På bare noen få uker ble livet snudd opp ned for mange, som følge av COVID-19, eller koronaviruset. Slik situasjonen er med virusrestriksjonene i Norge i dag, er det nok mange som har kjent på angst og andre psykiske plager. Og det er også svært sannsynlig at mange nå får en forverring av sin psykiske helsetilstand.

Innlegget er skrevet av psykologspesialist Else-Marie Molund ved Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

Til nå har hovedfokuset vært på de fysiske konsekvensene. Det gjelder både i mediebildet, på sykehusene og i kommunene. Det er helt naturlig, og det er så klart viktig å ha de forutsetningene som trengs for å håndtere viruset. Men, det er også en helt naturlig menneskelig reaksjon å bli redd når det kommer et virus som for ganske mange mennesker svært plutselig kan bety omveltning av livet og svært alvorlig sykdom og dødsfall.

For mange har situasjonen og angsten for viruset forhåpentligvis roet seg etter hvert som vi får mer kunnskap om hvordan viruset smitter, kunnskap om smitteverntiltak, kunnskap om hvem og hvordan det rammer, og etter hvert som vi klarer å tilpasse oss situasjonen.

For andre, har selve grunnmuren på kort tid begynt å vakle. For de som nå kommer til å streve økonomisk, som står i usikkerhet knyttet til jobbfremtiden – og for de som er i risikogruppene – er det helt naturlig at de får psykologiske reaksjoner. Og selv for de som ikke er i noen av gruppene, så vil de store omveltningene som har kommet i samfunnet på kort tid kunne gi uro, angst, bekymringer og mørke tanker. Noen av disse kommer til å få varige psykiske lidelser.

Sosial distansering er en klar anbefaling, men det er også en strategi som i stor grad bidrar til å skape, opprettholde og forverre psykiske lidelser, er min kliniske erfaring. Den bekymringen som nå er kommet om barn og unge, som er alene i familier som ikke makter å gi dem den omsorgen og oppveksten de trenger, er høyst reell. Sosial distansering er også en risikofaktor for ensomhet, negative tanker og grubling. Og de igjen, er drivstoff for de fleste psykiske lidelser både hos barn, unge, voksne og eldre.

LES OGSÅ: Har etablert videokonsultasjon for barn og unge.

«Vi kommer til å snakke om før og etter koronavirus», har flere stemmer tatt til ordet for. Det gjelder på mange samfunnsområder. Det snakkes om fremtidens arbeidsplasser og økning i arbeidsledighet, at de svakeste gruppene nå er i reell fare for å falle ut av arbeidslivet, helsemessige konsekvenser for de som lar være/ikke får komme på sykehus, og de som ikke får de helsetjenestene de er tildelt i kommunene pga restriksjonene. Enkelte har trukket smittevern som en tydeligere faktor inn i debatten om sykehusbygg.

Vi vet at arbeidsledighet øker sannsynligheten for fattigdom, og fattigdom fører med seg mange psykiske plager og sosiale utfordringer for samfunnet vårt. Både for de voksne i familiene, men også for barna og ungdommene våre. Vi vet at menn i midten av livet med selvopplevd tap av anseelse, som eksempelvis store økonomiske utfordringer som følge av situasjonen, har høyere risiko for å ville ta eget liv. Det er også økt risiko for rusbruk for å dempe angsten. Rusen virker naturligvis kun på kort sikt og vil forverre situasjonen til enkeltmennesket og nettverket rundt på sikt.

Av mulige positive konsekvenser nevnes at vi nå kommer til å reise mindre i jobbsammenheng, og heller ta flere møter gjennom elektroniske plattformer, noe som uten tvil er positivt for miljøet vårt. Noen har tatt til ordet for at vi i verden kommer til å bli mer miljøvennlig. For naturligvis vil kinesere flest ha bedre luftkvalitet, med dertil færre dødsfall, og de veneziske kanaler med klart vann der man kan se livet i kanalene er kjærkomment.

Jeg håper også på mulige positive konsekvenser for alles psykiske helse. For som en pasient sa til meg; «Hvis det kan komme noe positivt ut av koronaviruset så må jeg si at det hjelper meg å ikke være så ensom og alene i mine psykiske plager. Jeg håper at flere nå forstår hvordan det er å ha en psykisk lidelse, hvordan det er å plages med uro, angst og mørke tanker om fremtiden». Større forståelse i samfunnet for hva psykiske plager og lidelser, vil uten tvil bidra til at lidelsene blir lettere å leve med, og til og med lettere for de det gjelder å gjøre nødvendige endringer i livene sine slik at de opplever bedring.

Svært mange i Norge er enige når det snakkes om dugnaden vi nå gjør sammen. Jeg håper så inderlig at vi også fortsetter dugnaden etter at denne fasen er over. At vi tar vare på de som opplever forverring i sine psykiske lidelser, og at vi tar vare på de som får psykiske plager og lidelser i kjølvannet av koronaviruset. Som de både har behov for og rett til.