de pasientene som trenger det mest ved å ta hyppigere blodprøver fremfor spinalvæske. Blodbasert diagnostikk vil også være mye rimeligere enn å ta PET-bilder.
– Men; dette vil kreve riktig bruk av blodmarkøren. Den har også sine begrensninger, og må brukes i riktig kontekst. Det er større sannsynlighet for falskt positivt testresultat enn ved bruk av spinalvæske, og per i dag bør det kun gjøres i spesialisthelsetjenesten, sier Kirsebom.
Forskningspris
Kirsebom ble ved en tilfeldighet rekrutter inn i prosjektet da han som nyutdannet psykolog jobbet ved voksenhabiliteringa ved UNN.
– De siste årene har jeg brukt mye av fritiden, høytider og ferier til forskningsaktivitet. Temaet Alzheimers sykdom og demens er veldig fascinerende, og er på en måte blitt min hobby – min form for Playstation. Jeg ønsker å fortsette dette arbeidet så lenge det gis midler til å fortsette forskningen, sier UNN-psykologen.
Kirsebom ble i vinter tildelt forskningsprisen ved tidligere Nevro-, ortopedi-, og rehabiliteringsklinikken ved UNN. Prisen fikk han for en tidligere forskningsartikkel om Alzheimers sykdom.
Bakgrunn DDI-prosjektet:
- Dementia Disease Initiation (DDI)-prosjektet startet i 2013 og er en nasjonal multisenterstudie om demenssykdommer i deres tidligste faser.
- Nevrologisk avdeling ved UNN er det eneste senteret i Nord-Norge som deltar.
- Nasjonalt er det rekruttert over 1.000 pasienter blant personer med økt familierisiko for demens, som enten er kognitivt friske eller har milde vansker, for eksempel med hukommelsen, men ingen har vært diagnostisert med demens ved inklusjon.
- Hensikten med prosjektet er å kartlegge risikofaktorer forbundet med nevrologiske sykdommer og undersøke hvorfor hukommelsesvansker og andre kognitive problemer oppstår. Alzheimers- og Parkinsons sykdom er det de fokuserer mest på, særlig i en tidlig fase.
- Deltakerne har bidratt med spinalvæske, blodprøver, gjennomgått hjerneavbildning og kognitive tester.
- Målet er å bidra til utviklingen av intervensjoner som kan bremse eller stoppe sykdomsprogresjonen før den fører til demens.
- DDIs innsats har bidratt til at Ahus nå begynner å tilby blodmarkører for nevrodegenerativ sykdom. UNN kan bestille en av disse blodmarkørene for klinisk bruk, men flere markører vil bli tilgjengelig i nær fremtid.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
