Blodgiverveteranen og etterfølgeren

Etter mer enn 270 blodtappinger takker John D. Breivoll (69) av som blodgiver. Magnus Ingebrigtsen (31) er på vei til å løfte arven hans – og han har spesielle grunner til å ville gi blodplasma.
- Plasma benyttes til mange ulike formål. Eksempler på dette kan være akutte og store blødninger som kan tilkomme ved skader, operasjoner eller fødsler. Blodplasma brukes også ofte til pasienter med alvorlige brannskader.
- Blødere behandles med blodlevringsprotein og pasienter med immunsviktsykdom behandles med immunglobuliner, som utvinnes fra plasma.
- Plasma er den svakt gule og vandige væsken som blodcellene er i. Plasma utgjør om lag 55 prosent av blodvolumet.
- Plasma inneholder en rekke proteiner, aminosyrer, hormoner, salter og metabolitter.
Kilde: Store medisinske leksikon

– Jeg konkurrerte med en kompis om hvem av oss som først nådde 50 tappinger. Vinneren skulle spandere en fest på taperen. Jeg vant den festen – og mange andre fester også, for da jeg begynte som blodgiver fikk vi 35 kroner for hver tapping. Det var nok til seks øl, smiler han.
Her kan du melde deg som blodgiver
Dramatiske erfaringer
Allerede tidlig på 1970-tallet ble det slutt på å betale blodgivere, og dette er bare én av veldig mange endringer Breivoll har vært med på i løpet av alle årene som blodgiver – og etter hvert også som plasmagiver. I dag får giverne gaver.
– Det synes jeg er noe forbanna tull! I stedet for å bære rundt på masse ting, burde vi samle disse verdiene i et fond som hvert år kunne gis til noen som virkelig hadde behov for en slik bevilgning, mener han.
– Jeg husker da posjonspakningene i plast ble innført i 1969 og avløste ordningen der blodet ble lagret på glass, og jeg husker hvordan metodene for plasmagivning har blitt forbedret. Tidligere ble først blodet tappet fra blodgiveren, sentrifugert for å skille ut plasmaet, før restblodet ble tilbakeført til blodgiveren. Nå gjøres jo dette i én behandling, og alt går mye raskere. Men den aller viktigste endringen går jo på det generelle utstyret. Dette var mer «grovkalibret» tidligere, og jeg opplevde ofte å blø mye etter at jeg hadde gitt blod. Én gang på bussen hjem fra blodbanken hylte de andre passasjerene opp fordi jeg hadde blødd ut hele jakkeermet, og én gang opplevde jeg at en medisinerstudent svimte av – i Blodbanken!
– Den mest spesielle opplevelsen?
– Det var rundt 1970 på Ullevål. Jeg ble kalt inn til en «direkteoverføring» av blod. Jeg ble tappet og blodet ble ført rett inn i en hjerte-/lungemaskin og derfra direkte til en pasient som lå på operasjonsbordet. Det var snakk om langt større mengder enn ved en vanlig tapping, så jeg ble holdt igjen på sykehuset over natta, forteller Breivoll,
Følg Blodbanken UNN på Facebook
Dugnad for plasma

– Behovet for plasma har variert, sier bioingeniør Åsa Hellström ved Blodbanken ved UNN, og forteller om «plasmadugnaden» som ble igangsatt tilbake i 1988.
– Ambisjonen var at Norge skulle bli selvforsynt med plasma for norske blødere, men siden den gang er det utviklet nye behandlingsmetoder for denne pasientgruppen, noe som har redusert behovet deres for plasma. Samtidig er det andre pasientgrupper med immunsvikt, som pasienter med ulike krefttyper. Plasmaproteiner kan ikke produseres industrielt, så vi er hele tiden avhengig av å rekruttere nye givere, sier hun.
Lege Kjersti Daae Horvei ved Blodbanken forteller at det samme gjelder behovet for tradisjonelle blodgivere.
– Vi har hele tiden behov for flere blodgivere. Ettersom vi hele tiden opplever et visst frafall, har vi behov for en kontinuerlig nyrekruttering, sier hun, og anslår at UNN i dag har omtrent 4.500 givere.
– Mangler UNN blod?
– Nei. Situasjonen i dag er den at vi har nok til å dekke det daglige behovet ved sykehuset og til de svingningene som naturlig følger aktivitetsnivået i løpet av året. Men vi har aldri vært i en situasjon der vi har hatt overkapasitet, og vi har ikke nok til at vi kan håndtere ekstraordinære situasjoner eller katastrofer på egen hånd. Blod er ferskvare, og har ikke mer enn fem ukers holdbarhet. Derfor trenger vi hele tiden nye blodgivere. Det er litt lettere med lagring av plasma, fordi dette lar seg fryse ned og derfor kan lagres lengre, sier hun.
LES OGSÅ: Alltid på jakt etter blodgivere
– Meningsfullt å gi

– Jeg har vært blodgiver siden jeg fylte 18, og gir så ofte som reglene tillater. Det vi si at jeg gir blod hver tredje måned, og at jeg gir plasma hver fjerde uke. Fullt så ofte blir det riktignok ikke, fordi jeg har barn i barnehage, og ofte opplever «virusperiodene» som av og til hindrer meg fra å gi blod, forteller han.
I likhet med Breivoll har også Ingebrigtsen et element av konkurranse innlagt i blodgivingen, der han og samboeren konkurrerer om hvor raskt en tapping gjennomføres. Samtidig ligger det også et stort alvor i hans eget motiv for å gi blod og plasma.
– Jeg har en bestefar som får en medisin som produseres av blodplasma. Han har Miller Fisher syndrom, en nevrologisk sykdom som gjør at han må bruke rullestol, men når han får tilført konsentrert plasma kan vi hjelpe ham opp og stå, og til at han kommer seg fint inn og ut av bil fra rullestolen selv. Uten plasma går han på en bratt «nedoverkurve», noe som gjør at det blir vanskelig for ham å spise selv. Han er positiv og sterk, og klarer seg veldig bra, tilstanden tatt i betraktning, forteller han, og mener denne erfaringen gjør at det føles ekstra meningsfullt å være blodgiver.
- Plasma benyttes til mange ulike formål. Eksempler på dette kan være akutte og store blødninger som kan tilkomme ved skader, operasjoner eller fødsler. Blodplasma brukes også ofte til pasienter med alvorlige brannskader.
- Blødere behandles med blodlevringsprotein og pasienter med immunsviktsykdom behandles med immunglobuliner, som utvinnes fra plasma.
- Plasma er den svakt gule og vandige væsken som blodcellene er i. Plasma utgjør om lag 55 prosent av blodvolumet.
- Plasma inneholder en rekke proteiner, aminosyrer, hormoner, salter og metabolitter.
Kilde: Store medisinske leksikon
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.