Hvis du lurer på hvordan en hotellresepsjonist fra solrike Mallorca blir en av veteranene ved UNN Narvik, bør du bli kjent med Jose Casanovas (56).

– For min del starter denne historien på 1980-tallet. Jeg ble kjent med henne som senere skulle bli min kone. Hun var på ferie. Jeg var på jobb. Og hun kom fra Narvik, smiler han.

Veien fra Mallorca til Malmbyen er lang, og det samme er hans egen vei frem til å bli sykepleier på ortopedi/kirurgi ved sykehuset i Narvik.

– Jeg besøkte Narvik på forhånd, det er klart, men jeg flyttet ikke formelt før i 1987, sier han.

Har aldri angret

– Og da bestemte du deg for å jobbe i helsevesenet?

– Nei, akkurat den biten tok litt tid. Først og fremst handlet det om å lære språket. Det er alltid første bud. Og jeg tok mange kurs, blant annet et snekkerkurs, men da jeg til slutt skulle ta den endelige avgjørelsen om utdannelse og karriere, sto i grunnen valget mellom å bli sykepleier eller ingeniør. Jeg valgte sykepleieryrket, først og fremst fordi jeg alltid har ønsket å jobbe direkte med mennesker, og jeg tok utdannelsen her i Narvik. Den første vakta hadde jeg her på sykehuset i 1999. Jeg trives veldig godt, og har aldri angret på det valget jeg tok, selv om det er en tøff jobb og selv om lønna nok hadde vært litt bedre om jeg hadde valgt ingeniørstudiet…

I dag regner han Narvik som «hjemme». Han er rotfestet nok til at han er far til tre og bestefar til to, men ingen av barna bor lenger i Narvik, og det synes han er litt kjedelig.

– Har du tenkt å spørre om jeg noen gang har angret på at jeg flyttet nordover til Narvik?

– Nei, men jeg hadde tenkt å spørre om du noen ganger lengter sørover til Mallorca?

– Egentlig ikke! Vi har hatt tradisjon for å reise dit en gang i året på ferie. Dette har vært viktig, for selvsagt har det vært mye jeg har savnet. Jeg har savnet familien, og jeg har savnet viktige spesialiteter, som tapas og paella. Og besøkene har blitt enda viktigere etter hvert som foreldrene mine har blitt eldre og mindre mobile. Men jo eldre jeg selv har blitt, jo mer har jeg merket at det kjennes godt å komme hjem igjen til Narvik, der hverdagen er litt mindre preget at mye trafikk og store folkemengder, sier han.

Forskjellen er mørketida

– Det er mulig å lage både paella og tapas i Narvik også?

– Nei! Tro meg; jeg har prøvd. Og selv om ingrediensene er de samme, blir ikke smaken den samme som når den er laget i Spania. Og jeg klarer ikke å forklare hvorfor. Det er noe med opplevelsen ved et sted, og alt det du biter deg merke i og lærer deg å sette pris på. Sånn er det motsatt vei også. Da foreldrene mine var yngre, pleide de å besøke oss i Narvik. De bemerket alltid at det var pent her. At prisene var veldig høye. Og så drakk de masse vann, på grunn av friskheten, og sikkert på grunn av det eksotiske ved at de kunne drikke vann fra springen…

Narvik er fint. Nord-Norge er fint. Det handler selvsagt om naturen. Den setter også Jose pris på, men ikke i så stor grad at han har valgt å erobre den med ski på beina.

– Nei, ski har jeg holdt meg unna! Jeg tenkte en gang jeg skulle kjøpe ski, men etter at jeg møtte han som solgte ski her på jobb – som pasient med brukket bein – bestemte jeg meg for at jeg ikke ville utfordre meg selv til å begynne med å gå på ski! Men jeg er veldig glad i naturen, og jeg er veldig glad i å gå turer.

– Hva er den største forskjellen på Narvik og Mallorca?

– Mørketiden! Spørsmålet er jo ganske godt, for jeg forbinder folk på Mallorca med å være åpne og joviale. Jeg kan i grunnen si det samme om folk i Narvik og i Nord-Norge, men det blir likevel på en helt annen måte, og det har med mørketid og vinter å gjøre. På Mallorca møter menneskene hverandre ute. Her er det nødvendig å møte hverandre innendørs – og i mindre grupper – og da fremstår ikke møtene som like sosiale og inkluderende.

– Hvor godt takler du selv mørketida?

– Jeg skal gjerne innrømme at mørketida er tøff for meg. Det er tungt å gå på jobb mens det fortsatt er mørkt, og å gå hjem igjen mens det allerede er blitt mørkt igjen. Jeg har forstått at vi alle har vår egen måte å håndtere denne tiden på, og jeg har funnet min måte. Jeg prøver rett og slett å la være å tenke på den. Da går det i grunnen ganske greit, smiler han.

LES FLERE historier om utlendinger ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).