Denne klinikken er storforbruker av vikarer
Operasjons- og intensivklinikken brukte hele 67,5 millioner kroner på vikarer i 2018. Ikke alle i klinikken tør å love bot eller bedring på kort sikt.
– Denne praksisen kan selvsagt ikke fortsette, og høy bruk av vikarer er ikke en løsning som er bærekraftig på sikt, erkjenner Trine Olsen, som har fungert som konstituert klinikksjef ved Operasjons- og intensivklinikken i de fire første månedene av 2019.
Belastning for fast ansatte
Hun har styrt en klinikk der driften er døgnkontinuerlig, og der mulighetene er ganske små for midlertidig reduksjon i bemanningen, eller til å utsette oppgaver for å klare å holde seg innenfor budsjettrammene. Derfor har vikarene vært helt nødvendig. Og selv om byråvikarene pådrar seg oppmerksomheten i forhold til økonomi og overforbruk, er det blant de fast ansatte at belastningen er størst.
– Vi har i løpet av det siste året gjennomført store endringer ved klinikken vår, og endringene har bidratt til å øke belastningen for de ansatte, sier klinikksjefen.
Fjorårets flytting inn i den nye A-fløya var første omfattende endring. I januar ble i tillegg sykepleieenheten omorganisert, noe som også førte til uro. Men endringene er ikke over med dette. Omstilling vil stå høyt på agendaen i tiden fremover, dersom det skal være mulig å finne en modell for driften som er langsiktig bærekraftig.
– Er det realistisk å tro at det er mulig å redusere bruken av vikarer, uten å redusere aktivitetsnivået?
– Ja, men da er vi faktisk nødt til å jobbe annerledes enn hva vi gjør i dag, sier hun.
Kritisk mangel på spisset kompetanse gjør at UNN sliter med å få rekruttert mange nok til å fylle alle ledige stillinger, og slik tvinges det frem bruk av kostbare nødløsninger.
– Det første spørsmålet vi må stille, er dette: «Er alle oppgavene vi utfører avhengig av å bli utført av personell med spisset fagkompetanse?» Hvis vi klarer å prioritere bruken av kompetanse bedre, vil det også kunne bli lettere å rekruttere nok medarbeidere til at behovet blir dekket. Men jeg forventer ikke at denne prosessen skal være enkel. Spørsmålet rører ved en del sterke følelser, ikke minst profesjonsstolthet, sier Trine Olsen.
Se oversikten over ledige jobber ved UNN her.
Fire grunner til eksplosjonen
Birgith Jørgensen Nerskogen er avdelingsleder ved intensivmedisinsk avdeling, en avdeling som har bidratt med sitt til at vikarbruken er så stor ved Operasjons- og intensivklinikken. Hun er ikke like optimistisk med tanke på at det skal være mulig å redusere bruken av vikarer uten å redusere aktivitetsnivået.
– Jeg tror vi må minne hverandre på om at bruk av vikarer ikke er nytt. Avdelingen vår har «alltid» hatt behov for vikarer for å dekke opp for spesialkompetanse som er nødvendig 24/7 hele året, og spesielt helgene er sårbare. Det som er nytt er det store omfanget, og at kostnadene har skutt så voldsomt i været de siste årene, sier hun, og viser også til at jobbmarkedet har blitt tøffere for UNNs del.
I følge Nerskogen er det særlig fire grunner til denne kostnadseksplosjonen:
- En kronekurs og et endret lovverk har gjort det vanskeligere å rekruttere egne vikarer direkte fra for eksempel Sverige, og en utvikling som har gjort det mindre attraktivt for svenskene å søke seg til Norge.
- Et sentralt politisk ønske om å legge til rette for kommersielle aktører i det norske helsevesenet, også på rekrutteringssiden.
- Et sprik som er økende, mellom et stadig større behov for spesialsykepleiere og antallet som hvert år utdannes.
- Et frafall som er tydelig, både blant de første kullene av intensivsykepleiere som nå nærmer seg pensjonsalder, og de yngste, som etter få år oppdager at yrket er tøffere enn de så for seg, og som derfor ønsker seg over til andre yrker.
– Erkjennelsen av at vi ikke har mulighet til å skaffe nok intensivsykepleiere i fremtiden, gir oss et helt nytt utfordringsbilde. Vi kan ikke fortsette å slukke branner med innleie av vikarer, slik vi gjør i dag. Det er ikke bra i lengden, verken for kvaliteten på pasientbehandlingen eller på arbeidsmiljøet, sier hun.
Vil helst rekruttere egne
– Kostnadene til vikarer hadde vært langt lavere dersom UNN hadde etablert et eget «vikarbyrå»; en pool av sykepleiere som kunne hentes inn der behovene meldte seg?
– Ja, det er mulig. På vår avdeling jobber vi med dette hver eneste dag. Vi syr sammen pakker som vi prøver å gjøre så attraktive som vi klarer, med bidrag til bolig og hjemreise – og med faste ansettelser i null prosent stilling, der de får betalt time for time de jobber. Utfordringen er likevel å klare å rekruttere nok kompetente medarbeidere. Tidligere kunne vi til en viss grad basere oss på svenske sykepleiere, men også dette er blitt vanskeligere i dag, sier hun.
– Men hvis det etableres en egen pool av vikarer, så kan det hevdes at dette er i strid med anbudsreglementet, der dere er pålagt å benytte vikarbyråer som UNN har innkjøpsavtale med?
– Nei, vi opptrer ikke i strid med anbudsreglementet. Vi kjøper ikke tjenester fra byråer som UNN ikke har avtaler med, med mindre avtalebyråene ikke kan levere så mange vikarer som vi har behov for.
– Da blir selve behovet en kritisk faktor; å redusere behovet for antall ansatte gjennom å jobbe smartere?
– Jeg er ikke så glad i begrepet med å «jobbe smartere». Alle sykepleierne på avdelingen gjør en fantastisk innsats hver eneste dag. I fellesskap ser vi på alle de oppgavene vi utfører, og vi gjør vurderinger av hvilke oppgaver vi kan kutte bort eller overlate til andre enn intensivsykepleiere. Og slike oppgaver finnes det selvsagt noen av, særlig knyttet til logistikk, sier hun.
– I det store bildet kommer vi ikke bort fra at det arbeidet vi utfører, krever menneskelig innsats. I den nye A-fløya håndterer vi svært syke pasienter, som befinner seg på enkeltrom og krever tilstedeværelse 24/7. Denne utfordringen lar seg ikke organisere bort, men hvis bemanning vedvarer, tror jeg vi blir tvunget til å prioritere i større grad hvilke pasienter som skal motta behandling ved vår avdeling, sier hun.
Små fagmiljøer – store utslag
Tallene viser altså at UNN brukte hele 144 millioner kroner på vikarer i løpet av 2018. Men ikke alle disse millionene ble brukt på vikarer gjennom byråer.
– 120 millioner gikk til vikarbyråene. Resten gikk til vikarer ansatt direkte av UNN, forklarer økonomisjef Lars Øverås.
UNN benytter tjenester fra de fleste byråene som har rammeavtale med Helse Nord, men ikke alle.
– Det finnes noen få unntak, men det store bildet er at UNN forholder seg lojalt til avtalene; både i forhold til de utvalgte byråene, og i forhold til den prioriteringslisten tilbudsavtalene er satt opp i fra Helse Nords side, påpeker han.
En annen viktig nyanse å være oppmerksom på: Det er ikke nødvendigvis mengden alene som bidrar til store tall, og det er lett å se seg blind på vikarbruk blant spesialsykepleiere, ettersom antallet er så høyt.
– Også forholdsvis små faggrupper kan bidra til store tall for vikarbruk, påpeker stabssjef Gøril Bertheussen, og nevner røntgenlegene som ett eksempel.
– Dette er et ganske lite fagmiljø, noe som betyr at hvis bare noen få røntgenleger slutter hos oss, så kan dette skape utfordringer for nyrekruttering, og tilsvarende behov for vikarer frem til vi får nye, faste medarbeidere på plass, sier hun, og mener dette er en påminnelse om at ulike miljøer kan ha ulike årsaker til utfordringene om høyt forbruk av vikarer.
I morgen: Derfor velger de å jobbe ved UNN
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.