Bidro sammenslåingen av psykiatri og somatikk til å endre holdninger, eller var det nye holdninger som bidro til sammenslåingen? Avtroppende klinikksjef Magnus Hald i Psykisk helse- og rusklinikken ser tilbake, og er i hvert fall sikker på at holdningene til psykisk sykdom er vesentlig endret over tid.

Det finnes noen store begivenheter som lar seg sammenlikne med barndommens besøk hos helsesøster for å få tatt piquetprøve. Eldre elever hadde lagt ut om et smertehelvete som ventet bak denne grusomme døra, og man hadde fått rikelig med tid til å grue seg til denne sadistiske øvelsen og forsmaken på verdens undergang, men da oppgjørets time endelig kom – og det hele viste seg å ikke være verre enn to små rift i huden – ble opplevelsen av smerten en gedigen skuffelse.

Slik var det da det somatiske RiTø og det psykiatriske Åsgård ble slått sammen til ett sykehus! Det manglet ikke på dommedagsprofetier, men da sammenslåingen ble gjennomført, gikk det hele veldig stille for seg.

Evne til å se helhet

– Sammenslåingen hadde vært planlagt i over 10 år, siden lenge før sykehuset flyttet fra Strandveien til Breivika, forteller daværende direktør Knut Schrøder.

Et eget utvalg, ledet av Magnus Hald, ble satt sammen og anbefalte i 1989 at RST og Åsgård skulle slås sammen. Men i enkelte miljøer var motstanden stor, og fylket – som var sykehuseier – turte ikke å gjennomføre endringen.

I 1997 ble likevel sammenslåingen gjennomført, med langt færre konflikter enn antatt.

– Har denne sammenslåingen bidratt til å redusere fordommene rundt psykisk sykdom?

– Jeg vet ikke om sammenslåingen i seg selv har bidratt konkret til dette, sier Magnus Hald, avtroppende klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken.

LES OGSÅ: Hun overtar UNNs største klinikk

– Det som er hevet over tvil, er at holdningene til psykisk sykdom er vesentlig endret over tid, og at de fleste nå betrakter helse mer helhetlig enn hva det var vanlig å gjøre tidligere. Fysisk og psykisk helse blir betraktet samlet og ikke hver for seg. Dette er en positiv utvikling, og det er også en del av en samfunnsutvikling, og jeg tror dette ville ha skjedd uavhengig av sammenslåingen av sykehusene tilbake i 1997, sier han.

Dermed er det nærliggende å spørre om ikke sammenslåingen av de to sykehusene uansett hadde presset seg frem.

Andre endringer har vært viktigere

Da Åsgård sykehus ble bygd på 1960-tallet var det planlagt med over 400 sengeplasser, og flere av pasientene var innlagt der i flere år. I dag er antall psykiatriske senger på Åsgårdområdet under 100, og blant de mest spennende nye prosjektene sykehuset har satt i gang er behandling uten hjelp av medikamenter.

– Det er flere endringer som både er større og viktigere enn hva sammenslåingen av RiTø og Åsgård var, mener Magnus Hald, og nevner integreringen av psykisk helse- og rusfeltet som særlig viktig.

– Rusfeltet er blitt gjort til en del av spesialisthelsetjenesten, og rusproblemer er blitt betraktet som et helseproblem. Dette er en viktig endring, både i forhold til å kunne bekjempe stigmatisering, men ikke minst for å kunne bidra til å løse et problem, mener han.

Gevinster – og tap

For Magnus Hald har det vært mange fordeler for Åsgård å bli en del av UNN, samtidig som det finnes utfordringer som man ikke bør se seg blind for.

– Personlig hadde jeg et håp om at det psykiatriske og psykologiske fagområdet i større grad skulle ha greid å påvirke den mer teknisk pregete somatiske medisinen enn det vi har fått til. I stedet kan det se ut som om en mer biologisk medisinsk tenkning har fått en større plass innenfor psykisk helsevern. Det synes jeg er beklagelig, sier han.

Han påpeker også på at lederrollen ved norske sykehus er blitt veldig endret i løpet av de siste årene.

– Tidligere måtte ledere forholde se til rammer og mål. Nå må man i større grad også forholde seg til detaljerte oppskrifter på hvordan tilbudet skal utvikles, og den samme metoden skal gjelde i alle virksomheter. Motivet for dette er naturligvis det aller beste, og det er for å sikre et godt og likeverdig tilbud for alle. Men på det psykiske helsefeltet er det viktigere at vi får gitt et tilbud som er tilpasset den enkelte pasientens behov, enn det er at vi tar utgangspunkt i en diagnostisk beskrivelse for å kunne tilby en standardisert pakke, sier han, og peker på en vesentlig forskjell på somatikk og psykiatri:

– Diagnosene i psykiatrien er ikke egentlige medisinske diagnoser, men bare et klassifikasjonssystem hvor forekomst av ulike symptomer grupperes ammen og gis navn, sier han.

Magnus Hald skal fra 1. september jobbe som overlege i akuttpsykiatrisk seksjon.

Konstituert administrerende direktør ved UNN, Marit Lind, mener mye gjenstår for å bringe det somatiske og psykiatriske helsetilbudet sammen, til det beste for pasienten. Les hele saken her.

ÅRET 1997

Dette skjedde:

• Tony Blair blir ny statsminister i Storbritannia.
• Hong Kong blir igjen en de av Kina.
• Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten kjøper den engelske fotballklubben Wimbledon.
• Prinsesse Diana og Dodi al-Fayed blir drept i en trafikkulykke i Paris, mens de blir forfulgt av paparazzi-fotografer.
• Ap oppnår ikke 39,9 prosent ved stortingsvalget, og Thorbjørn Jagland varsler sin avgang. Kjell Magne Bondevik blir ny statsminister, i en regjering bestående av sentrumspartiene KrF, Sp og V.
• Kyoto-avtalen om forpliktende nedgang i klimagassutslippene, undertegnes i Japan.
• Mike Tyson biter en del av øret av motstander Evander Holyfield i en tungvektskamp i boksing.

Disse filmene så vi:

• Titanic
• Men in Black
• Batman & Robin
• I blanke messingen
• Den enestående Will Hunting
• Bean – den store katastrofefilmen

Disse platene kjøpte vi:

• Kari Bremnes: Månestein
• Hellbillies: Liv laga
• No Doubt: Tragic Kingdom
• The Notorious BIG: Life After Death
• Spice Girls: Spice

Dette var årets hits:

• «Candle in the Wind» (Elton John)
• «When Susannah Cries» (Espen Lind)
• «Un-Break My Heart» (Toni Braxton)
• «Barbie Girl» (Aqua)
• «MMMBop» (Hanson)
• «Love Shine A Light» (Katrina & The Waves)