Den langsomme oppstarten
Universitetet i Tromsø ble vedtatt og startet opp med et smell. For universitetsklinikken har veien vært temmelig annerledes.
Årstall: 1968.
Begivenhet: Stortinget vedtar å opprette universiteter i Trondheim og Tromsø. Legemangel i Nord-Norge var en vesentlig begrunnelse for valget av Tromsø.
Da de første medisinerstudentene startet sine studier i Tromsø i 1973, bar sykehuset fortsatt navnet «Sentralsykehuset i Tromsø» – noe som ikke ble endret til «regionsykehus» før i 1975.
– Hvilken begivenhet var det som sterkest bidro til at UNN skaffet seg status som universitetsklinikk?
– UNN ble ikke en fullverdig universitetsklinikk før også navnet bar preg av dette, og den endringene skjedde ikke før i 2002, påpeker tidligere UNN-direktør Knut Schrøder.
Fulgte «lakseteorien»
Schrøder forsøkte flere ganger å få endret navnet, men lyktes ikke før Staten overtok eierskapet av sykehuset.
– Så lenge fylkeskommunen eide sykehuset, var navneendringen umulig å få gjennomført. Fylkespolitikerne ville ikke gi slipp på «Tromsø» i navnet, så i noen år levde vi et kompromiss og het «Regionsykehuset i Tromsø, med universitetsklinikk», smiler han.
– Hvorfor var navnet så viktig?
– Fordi så mye av virksomheten ved en universitetsklinikk, forskningsdimensjonen ikke minst, er internasjonal, og fordi svært få utenom Norge har noe forhold til begrepet «regionsykehus», mener han.
Schrøder tok sin egen utdannelse i Zürich i Sveits, men han fulgte nøye med på debatten om etableringen av universitet i Nord-Norge. Han lot seg begeistre av «lakseteorien» som ble lansert av harstadværingen Torstein J. Bertelsen, som jobbet som øyelege i Bergen: Akkurat som laksen trekker opp i de elvene der den selv er født når den skal gyte, vil nyutdannede leger fortsette som leger i de byene der de er utdannet.
– Jeg var aldri selv i tvil om at jeg skulle til Nord-Norge etter endt utdannelse, men jeg fulgte tenkningen til Bertelsen: Den eneste metoden som kunne gjøre noe med legemangelen i Nord-Norge, besto i å opprette legeutdanning her. Alle var jo imot dette, men politikerne klarte å gjennomføre dette likevel, det viktigste distriktspolitiske vedtaket gjennom alle tider, erklærer han.
Ingen enkeltbegivenheter
Etter at universitetet var etablert, tok mange fagfolk veien nordover for å bygge opp tilbudet. Jon Anton Jonsson avla sin doktorgrad i Bergen, og fikk valget mellom å kunne jobbe i Bergen eller å reise til Tromsø for å bygge opp det nye universitetssykehuset. Han valgte det siste. Samme valg tok Arne Nordøy. Og Olav Helge Førde, som hadde unnagjort turnustjenesten sin nordpå, valgte å fortsette i Ishavsbyen.
– Hva mener du var den begivenheten som bidro til at UNN fikk status som universitetsklinikk?
– Jeg har store problemer med å peke ut en enkeltbegivenhet som noen «game changer». Jeg mener oppbyggingen av universitetsklinikken har vært en gradvis prosess. Kompetansen på hjertemedisinen ble bygget opp på 70-tallet, krefttilbudet ble bygget opp på 80-tallet, forskningen, og ingenting ble heiet fram fra andre steder. Hver eneste gang tanken ble lansert om å etablere noe nytt i Tromsø eller Nord-Norge, så fikk vi høre det kjente refrenget: «Vi er bare fire millioner mennesker i dette landet, og det gjelder å hegne om de nasjonale sykehusene som Rikshospitalet og Radiumhospitalet.»
Undervurdert faktor
Åpningen av den nye A-fløya og PET-senteret er en videreføring av historien om UNN som universitetsklinikk, men Olav Helge Førde, som selv har en fortid som styreleder i Helse Nord, peker gjerne ut et av de mest undervurderte stegene i prosessen med å gjøre UNN høyspesialisert.
– I løpet av de siste årene har UNN flyttet flere funksjoner ut av eget hus, og overlatt disse til andre sykehus i landsdelen. Dette har vært viktig for å kunne overlate virksomhet til andre, men også for å frigjøre kapasitet til selv å bli høykompetent, påpeker han.
Knut Schrøder mener legemangelen som forutsetning for vedtaket om etableringen av universitet i Tromsø, har vært litt undervurdert i feiringen av universitetets 50-årsjubileum. Dette er ikke universitetsrektor Anne Husebekk enig i.
– Selv har jeg aldri undervurdert denne dimensjonen, og for meg har utviklingen av UNN og utviklingen av UIT vært uløselig knyttet sammen. Jeg studerte selv medisin i Tromsø, og for meg var nærheten til en fullverdig universitetsklinikk helt avgjørende for hvor attraktivt Tromsø var som studieby, sier hun.
ÅRET 1968
Dette skjedde:
- Stortinget vedtar å opprette universiteter i Trondheim og Tromsø
- Det første oljefunnet på norsk sokkel meldes
- Norske Samers Riksforbund stiftes
- Christiaan Bernard utfører den første vellykkede hjertetransplantasjonen
- Alexander Dubcek kommer til makten i Tsjekkoslovakia. Senere blir Tsjekkoslovakia invadert av Warszawapakten
- Borgerrettsaktivisten Martin Luther King jr blir skutt og drept i Memphis. Senere skytes også senator og presidentkandidat Robert F. Kennedy
- Studentopprøret starter i Paris 3. mai. Sorbonne-universitetet stenger lesesalene. Etter hvert går studenter og lærere i bresjen for en generalstreik, og opprøret utvikler seg til gatekamper og senere til en global politisk bevegelse
- Postnummer innføres i Norge
- Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen
Disse filmene så vi:
- Rosemary’s Baby (med Mia Farrow)
- Yellow Submarine (tegnefilm med Beatles)
- Mannen som ikke kunne le (med Rolv Wesenlund)
- 2001: En romodyssé
Disse platene kjøpte vi:
- Beatles: Magical Mystery Tour (soundtrack)
- Simon & Garfunkel: The Graduate (soundtrack)
- Cream: Wheels of Fire
- The Doors: Waiting for the Sun
Dette var årets hits:
- «Hey Jude» (Beatles)
- «Love is Blue» (Paul Mauriat)
- «The Dock of the Bay» (Otis Redding)
- «Mrs. Robinson» (Simon & Garfunkel)
- «Fru Johnsen» (Inger Lise Rypdal)
Årstall: 1968.
Begivenhet: Stortinget vedtar å opprette universiteter i Trondheim og Tromsø. Legemangel i Nord-Norge var en vesentlig begrunnelse for valget av Tromsø.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.