Borteseier på nyrepasientenes hjemmebane

Hvert år behandler Universitetssykehuset Nord-Norge flere hundre pasienter for kronisk nyresvikt. En tredjedel av de som utvikler dialysekrevende nyresvikt læres opp til å gjøre behandlingen selv, i eget hjem. Hvor fantastisk er ikke det?

Teksten i dette innlegget handler om nyresvikt og hvordan de ansatte ved nyremedisinsk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge jobber med tilrettelegging og forbedring for pasienter som rammes av denne sykdommen. Innlegget er i første rekke tilrettelagt av overlegene Toralf Melsom og Marit Solbu, samt nyresykepleier Merja Mourujarvi.

«Kronisk nyresvikt utvikler seg vanligvis gradvis, i begynnelsen uten symptomer, og årsakene kan være mange. For de med nyresvikt i sluttstadiet betyr imidlertid dette en helt ny livssituasjon, der hverdagen blir snudd på hodet.

Derfor er det med stolthet at vi ved UNN – på Verdens Nyredag med fokus på nettopp behandling «hvor som helst» – kan bidra til at mange av disse pasientene bevarer livskvaliteten best mulig.

Knut (69) gjennomfører dialyse mens han sover

- Hjemmedialyse har gitt meg livskvaliteten tilbake. Det er et fantastisk tilbud, sier nyresyke Knut Altmann fra Finnmark.

Les mer her.

Tidlig ute

Tilbudet om hjemmedialyse ble etablert ved UNN i 1986 og siden da har vi skaffet oss bred erfaring med behandlingstilbudet, som også ga seksjonen vår Helse Nords Forbedringspris i 2015.

For pasientene er hjemmedialyse svært praktisk. Da slipper de lange og slitsomme reiser, og for mange av dem kan dialysen gjøres på nattestid mens de sover. De aller fleste bruker såkalt posedialyse (peritoneal dialyse – PD), som teknisk sett er enkelt for pasientene å gjennomføre. Noen pasienter gjennomfører bloddialyse (hemodialyse – HD).

Ved siste årsskifte hadde vi i UNN ansvaret for 38 pasienter i hemodialyse enten i Tromsø, Narvik, Finnsnes eller Storslett og 16 i peritoneal dialyse (posedialyse/bukdialyse). I tillegg hadde vi hovedansvar for ni hemodialysepasienter og én PD-pasient i Vest-Finnmark.

Gjennom et kateter innlagt i magen, og en slange som kobles til en dialysemaskin, kan pasienter med kronisk nyresvikt gjennomføre dialysebehandlingen i sitt eget hjem. Foto: Per-Christian Johansen

Av disse gjennomfører 20 pasienter dialysen selv, i eget hjem. 17 pasienter i PD og tre i HD. Begge gruppene må gjennom et omfattende opplæringsprogram på UNN før de kan starte med hjemmebehandling.

For pasientene i PD starter opplæringen etter at dialysekateter er innlagt ved urologisk avdeling. Opplæringen utføres av PD-sykepleier etter internasjonale retningslinjer, er individuelt tilpasset, og inneholder hygieneundervisning og praktisk trening for bruk av dialyseutstyr. Målet er at pasienten mestrer sin behandling selvstendig og på en trygg måte. Opplæringen varer 1-2 uker.  Etter hjemkomst kan pasienten alltid kontakte PD–enheten ved UNN eller sengepost ved behov.

Det er samtidig viktig at pasientene får tilrettelagt for dialyse i hjemmet på riktig måte. PD-sykepleiere tilbyr hjemmebesøk ved dialyseoppstart i hjemmet.

Opplæringen i hjemme-HD er noe mer komplisert og tar lenger tid, minst seks uker. Den skjer av sykepleiere ved Dialyseavdelingen, UNN Tromsø. Målsettingen er den samme for disse pasientene; behandlingen skal ha høy standard, men være individuelt tilpasset, og pasienten skal både kunne føle seg trygg og ivaretatt, og samtidig kjenne eierskap til behandlingen av sin sykdom.

Flere eldre = flere nyresyke

Behandling på «hjemmebane» mener vi blir enda viktigere å tilby i fremtiden. Først og fremst fordi vi forventer at flere vil bli nyresyke og dermed trenge dialysebehandling. Dette som en følge av at befolkningen blir eldre.

Bakgrunnen for nyresvikt er i mange sammenhenger høyt blodtrykk. I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er høyt blodtrykk hovedårsaken til sykelighet og dødelighet, både globalt, og i vestlige land. Omkring 40 prosent av befolkningen vil med alder utvikle høyt blodtrykk. Av de som får påvist høyt blodtrykk, oppnår bare halvparten blodtrykkskontroll med behandling, og således vil en betydelig andel pasienter fortsatt ha høyt blodtrykk med pågående blodtrykksbehandling, såkalt ukontrollert blodtrykk.

Indremedisinsk forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus leder nå en multisenter studie på ukontrollert blodtrykk (IDA studien), der Nyreseksjonen ved UNN Tromsø også deltar. Studien skal forsøke å gi svar på hvordan man best kan følge opp pasienter med ukontrollert blodtrykk og individualisere blodtrykksbehandlingen med hensyn til blant annet ulik effekt av medisiner og bivirkninger av medisiner.

Her er noen av de aktørene som bidrar i runde 3 av RENIS-studien ved UNN: Annika Gustafsson sittende i stolen flankert av fra venstre Inger Therese Enoksen, Bjørn Odvar Eriksen, Jon Viljar Norvik og Toralf Melsom. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Lokal studie får internasjonal oppmerksomhet

For vårt fagmiljø er det viktig å hele tiden tenke forebygging og forbedring av tilbudet til pasienter med nyresvikt. Det håper vi også å gjøre gjennom erfaringer fra den lokalt pågående befolkningsstudien RENIS, som ved flere anledninger har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Gjennom langvarig følgeforskning, med utgangspunkt i 1.627 deltakere fra Tromsøundersøkelsen i 2007, undersøker  vi ved forskningsmiljøet ved nyremedisinsk seksjon i UNN og UiT blant annet hvorfor nyrefunksjonen taper seg med økende alder. Aldersrelatert tap av nyrefunksjonen er en viktig årsak til at rundt 1 av 3 eldre utvikler kronisk nyresykdom og dermed blir mer utsatt for å utvikle dialysekrevende nyresvikt. Foreløpig vet vi for lite om hvorfor noen taper nyrefunksjon fortere enn andre.

RENIS -studien er den eneste befolkningsstudien med gjentatte nøyaktige målinger av nyrefunksjonen. Vi er for øyeblikket i gang med den tredje forskningsrunden, og takket være positive deltakere håper vi at resultatene vil gi oss gode svar til det beste for fremtidens pasienter».

På unn.no finner du oppdatert behandlingsinformasjon om nyredialyse ved UNN Tromsø og UNN Harstad.

Les mer om Verdens Nyredag her (ekstern lenke).

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.