Ved starten mente noen at Tromsøundersøkelsen var selve beviset på forskning for spesielt interesserte. I dag høster prosjektet internasjonal anerkjennelse.

Ingen skal påstå at prestisjen knyttet til Tromsøundersøkelsen var overveldende da den første versjonen ble planlagt.

– Eksternt var kanskje ikke forventningene så store, men vi som sto midt oppi det hele hadde store forventninger, forteller Olav Helge Førde.

Han hadde selv nylig avsluttet turnustjenesten nordpå. Den opprinnelige planen var å flytte sørover igjen, men i Tromsø åpnet det seg en mulighet til å være med på å skape et nytt samfunnsmedisinsk miljø – som det mest spennende i hele Norge – og i dette miljøet sto Tromsøundersøkelsen sentralt.

LES OGSÅ: Avdekker faren for hjerneslag

Infarkt-epidemien

– Tromsøundersøkelsen i seg selv hadde to solide støttespillere i Knut Westlund og Arne Nordøy. Westlund kom fra Ullevål, der han hadde kjennskap til det som var gjort i en tilsvarende befolkningsundersøkelse i Oslo, mens Nordøy kom fra Rikshospitalet, der han hadde levd i en beskyttet tilværelse i en nasjonal institusjon uten særlig press av pasienter. I Tromsø var pasientpresset langt høyere, og Nordøy beskrev den høye andelen av unge menn med hjerteinfarkt som så høy at det nærmet seg en epidemi. Dette var utgangspunktet for Tromsøundersøkelsen, og vi hadde en slags naiv forestilling om at vi gjennom en bred befolkningsundersøkelse av menn kunne finne årsaker til de høye forekomstene av infarkter, forklarer han.

Befolkningsundersøkelsen var i høyeste grad landsdelsrelevant, men prestisjen var lav.

– I begynnelsen var det bare samfunnsmedisinerne som fattet interesse for dette, og klinikerne betraktet samfunnsmedisin for å være lavstatusforskning. På den tiden konsentrerte klinikerne seg om den forskningen som foregikk på det gamle teoribygget på Strandveien.

Det gode kolesterol – og kaffe

Bildet skulle endre seg, og allerede da Tromsøundersøkelsen 2 ble gjennomført i 1980, og også kvinner ble inkludert, var både status og interesse i sterk endring.

– Hva skjedde?

– Vi var heldige, og vi gjorde noen funn som skapte oppmerksomhet. For det første fant vi «Det gode kolesterol». Vi oppdaget at det er stor forskjell på HDL-kolestrol, som fungerer beskyttende, og LDL-kolesterol, som er skadelig, og dette funnet fikk internasjonal oppmerksomhet. Det samme oppnådde vi med «kaffefunnet». En veldig stor andel av dem med høyt kolesterol viste seg å være ivrige kaffedrikkere. Og når vi undersøkte nærmere, fant vi at det var langt større risiko knyttet til kokekaffe enn til filterkaffe, forteller han.

Det gjorde innrykk at Tromsøundersøkelsen ble registrert med en artikkel i det høyst anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine, akkurat som det vakte oppmerksomhet langt utover fagmiljøene at Tromsøundersøkelsen hadde førstesidehenvisning i New York Times. Slik fikk Tromsøundersøkelsen et navn, og en prestisje. Stadig flere så det verdifulle i å foreta undersøkelser på en befolkning, og ikke bare pasienter som allerede var blitt syke. Flere forskere ønsket å delta i arbeidet, noe også utviklingen i antall doktorgrader illustrerer.

– Så mange som 50 doktorgrader gjøres på bakgrunn av Tromsøundersøkelsen 7, påpeker Førde.

Befolkningen som suksessfaktor

– Tromsøundersøkelsen er enestående, erklærer universitetsrektor Anne Husebekk, og mener 40 år med innsamling av prøver har bygd opp en base som gjør det mulig å krysskoble, og lese utvikling som få andre befolkningsundersøkelser gir mulighet til.

– Hva åpner dette for?

– Dette er den eneste befolkningsundersøkelsen som er foretatt av en arktisk befolkning, og vi har grunnlag for å kunne foreta sammenliknende undersøkelser – enten det foretas undersøkelser i Russland eller i den samiske befolkningen, påpeker hun.

Tidligere UNN-direktør Knut Schrøder mener det er all god grunn til å skryte av alle dem som har bidratt til å gjøre Tromsøundersøkelsen til en suksess, som i dag fungerer som en referanse også internasjonalt.

– Og når vi skal skryte, skal vi også skryte av befolkningen i Tromsø. Den viljen folk har hatt til å stille opp har vært imponerende – og helt avgjørende for å sikre signifikans, sier han, og mener det er tvilsomt at en tilsvarende suksess kunne vært skapt så veldig mange andre steder.

– I Tromsø og i Nord-Norge har vi en ganske stedbundet befolkning. Andre steder i verden flytter folk på seg i langt større grad, og det vil være langt vanskeligere å lese utvikling over tid, mener han.

Tar aldri pause

Seniorrådgiver Heidi Johansen hadde ansvaret for den siste store folkeundersøkelsen, Tromsø 7, som ble avslutta i 2016. Data fra denne undersøkelsen leveres fortsatt ut til ulike forskningsprosjekter, samtidig som det foregår oppfølgingsundersøkelser.

– Tromsøundersøkelsen tar aldri pause, selv om vi akkurat nå ikke har de store folkemassene inne til undersøkelse. Det skjer ting kontinuerlig, det pågår mange studier som vi bidrar inn mot, blant annet den store nyreundersøkelsen, som nå går i gang med en ny runde. I tillegg planlegger vi en stor ungdomsundersøkelse og en barnehelsestudie, sier hun.

Johansen mener Tromsøundersøkelsen har stor betydning både for UiT, UNN og Helse Nord ved å bygge opp kompetansen blant forskere og klinikere. Undersøkelsen danner også grunnlag for ei strategisk satsing på tvers av fakultetene ved UiT.

– Her har vi et bredere nedslagsfelt og tar mål av oss å kartlegge helsesituasjonen til befolkningen i nordområdene, inklusiv Nord vest Russland hvor vi har mye samarbeid i dag.

– Men når kommer den neste store undersøkelsen av tromsøværingene?

– Vi følger en syklus med seks-sju år mellom hver undersøkelse, så det blir trolig i 2022-2023. Mye skal planlegges før den tid, vi skal ansatte flere og vi skal bli enige om hva vi skal forske på. I tillegg ser vi på muligheten for å registrere informasjon på andre måter. For selv om tromsøfolk har vært fantastisk flink til å møte opp på disse undersøkelsene, så merker vi en liten nedgang i oppmøtet. Men ny teknologi kan åpne for nye måter å innhente data, for eksempel via telefoner og smartklokker, forteller Heidi Johansen.

LES OGSÅ: Avdekker livstruende avvik i hjernen.

 

ÅRET 1974

Dette skjedde: 

• Longyearbyen lufthavn åpner.
• Den britiske fabrikktråleren «Gaul» forsvinner i en storm på Nordkappbanken og 36 omkommer. Forliset forblir et mysterium og vraket blir først funnet i 1997 på 300 meters dyp av et TV-team.
• Vest-Tysklands forbundskansler Willy Brandt søker avskjed etter at hans sekretær er avslørt som østtysk spion.
• USAs president Richard Nixon går av som følge av Watergate-skandalen, under trussel om riksrett, og etterfølges av Gerald Ford.
• Norge preges av oljekrise, og regjeringen gjør vedtak om bensinrasjonering.
• Stortinget forkaster lovforslaget om selvbestemt abort.
• Isbjørnen totalfredes.

Disse filmene så vi:

• Gudfaren 2
• Mord på Orientekspressen
• Monty Python og ridderne av det runde bord
• Mannen med den gylne pistol (James Bond)
• Bør Børson Jr.
• Den siste Fleksnes

Disse platene kjøpte vi:

• Kiss: Kiss
• Leonhard Cohen: New Skin for the Old Ceremony
• Genesis: The Lamb Lies Down on Broadway
• The Rolling Stones: Its Only Rock’n Roll
• ABBA: Waterloo

Dette var årets hits:

• «The Way We Were» (Barbra Streisand)
• «Seasons in the Sun» (Terry Jacks)
• «The Loco-Motion» (Grand Funk Railroad)
• «Bennie and the Jets» (Elton John)
• «Hooked on a Feeling» (Blue Swede/Björn Skifs)