Skisse av Åsgård fra tidligere i prosessen. Nå er det klart at prosjektet skal nedskaleres.

Byggeprosjektene i UNN – veien videre

Skisse av Åsgård fra tidligere i prosessen. Nå er det klart at prosjektet skal nedskaleres.

Styret i Helse Nord ønsker foreløpig ikke å legge ny nyfødt intensiv inn i den økonomiske langtidsplanen. Og planene om nybygg på Åsgård må skaleres ned. Hva skjer videre nå?

Styret i Helse Nord vedtok 22. juni den økonomiske langtidsplanen for 2023-2026. To store byggeprosjekter ved UNN var med i vurderingene:

  • Nytt hovedsykehus til Psykisk helse- og rusklinikken på Åsgård. Investeringsrammen fra Helse Nord var i utgangspunktet 1,7 milliarder kroner, mens kostnadsberegningene fra byggeprosjektet viste at prislappen vil ligge på rundt 2,8 milliarder dersom alle ønsker om funksjonaliteter og arealer skal innfris. Spørsmålet var nå om Helse Nord-styret ville øke investeringsrammen, og eventuelt med hvor mye.
  • Utbygging av C-fløya i Breivika, med nye lokaler til nyfødt intensiv, oppgradering av operasjonsstuer og helikopterlandingsplass på taket. Prislapp: Rundt 1 milliard kroner, som UNN ba om å få inn i den økonomiske langtidsplanen.

Vedtak

  • Styret i Helse Nord økte investeringsrammen for UNN Åsgård til 1,9 milliarder kroner, med bakgrunn i salget av Åsgårdmarka, som ga om lag 200 millioner kroner mer enn det som var forutsetningene i den opprinnelige planen. Styret påpeker at det er et gap mellom summen prosjektet opererer med og investeringsrammen i tidligere og nåværende langtidsplan.
  • I saken om utbygging av C-fløya, vedtok styret at dette ikke legges inn i den økonomiske langtidsplanen nå, men at de vil ta stilling til prosjektet ved senere rullering av langtidsplanen. Styret foreslår at det lages et konsept som kan lånefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet, og de ber UNN komme tilbake med en samlet vurdering av behovene i Breivika. I tillegg må finansiering av helikopterlandingsplass avklares med Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for de nye redningshelikoptrene (SAR Queen). Det er landing og avgang med disse kraftige maskinene som er bakgrunnen for at UNN trenger ny landingsplass. SAR Queen kan ikke bruke eksisterende landingsplass uten omfattende ekstratiltak.

Her finner du alle dokumentene fra styremøtet i Helse Nord 22. juni.

Hva betyr vedtaket for nytt bygg på Åsgård?

2,8 milliarder kroner er summen de som jobber med prosjektet har beregnet at det vil koste å lage nye bygg som inneholder alt klinikken ser behov for. Men 2,8 milliarder har aldri vært investeringsrammen. Den har fra Helse Nords side vært på 1,7 milliarder, og økes nå til 1,9. UNN har en realistisk forhåpning om at denne summen kan økes til 2,3 milliarder kroner. Dette betyr at prosjektet må nedskaleres med 20 prosent, fra 2,8 til 2,3.

Utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.
Utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen tror det er fullt mulig.

– Det er veldig vanlig å slanke prosjekter, det måtte vi også gjøre da vi planla det nye sykehuset i Narvik. Arkitektene er allerede i gang med å justere planene, blant annet ser de på bredden på korridorer. Vi ønsker å bevare funksjonsarealer, og heller fjerne «dødarealer». Både arkitektene og Sykehusbygg er positive til at vi fortsatt skal få til et godt prosjekt.

Klinikksjef Eirik Stellander i Psykisk helse- og rusklinikken skjønner at ansatte vil bli skuffet over at det ikke ble bevilget mer til Åsgård. Men han ser ikke helt mørkt på situasjonen.

– Det å skalere ned med 20 prosent er på ingen måte uproblematisk, og internt i klinikken skal vi nå se på hvilke muligheter som ligger i konseptet og hvilke konsekvenser dette får. Men jeg tror uansett at dette vil bli et stort løft.

Mer informasjon om nytt bygg på Åsgård finner du her.

Hva betyr vedtaket for nyfødt intensiv, operasjonsstuer og helikopterlandingsplass?

Behovet for ny nyfødt intensiv er stort. Lokalene er 30 år gamle, det er trangt og svært vanskelig å utføre nødvendige arbeidsoppgaver på en sikker og verdig måte. Da behovet for ny helikopterlandingsplass og renovering av operasjonsstuer også dukket opp, bestemte UNN seg helt bevisst for å se dette i sammenheng, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

Administrerende direktør Anita Schumacher. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Vi har ikke økonomi til å klare dette alene, noe vi måtte gjort hvis vi for eksempel kun skulle bygget ny nyfødt intensiv. Ved å samle disse prosjektene kommer vi over 1 milliard kroner, og kan sikre lånefinansiering av prosjektet.

– Behovet for en ny nyfødt intensiv på UNN er prekært, så jeg syns det er skuffende at dette ikke kommer inn på den økonomiske langtidsplanen nå. Jeg skjønner at Helse Nord-styret må gjøre prioriteringer slik den økonomiske situasjonen er for tida. Men dette er de minste og mest sårbare pasientene vi har, så jeg hadde håpet i det lengste at vi skulle få dette inn på langtidsplanen nå. Vi kan ikke gå i mange år fremover med operasjonsstuer som ikke er tilpasset morgendagens krav, redningshelikopter som ikke kan lande ved sykehuset eller gode lokaler for de minste og sykeste, sier direktøren.

Ødelegger byggeprosjektene for hverandre?

Nytt bygg på Åsgård og ny nyfødt intensiv er to store byggeprosjekter som vil koste svært mye. Spørsmålet enkelte har stilt er om prosjektene ødelegger for hverandre, og om det hadde vært enklere å få penger til utbygging dersom man kun hadde jobbet med ett prosjekt om gangen.

– Vi må hele tiden tenke på hva som er kritisk, og akkurat nå har vi to byggeprosjekter som haster veldig. Åsgård er prioritert som nummer én, men det betyr ikke at all økonomi kan gå til det som ligger øverst, sier Schumacher.

– Vi har prioritert to store satsinger, og vi må finne løsninger for begge innen rimelig tid, supplerer utbyggingssjef Tor-Arne Hanssen.

Eirik Stellander, klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Også klinikksjef Stellander i Psykisk helse- og rusklinikken har forståelse for at UNN må jobbe med flere viktige byggeprosjekter parallelt.

– Jeg skjønner at mange først og fremst er opptatt av sin egen arbeidshverdag og sine egne pasienter. Men vi må prøve å tenke helhetlig. Vi har et felles ansvar for å sikre at UNN utvikler seg.

Drifter mot underskudd

UNN har blitt bedt om å lage en bærekraftanalyse som viser hvilken omstilling foretaket tåler. Analysen baserer seg på at UNN skal være i balanse fra årsskiftet, noe som ser ut til å bli svært krevende.

– Helse Nord har vært tydelig på at vi må klare å håndtere budsjettet vårt for å unngå ytterligere utsettelser. Slik situasjonen er nå, drifter vi mot et stort underskudd. Så vi har stort fokus nå på å få kontroll på egen økonomi. Uten det kan det bli forsinkelser i byggeprosjektene, sier administrerende direktør Anita Schumacher.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: