Dette er sykepleierne som det norske helsevesenet er helt avhengig av for å holde hjulene i gang når de fast ansatte har ferie. De kommer fra blant annet Sverige og Finland. Og bringer med seg kvalitet.

Svenske Emil Strenge (40) og finske Mari Carver (40) har stått på ved anestesi- og operasjonsavdelingen ved UNN i Breivika denne sommeren. De har ”svettet” gjennom mange og hektiske vakter, selv om sommervarmen har glimret med sitt fravær.

Både Emil og Mari har vært faste vikarer ved UNN over tid. Men det er sommeren som er høytid for jobbing.

– Det er den store perioden for min del. Nå er jeg her 10 uker i strekk, og da står vi på og tar ekstravakter når vi er her. Totalt er jeg rundt 28 uker i året ved UNN, som oftest tre uker i slengen. Det gir mye fritid ellers, spesielt på vinteren, sier Emil Strenge fra Blekinge i Sør-Sverige.

– Jeg kom første gang til UNN i 2009. Etter en periode i privat sektor, kom jeg tilbake for fire år siden. Da som vikar. Det er veldig fleksibelt, og gjør at jeg kan velge litt selv når jeg vil jobbe. Også for min del betyr det mye jobbing på sommeren og ekstra fritid på vinteren, sier Mari Carver.

Glad for fleksibilitet

Begge har solid erfaring som operasjonssykepleiere. Og har funnet seg godt til rette ved UNN.

– Sammenliknet med Sverige er mulighetene og oppgavene både flere og mer varierte her. Vi får jobbe innenfor flere ulike områder på operasjonsavdelingen, og det gir utvidet erfaring, sier Emil Strenge.

Mari mener UNN også legger godt til rette for vikarene, blant annet gjennom langsiktig planlegging og lengre vikarperioder enn andre steder.

– Det gir forutsigbarhet og øker fleksibiliteten for oss som vikarer. Jeg synes ordningene ved UNN gjør det attraktivt å jobbe her, sier hun.

Ø-hjelp til «ufaglærte snekkere»

Blant oppgavene i sommer har mye vært rettet mot ø-hjelp. Eksempelvis eldre utlendinger som reiser med cruisebåtene og blir syke eller skader seg underveis på turene. Men også ”Ola Nordmann” som skal gjøre ”ting de ikke kan” i ferien.

– Det kan være folk som skader seg under snekring på hytta eller ved annet vedlikeholdsarbeid som de ikke er så vant med, røper Mari.

De to er langt fra de eneste utenlandske sommervikarene ved UNN. Rundt på avdelingene er det mange titalls kolleger, de fleste svenske. Men så mange mannlige sykepleiere er det ikke, i hvert fall ikke på operasjonsavdelingen.

– Jeg skulle gjerne sett at det var flere menn slik at det ble en enda bedre miks og økt bredde i kompetansen. Dette er en jobb som burde være interessant for flere menn. Man jobber ikke bare med mennesker, men håndterer også en rekke maskiner og tusenvis av instrumenter på operasjonssalen, sier Emil Strenge.

Sikrer god drift

Fungerende klinikksjef ved Operasjons- og intensivklinikken, Snorre Manskow Sollid, er ikke i tvil om at sykehuset er helt avhengig av de utenlandske sommervikarene. Fortsatt er det slik at mangelen på sykepleiere er stor i Norge, ikke minst spesialsykepleiere.

– Det er sykepleiere som Emil og Mari som berger oss hvert år. De er pålitelige, arbeidsvillige og har høy kompetanse. Vi ville ikke klart å opprettholde driften på sommeren uten dem. Men vi merker samtidig at det blir stadig vanskeligere å rekruttere vikarer, også utlendinger. I Sverige er det gjort mye, blant annet med arbeidstidsordninger for å beholde sine egne, sier Sollid.

– Er vikarbruken kostbar for UNN?

– Først og fremst har vi ingen valg. Dernest er det billigere med vikarer enn at fast ansatte må jobbe mye overtid. Det dyreste for oss er å hente inn personell via bemanningsbyråer. Det er det nå langt på vei slutt på, sier Manskow Sollid.