Alle med diabetes type 1 anbefales minst en årlig kontroll i spesialisthelsetjenesten, men bare omkring 60 prosent sier de har vært hos spesialist det siste året. Hva er det som skjer – eller ikke skjer?

Av Anne Helen Hansen, lege og førsteamanuensis UNN/UiT, Tor Claudi, overlege Nordlandssykehuset, og Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Dette er et av funnene i den Helse Nord finansierte DIAcare studien, som utføres i nært samarbeid med Diabetesforbundet. Vi trodde det stod bedre til, og er overrasket over det lave besøkstallet. Funnet viser at det er interessant og viktig å spørre befolkningen om deres bruk av helsetjenester, siden sykehusene har fokus på de som kommer til undersøkelse, og ikke på de som uteblir.

Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som krever engasjement og tett oppfølging både fra den som har sykdommen og fra helsetjenesten. Hva er det som ligger bak at 40 prosent sier de ikke har vært hos spesialist?

Sårbart system

For det første har noen (få) fastleger spesialisert seg på disse kontrollene og gjør jobben i stedet for spesialisthelsetjenesten. Det kan være fordelaktig for pasienten, for eksempel ved at kontrollen foregår hos en lege de kjenner, og med kortere reisevei. Men det kan også være mer sårbart når det gjelder kvalitet og faglig oppdatering. At fastlegene gjør oppgaver for spesialisthelsetjenesten er kanskje heller ikke det fastlegene trenger i en overbelastet hverdag. Vi trodde tidligere at det først og fremst var eldre personer som ble kontrollert hos fastlegen, men vår undersøkelse viser lave besøkstall i alle aldersgrupper, spesielt blant de eldste (60+) og enda mer blant de yngste. I den yngste aldersgruppen (18-39 år) rapporterer bare 53 prosent at de har besøkt spesialist i løpet av det siste året.

En annen forklaring kan være at noen av ulike grunner har falt ut av sykehusets system for innkalling, eller at noen sykehus reduserer på kontrollene på grunn av manglende kapasitet. En tredje forklaring kan være drop-out til konsultasjonen, for eksempel på grunn av en stresset hverdag, viktige hendelser på jobben, kansellerte transportmidler, syke barn eller egen akutt sykdom.

Grunn til uro

Vår undersøkelse spør om ethvert besøk i spesialisthelsetjenesten, ikke bare diabeteskontroll, og det gjør dette enda mer bekymringsfullt. Hadde vi spurt spesifikt om kontroll for diabetes siste året, burde vi fått til svar at enda færre hadde vært til kontroll. I tillegg er medlemmer av pasientorganisasjoner som regel mer aktive i forhold til sykdom og helse enn ikke-medlemmer, og det vil derfor være oppsiktsvekkende om de som her er spurt går mindre til kontroll enn de som ikke er medlemmer i Diabetesforbundet. Vårt funn gir grunn til uro, og må undersøkes nærmere.

Hele 84 prosent av de spurte sier de har brukt søkemotorer, for eksempel Google, for helseformål. Dette er ikke overraskende når man har en sykdom som krever mye oppmerksomhet. Selv om personer med diabetes type 1 bruker nettet mer enn gjennomsnittsbefolkningen, er det ingen ting som tyder på at nettbruk erstatter legebesøk.

Vi fant også at de som var til konsultasjon hos spesialist i løpet av det siste året brukte søkemotorer mer enn de som ikke var det. De har sannsynligvis behov for informasjon i forbindelse med spesialistkonsultasjonen, og den finner de nok både før og etter legebesøket. Så nettet ser ut til å ha en tilleggsfunksjon i denne sammenhengen.

Ta kontroll!

Forskning skal kritiseres, og ofte er det de som ikke liker funnene som kritiserer forskningen mest. Vår undersøkelse vil bli kritisert for lav deltakelse siden bare 21 prosent av de spurte svarte på undersøkelsen. Men her er det viktig å ikke forveksle andel deltakere med kvaliteten på deltakelsen. For spesielt interesserte vil vi vise til artikkelen i Journal of Medical Internet Research (JMIR), som er et ledende internasjonalt tidsskriftet innen eHelse-forskning.

Vi mener selvsagt at våre funn står seg godt, og bør følges opp av sykehus og myndigheter. Ta kontroll på kontrollene!