Den storstilte himmelferden
Annie fra Venezuela har fortsatt oversikt over de ca. 500 jobbene hun søkte på, men aldri ble aktuell for. Hun kan fortelle om mye motgang, som brått en dag ble erstattet av følelsen av å komme til himmelen.
– Jeg vet at religionen ikke står spesielt sterkt i Norge, men for meg er det vanskelig å IKKE tro at det er en høyere makt bak alt det jeg har fått oppleve, forteller Annie Cecilia Lampe Guevara fra arbeidsplassen sin på prosjekt- og utbyggingskontoret i Drifts- og eiendomssenteret ved UNN.
Drømmen om Norge
Denne historien strekker seg over veldig mange år, helt fra ei veldig lita jente satt i hjembyen Cumaná og bladde i ei barnebok og fant ei tegning hun trodde var en fantasi. Og helt frem til jenta ble voksen og skulle oppleve at denne fantasien var virkelig.
I mellomtiden gikk det mange år, preget av mye motgang.
– Min historie handler ikke om å være på flukt, men om å søke en bedre livskvalitet på grunn av den situasjonen som preget hjemlandet mitt. Jeg fikk tatt universitetsutdannelse og ble sivilingeniør i Venezuela, noe som tilsvarer byggingeniør i Norge. Jeg fikk gode jobber, hadde samboer og fikk en sønn. Mens jeg var gravid mistet jeg faren min, og kort tid etter at sønnen min ble født gikk forholdet mitt til barnefaren i oppløsning. Jeg har ei søster som hadde flyttet til Norge og en jobb i oljenæringen i Stavanger. For oss – meg, min mor og min sønn – ble det en drøm å også flytte hit sammen, forteller hun.
Etter hvert som forholdene i hjemlandet ble vanskeligere, preget av varemangel og en sterkt økende kriminalitet, ble drømmen om Norge enda sterkere. Men det krevde mye innsats å realisere drømmen.
– Hvis du kommer fra et land utenfor EU og skal få opphold i Norge, må du ha fast jobb. Den må være i en 100 prosent stilling, og det må være innenfor et yrke det er behov for i landet. Og hvis du skal komme i betraktning for en slik jobb, er du nødt til å lære deg språket. Så jeg søkte på ca. 500 ledige stillinger – over hele Norge – samtidig som jeg jobbet for å lære meg norsk. Jeg satt med nettbaserte studier i norsk, åtte timer daglig, og terpet så mye norsk at jeg underveis fortrengte mye engelskkunnskaper, forteller hun.
Trangt nåløye
– Hvis du fikk 500 avslag; i hvor mange tilfeller ble du invitert til intervju?
– Tre ganger.
– Det høres ut som et unødvendig trangt nåløye?
– Der og da følte jo også jeg at kravene som ble stilt var urimelig høye. Men jeg kan forstå at Norge praktiserer strenge regler for å kunne ha kontroll, ikke bare med hvem som kommer inn i landet men også over egen kultur og eget lovverk. For meg er det naturlig å sammenlikne med Venezuela, der kontrollen er gått helt tapt, der det ikke finnes nettverk eller vern og der ett av resultatene har blitt at kriminaliteten har kommet helt ut av kontroll. Som student ble jeg forsøkt ranet to ganger med tre timers mellomrom. Den andre gangen ble jeg stoppet av fem bevæpnede menn som hoppet ut av en bil, forteller hun, og simulerer lyden av ladegrep.
Hun elsker å fortelle historien om jobbintervjuet for jobben hun etter hvert skulle få på UNN. Det ble holdt på Skype.
– Jeg var innkalt til klokka åtte, og innkallingen ble selvsagt gjort uten tanke på tidsforskjellen. Jeg sto opp midt på natta og sminket meg noe voldsomt for at det ikke skulle vises at jeg hadde sovet, sier hun, og forteller at hun droppet å sove noe som helst i forkant av andregangsintervjuet.
– Der fikk jeg en praktisk oppgave: Jeg skulle planlegge byggingen av en ambulansestasjon der jeg måtte ta hensyn til tre ulike forskrifter. Jeg var forferdelig engstelig på forhånd, men det viste seg at forskriftene var nokså like de jeg pleide å forholde meg til i Venezuela. Så dette gikk egentlig veldig greit.
– Jeg var mer usikker på norskkunnskapene mine, og kan faktisk ikke skjønne at jeg kunne gjøre meg forstått den gangen. Etter flere år tok jeg mot til meg og spurte om akkurat dette. Jeg fikk til svar at han forsto nok av det jeg sa, at han skjønte at jeg var kvalifisert, men at han skjønte enda mer av humøret mitt. At jeg ler mye, er også en viktig form for kommunikasjon. Akkurat dette er jeg veldig takknemlig for, sier hun.
En viktig mentor
Slik ble hun ansatt på UNN som prosjektleder ved prosjekt- og utbyggingsavdelingen. Etter hvert avanserte hun og ble seksjonsleder, med ansvar for ni prosjektledere.
– Da jeg fikk lederjobben fikk jeg samtidig en slags advarsel om at jeg ikke måtte bli for diktatorisk som leder. Det var sikkert spøkefullt ment, men med tanke på at arbeidslivet i Venezuela og Latin-Amerika er mye mer hierarkisk enn her, lå det sikkert også et snev av alvor bak spøken. Men jeg kunne berolige: Jeg har lært og blitt inspirert av den beste – den beste lederen i hele verden – Tor-Arne Hanssen, smiler hun, og har ingenting imot at han nevnes ved navn.
Slik har hun funnet sin plass i UNN og i Norge. Og mens hun selv har brukt mye tid på jobb og karriere, har hun hatt veldig god nytte av å ha sin mor med seg til Tromsø. Det har bidratt til trygghet for sønnen. Tilværelsen i leid UNN-leilighet ble for tre år siden erstattet med kjøp av egen leilighet på Utsikten, en milepæl selvsagt.
– Du savner ikke Venezuela?
– Nei, jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal tillate meg selv å savne Venezuela. Det Venezuela jeg savner, finnes ikke lenger i dag. Etter at jeg kom til Tromsø, ble jeg spurt om jeg ikke ville kontakte latinamerikanere som allerede var bosatt her. Men hvis jeg hadde gjort det fra starten av, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde klart å bli integrert, sier hun.
Så mye sosialt liv har det forresten ikke blitt tid til. Hennes viktigste «venn» har vært Google Translate, en ganske ustabil type, når sant skal sies.
– Du kan ikke stole hundre prosent på Google Translate. Jeg skulle skrive en HMS-rapport om et ganske vellykket byggeprosjekt, og forklare at prosjektet var avsluttet. Det ble til at prosjektet var «henrettet», smiler hun.
Nye drømmer
Det finnes mange slike eksempler, om forviklinger i språk og kultur som det kan være lett å flire av hvis man har humøret på plass. Som hennes første møte med begrepet «inneklemt dag», der Annie holdt seg innendørs og klemte alle hun møtte.
– Jeg hadde ikke planlagt mer enn dette i livet mitt, men for to år siden fikk jeg meg kjæreste også. Han er helt fantastisk, men bor i Nordreisa. Så vi har noen utfordringer. Det må vi finne ut av, men i mellomtiden har han utfordret meg til å følge en av mine store drømmer: Å lære meg å spille saksofon. Dette er grunnen til at jeg i dag er aspirant i Borgtun skolekorps, sammen med sønnen min, forteller hun.
– Jeg hadde ei barnebok som hadde ei tegning av nordlyset. Jeg syntes det var så fint, men trodde det var noe utopisk. Senere, da jeg besøkte min søster i Stavanger, var jeg innom en slags turistbutikk der jeg fant et bilde av midnattsola og nordlyset og forsto at dette er ekte naturfenomener. Jeg kjøpte bildet, og tok det med meg hjem igjen. Jeg hadde det på nattbordet mitt. Og etter intervjuet for jobben til UNN, ble jeg nødt til å google for å finne ut hvor jeg hadde søkt meg jobb. Først da forsto jeg hvor heldig jeg var som hadde havnet et sted hvor det er mulig å oppleve nordlys, forteller hun.
Historien stopper ikke der.
– Den første kvelden jeg overnattet i UNN-leiligheten i Ishavsveien, fikk jeg på kvelden en tekstmelding fra Tor-Arne. Han ba meg se ut av vinduet. «Der ser du nordlyset som ønsker deg velkommen til UNN og Tromsø,» skrev han. Og der var det, større og mektigere enn jeg på forhånd kunne forestille meg. Der og da føltes det som om jeg var kommet til himmelen, smiler hun.
NAVN: Annie Cecilia Lampe Guevara
ALDER: 42
SIVILSTAND: Kjæreste, sønn (10 år) fra tidligere forhold
BOSTED: Tromsø
STILLING: Byggingeniør, seksjonsleder ved Prosjekt- og utbyggingsavdelingen
HJEMSTED: Cumaná, Venezuela
OM HJEMSTEDET: – Cumaná er en havneby nordøst i Venezuala, på kysten mot det karibiske hav. Byen ble etablert tidlig på 1500-tallet, og har i dag rundt 375.000 innbyggere. Venezuela hører geografisk til Sør-Amerika, og deler grense med blant annet Brasil og Colombia. Særlig fra Colombia har innvandringen vært stor. Så mye som 80 prosent av Venezuelas eksportinntekter kommer fra petroleumssektoren.
ANBEFALINGER: – Akkurat nå vet jeg ikke hvor varmt jeg vil anbefale et besøk til Venezuela, med tanke på kriminaliteten og uroen i landet. Men det er et fantastisk land; et kompakt land der du kan finne nær sagt alt – strand, jungel, ørken, fjell og elver. Verdens mest fargerike solnedganger finner du i Venezuela! Jeg vet at man kan finne god mat over alt hvor man ferdes, men bedre frukt enn den som vokser i Venezuela vil du ikke finne noe annet sted i hele verden.
Bakgrunn – flerkulturelle UNN:
■ UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
■ Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
■ Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
■ Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018, var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Ved inngangen til 2025 var tallet oppjustert til 74 ulike nasjoner.
■ Les flere saker om flerkulturelle UNN her.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
