Det symboltunge instrumentet

Stetoskopet er blant de eldste medisinske instrumentene som fortsatt benyttes. Du finner neppe andre oppfinnelser med 200 år lang fartstid – som fortsatt bidrar til å bygge status for Frøydis Grøm Bakken og øvrige UNN-leger.

[su_faktaboks]Frøydis Grøm Bakken var sommeren 2018 nettopp ferdig med seks måneders praksis i spesialisthelsetjenesten som Lege i spesialisering (LIS1) på UNN Narvik, stillingen som tidligere het turnuslege. Det neste halve året av praksisperioden jobbet hun i kommunehelsetjenesten i Ballangen. Nå er hun tilbake som LIS-lege i Narvik.

Den unge legen har ikke tenkt så veldig over at hun bærer med seg og bruker en 200 år gammel oppfinnelse hver eneste dag. Stetoskopet hun har i lommen på legefrakken ser ennå helt nytt ut, der det ligger sirlig pakket sammen. Hun forteller at det egentlig skal ligge i lommen, men at hun liker best å bære det rundt halsen. Da er det enkelt tilgjengelig.

– Men det er visst ikke helt lov, de vil helst at vi skal ha det i lommen, presiserer Bakken.

Effektivt til presis diagnose?

Stetoskopet brukes til å lytte etter nær sagt alle former for kroppslyder, enten disse er fra hjerte, lunger, buk eller blodårer, og det er også egnet til å måle blodtrykk. Spørsmålet er hvor presist dette verktøyet er etter dagens standarder, og hvor godt dette redskapet er egnet til å kunne stille riktige diagnoser. Ett av hele 50 doktorgradsprosjekter ved den sjuende utgaven av Tromsøundersøkelsen tar mål av seg til å finne ut dette, gjennom å ha lyttet på 4.000 pasienter. Forskerne prøver å finne ut hvor ofte man finner en sammenheng mellom unormale lyder og forskjellige sykdommer – KOLS, hjertesvikt, astma og så videre. Dette skal de finne ut ved hjelp av symptomene de finner ved bruk av stetoskop, og andre diagnostiske verktøy som ble brukt under den samme studien.

[su_bilde1]Nytten i denne kunnskapen er åpenbar, for det er kolossale tidsmessige og kostnadsmessige gevinster å hente hvis man kan bruke et instrument som er så lett at det kan bæres i legens lomme, sammenliknet med de langt mer kostbare diagnostiske verktøyene som ble utviklet i årene etter at stetoskopet ble utviklet av René Laennec i 1819; røntgenbildene (som kom så tidlig som i 1895), ultralyd (1950-tallet), MR (1971) og CT (1972).

LES FLERE SAKER i vår Tilbakeblikk-serie her.

Identitet og karikatur

Et instrument som stetoskopet har praktiske formål, men det tjener også som en identitetsmarkør – som en forlengelse av legefrakken – og selv om de fleste kan smile litt av dette, er det likevel ikke fullstendig uvesentlig for en yrkesgruppe som skal utstråle trygghet og inngi tillit.

– Ingen identitetsmarkør er så sterk som stetoskopet. For meg er det ingen arroganse, men det er en del av yrkesstoltheten å kunne gå med stetoskopet rundt halsen, uttalte Wasim Zahid til Dagsavisen da han skulle redegjøre for sitt forhold til stetoskopet. Zahid er kjent som «twitterlegen», og du har sett ham i TV-serien «Hva feiler det deg?»

Da bladet Sykepleien skulle markere stetoskopets nærmere 200 år, viste magasinet til en studie presentert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research fra 2012, som fortalte at ikke noe annet medisinsk utstyr inngir så mye tillit som nettopp stetoskopet.

– Jeg har merket en endring fra da jeg selv jobbet som lege, forteller tidligere UNN-direktør Knut Schrøder.

– For meg og mine kolleger var det vanlig å bære stetoskopet i lommen. Men jeg ser at stadig flere av dagens leger velger å bære det rundt halsen, konstaterer han.

– Men det er også en fare for at stetoskopet brukes til å karikere leger?

– Vi er vel ikke kommet dit ennå, men jeg husker andre instrumenter som ble brukt i sketsjer for å karikere leger. Pannespeilet, for eksempel, var hyppig brukt for å demonstrere hvor håpløse legene var. I dag er ikke dette lenger i bruk, men jeg husker en historie fra en skotsk lege som jobbet hos oss og som reiste på oppdrag i Finnmark. Han snakket litt gebrokkent, han brukte pannespeil, pannespeilet dekket øynene hans – og til alt overmål var det ganske mørkt i rommet der undersøkelsen ble foretatt. Damen som ble undersøkt oppsummerte møtet med legen presist og nådeløst:

«Ikkje så æ ansiktet hannes. Og ikkje førrsto æ nåkka av det han sa!»

ÅRET 1819 – dette skjedde:

■■■ Singapore grunnlegges, og Simon Bolivar proklamerer den colombianske republikken.

■■■ USA kjøper Florida fra Spania, og senere blir Alabama USAs 22. delstat.

■■■ SS Savannah krysser Atlanterhavet som det første dampskipet.

■■■ Sykkelen blir patentert.

■■■ Morgenbladet kommer ut med sin første utgave, som Norges første dagsavis.

Fakta:

År: 1819
Begivenhet: Den franske legen René Laennec utvikler stetoskopet for å kunne lytte på brystet til pasientene, uten å måtte legge øret direkte på pasientenes hud.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

[wysija_form id="1"]