Det symboltunge instrumentet

Stetoskopet er blant de eldste medisinske instrumentene som fortsatt benyttes. Du finner neppe andre oppfinnelser med 200 år lang fartstid – som fortsatt bidrar til å bygge status for Frøydis Grøm Bakken og øvrige UNN-leger.

Fakta:

År: 1819
Begivenhet: Den franske legen René Laennec utvikler stetoskopet for å kunne lytte på brystet til pasientene, uten å måtte legge øret direkte på pasientenes hud.

Frøydis Grøm Bakken var sommeren 2018 nettopp ferdig med seks måneders praksis i spesialisthelsetjenesten som Lege i spesialisering (LIS1) på UNN Narvik, stillingen som tidligere het turnuslege. Det neste halve året av praksisperioden jobbet hun i kommunehelsetjenesten i Ballangen. Nå er hun tilbake som LIS-lege i Narvik.

Den unge legen har ikke tenkt så veldig over at hun bærer med seg og bruker en 200 år gammel oppfinnelse hver eneste dag. Stetoskopet hun har i lommen på legefrakken ser ennå helt nytt ut, der det ligger sirlig pakket sammen. Hun forteller at det egentlig skal ligge i lommen, men at hun liker best å bære det rundt halsen. Da er det enkelt tilgjengelig.

– Men det er visst ikke helt lov, de vil helst at vi skal ha det i lommen, presiserer Bakken.

Effektivt til presis diagnose?

Stetoskopet brukes til å lytte etter nær sagt alle former for kroppslyder, enten disse er fra hjerte, lunger, buk eller blodårer, og det er også egnet til å måle blodtrykk. Spørsmålet er hvor presist dette verktøyet er etter dagens standarder, og hvor godt dette redskapet er egnet til å kunne stille riktige diagnoser. Ett av hele 50 doktorgradsprosjekter ved den sjuende utgaven av Tromsøundersøkelsen tar mål av seg til å finne ut dette, gjennom å ha lyttet på 4.000 pasienter. Forskerne prøver å finne ut hvor ofte man finner en sammenheng mellom unormale lyder og forskjellige sykdommer – KOLS, hjertesvikt, astma og så videre. Dette skal de finne ut ved hjelp av symptomene de finner ved bruk av stetoskop, og andre diagnostiske verktøy som ble brukt under den samme studien.

Nytten i denne kunnskapen er åpenbar, for det er kolossale tidsmessige og kostnadsmessige gevinster å hente hvis man kan bruke et instrument som er så lett at det kan bæres i legens lomme, sammenliknet med de langt mer kostbare diagnostiske verktøyene som ble utviklet i årene etter at stetoskopet ble utviklet av René Laennec i 1819; røntgenbildene (som kom så tidlig som i 1895), ultralyd (1950-tallet), MR (1971) og CT (1972).

LES FLERE SAKER i vår Tilbakeblikk-serie her.

Identitet og karikatur

Et instrument som stetoskopet har praktiske formål, men det tjener også som en identitetsmarkør – som en forlengelse av legefrakken – og selv om de fleste kan smile litt av dette, er det likevel ikke fullstendig uvesentlig for en yrkesgruppe som skal utstråle trygghet og inngi tillit.

– Ingen identitetsmarkør er så sterk som stetoskopet. For meg er det ingen arroganse, men det er en del av yrkesstoltheten å kunne gå med stetoskopet rundt halsen, uttalte Wasim Zahid til Dagsavisen da han skulle redegjøre for sitt forhold til stetoskopet. Zahid er kjent som «twitterlegen», og du har sett ham i TV-serien «Hva feiler det deg?»

Da bladet Sykepleien skulle markere stetoskopets nærmere 200 år, viste magasinet til en studie presentert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research fra 2012, som fortalte at ikke noe annet medisinsk utstyr inngir så mye tillit som nettopp stetoskopet.

– Jeg har merket en endring fra da jeg selv jobbet som lege, forteller tidligere UNN-direktør Knut Schrøder.

– For meg og mine kolleger var det vanlig å bære stetoskopet i lommen. Men jeg ser at stadig flere av dagens leger velger å bære det rundt halsen, konstaterer han.

– Men det er også en fare for at stetoskopet brukes til å karikere leger?

– Vi er vel ikke kommet dit ennå, men jeg husker andre instrumenter som ble brukt i sketsjer for å karikere leger. Pannespeilet, for eksempel, var hyppig brukt for å demonstrere hvor håpløse legene var. I dag er ikke dette lenger i bruk, men jeg husker en historie fra en skotsk lege som jobbet hos oss og som reiste på oppdrag i Finnmark. Han snakket litt gebrokkent, han brukte pannespeil, pannespeilet dekket øynene hans – og til alt overmål var det ganske mørkt i rommet der undersøkelsen ble foretatt. Damen som ble undersøkt oppsummerte møtet med legen presist og nådeløst:

«Ikkje så æ ansiktet hannes. Og ikkje førrsto æ nåkka av det han sa!»

ÅRET 1819 – dette skjedde:

■■■ Singapore grunnlegges, og Simon Bolivar proklamerer den colombianske republikken.

■■■ USA kjøper Florida fra Spania, og senere blir Alabama USAs 22. delstat.

■■■ SS Savannah krysser Atlanterhavet som det første dampskipet.

■■■ Sykkelen blir patentert.

■■■ Morgenbladet kommer ut med sin første utgave, som Norges første dagsavis.

Fakta:

År: 1819
Begivenhet: Den franske legen René Laennec utvikler stetoskopet for å kunne lytte på brystet til pasientene, uten å måtte legge øret direkte på pasientenes hud.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: