– Det er helt åpenbart at dette vil redde liv

Felles retningslinjer for primærhelsetjenesten, ambulansetjenesten, AMK og sykehusene skal sørge for at alvorlig syke pasienter får bedre muligheter til å overleve - og berge alle funksjoner - når hvert sekund teller.

Arbeidsgruppa

Disse har jobba med prosjektet «Trygg akuttmedisin»

Fra kommunehelsetjenesten:

  • Kjell Nysveen (Kvænangen)
  • Steinar Konradsen (Lenvik)
  • Aslak Hovda Lien (Lenvik)
  • Jonas Holte (Harstad)
  • Leif Røssås (Tromsø)
  • Sverre Håkon Evju (Narvik)

Fra UNN:

  • Magne Nicolaisen (Samhandlingsavdelinga)
  • Ole Magnus Filseth (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Agnethe Eltoft (NOR-klinikken)
  • Lars-Jøran Anderson (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Trine Olsen (Medisinsk klinikk)
  • Rune Henne (Medisinsk avdeling UNN Narvik)
  • Jan Mannsverk  (Hjerte- og lungeklinikken)
  • Jon Mathisen (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Mads Gilbert (Akuttmedisinsk klinikk)
LIS1-lege Eivind Leid, sykepleier Janita Nyborg Andersen og sykepleier May Moen Grønning ved Finnsnes interkommunale legevakt er blant dem som skal ta de nye prosedyrene i bruk. Foto: Steinar Konradsen
Slik kan det se ut ved tidskritiske hendelser på Finnsnes interkommunale legevakt. Bildet er fra en øvelse. Foto: Steinar Konradsen
Til tross for alle medisintekniske fremskritt finnes det svært få faglige felles retningslinjer for hvordan de ulike akuttmedisinske miljøer skal samarbeide i tidskritiske situasjoner. Dette har ført til mye frustrasjon ute i distriktene. Blant annet hos helsepersonell tilknytta Finnsnes interkommunale legevakt og Senjalegen.

Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien hos Senjalegen (fastlegetjenesten i Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken, der kommuneoverlegetjenesten også inkluderer Sørreisa og Dyrøy) tok initiativet til prosjektet som etter hvert fikk navnet «Trygg akuttmedisin».

– Aslak sa det rett ut: Dette er for dårlig. Han var lei av at ting ble gjort ulikt fra gang til gang, og pressa på for et bedre samarbeid, sier klinikkoverlege Mads Gilbert ved Akuttmedisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Lien er for tida i permisjon, men assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen har også jobba med prosjektet.

– Vi hadde lenge sett at virkelighetsforståelsen var ulik. Selv om vi jobba med samme pasient, hadde vi og UNN-sykehusene ingen felles prosedyrer for hvordan vedkommende skulle behandles. Vi hadde flere uheldige hendelser på grunn av at det ikke fantes felles retningslinjer for pasientbehandling, sier Konradsen.

De første timene avgjør

Den eneste felles, nasjonale handlingsplanen innen akuttmedisin handler om hjerte- og lungeredning ved hjertestans. Men for andre tidskritiske tilstander har slike prosedyrer mangla.

– I mange av de vanligste og alvorligste akuttmedisinske tilstandene er tid avgjørende for å overleve. De to første timene er avgjørende ved tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag, blodforgiftning, pustevansker og alvorlige skader. Ved hjertestans står det om sekunder og minutter. Får ikke pasienten rask og korrekt behandling vil det gå ut over både funksjoner og i verste fall liv, forteller Gilbert.

Prosjektgruppa for «Trygg akuttmedisin» har jobba i tre år med å utforme felles prosedyrer og sjekklister for tre av de mest vanlige tidskritiske akuttmedisinske tilfellene.

  • Hjerteinfarkt
  • Hjerneslag
  • Sepsis (blodforgiftning)

Disse retningslinjene skal trykkes opp både på plansjer og i mindre formater, slik at de er lett tilgjengelig både for ambulansepersonell, legevakter, sykehusleger og andre som er involvert ved akutte hendelser. Verktøyet skal benyttes ved de fire UNN-sykehusene (Tromsø, Harstad, Narvik og Longyearbyen) og alle kommunene i UNNs lokalsykehusområde (Troms og Ofoten-regionen).

– Vi har laget en hovedalgoritme for hver hendelse, vi har en varslingsplan og vi har sjekklister. Ved å bruke disse er sjansen mindre for at noe blir gjort feil eller glemt av i kampens hete. Mange av beslutningene som blir gjort er personavhengig, og det kan være ferske vikarer inne i bildet. Ved å bruke disse verktøyene kan vi fjerne individuelle forskjeller, og sikre at alle får riktig behandling og at livsviktig tid spares. Det er mye mindre sjanser for feil hvis man har snakket sammen og har prosedyrer, forklarer Gilbert.

Vil redde liv

Assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen ved Senjalegen har stor tro på at felles retningslinjer vil gi en tryggere situasjon for de som jobber med akuttmedisin i distriktene. Og at verktøyet vil redde liv.

– Helt åpenbart! Med slike prosedyrer for tre av de mest vanlige tidskritiske hendelsene vil vi ha mye bedre grunnlag for en god kommunikasjon. Nå vil logistikken være bestemt fra første sekund, og vi vil unngå usikkerhet rundt hvilken medisin som skal gis pasienten i ambulansen. Tidligere hadde vi for eksempel to ulike typer antibiotika som kunne gis ved sepsis. Nå skal det ikke lenger være noen tvil.

Ved mistanke om blodforgiftning starter behandling allerede i ambulansene 

Prosjektgruppa jobber for tida med en plan for hvordan «Trygg akuttmedisin» skal rulles ut.

– Men vi har som mål å ha dette i drift i starten av 2019, sier Steinar Konradsen.

Arbeidsgruppa

Disse har jobba med prosjektet «Trygg akuttmedisin»

Fra kommunehelsetjenesten:

  • Kjell Nysveen (Kvænangen)
  • Steinar Konradsen (Lenvik)
  • Aslak Hovda Lien (Lenvik)
  • Jonas Holte (Harstad)
  • Leif Røssås (Tromsø)
  • Sverre Håkon Evju (Narvik)

Fra UNN:

  • Magne Nicolaisen (Samhandlingsavdelinga)
  • Ole Magnus Filseth (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Agnethe Eltoft (NOR-klinikken)
  • Lars-Jøran Anderson (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Trine Olsen (Medisinsk klinikk)
  • Rune Henne (Medisinsk avdeling UNN Narvik)
  • Jan Mannsverk  (Hjerte- og lungeklinikken)
  • Jon Mathisen (Akuttmedisinsk klinikk)
  • Mads Gilbert (Akuttmedisinsk klinikk)

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.