Diabetesmødre i unik forskning

Fødeavdelingen ved UNN Tromsø forsker på mødre med diabetes, og setter dem i stand til selv å stabilisere blodsukkeret til babyen etter fødselen.

Jordmor Meta Brand er den som skal ha æren for at prosjektet med diabetesmødre er kommet i gang ved UNN. (Foto: Maren Johnsen, fødeavdelingen ved UNN)
Jordmor Meta Brand er den som skal ha æren for at prosjektet med diabetesmødre er kommet i gang ved UNN. (Foto: Maren Johnsen, fødeavdelingen ved UNN)
I gjennomsnitt har cirka 5,8 prosent av alle fødende i Norge diabetes gjennom svangerskapet. Det at mamma har diabetes gjør at den nyfødte kan få hypoglycemi, det vil si lavt blodsukker. Babyen kan ofte ha ustabilt blodsukker det første døgnet etter fødsel, mens melkeproduksjonen til mor ikke har startet ennå. Det er derfor vanlig å mate den nyfødte med morsmelkerstatning for å regulere blodsukkeret.

Vordende mødre som tar medisin mot diabetes type 1, type 2 eller som er medisinert mot svangerskapsdiabetes, får nå tilbud om å delta i forskning ved UNN. Prosedyren som fødeavdelingen på UNN nå forsker på kan bidra til å stabilisere babyens blodsukker etter fødselen ved hjelp av råmelk fra mor. Forskningsprosjektet kan kanskje lede til en ny nasjonal prosedyre for oppfølging av diabetesmødre.

Ved hjelp av denne «strikkepuppen» kan jordmødrene demonstrere hvordan håndmelking utføres. De anbefaler ikke brystpumper, fordi det kun er snakk om de dråpene som enten starter å lekke av seg selv før fødselen, eller som man får ut ved å klemme på brystet.
Ved hjelp av denne «strikkepuppen» kan jordmødrene demonstrere hvordan håndmelking utføres. De anbefaler ikke brystpumper, fordi det kun er snakk om de dråpene som enten starter å lekke av seg selv før fødselen, eller som man får ut ved å klemme på brystet.

Håndmelking

Ved noe så enkelt som håndmelking av brystmelk de siste tre ukene før fødselen, kan mødrene selv samle opp verdifulle dråper med råmelk som de fryser ned. Denne råmelken kan hindre eventuelle blodsukkerfall før morens normale melkeproduksjon er kommet ordentlig i gang.

‒ Babyen får bedre regulert blodsukker gjennom å få brystmelken som er samlet opp på forhånd, og mødrene kan få et lite forsprang på ammeprosessen. Hos mødre med diabetes kommer nemlig melkeproduksjonen som regel i gang om lag ett døgn senere enn normalt, forklarer jordmor Maren Johnsen.

Viktige dråper

Hun understreker at det ikke betyr noe om moren klarer å håndmelke mye eller lite melk. Alle dråper teller.

‒ Babyens magesekk er på størrelse med et kirsebær det første døgnet og det er ikke mange dråpene som skal til. Mødrene får opplæring i å klemme ut brystmelk i en liten kopp. Melken trekker de så opp i små sprøyter som de fryser ned, forklarer Johnsen.

‒ Så har de sprøytene med seg nedfrosset når de kommer inn til sykehuset for å føde, og her i avdelingen sjekker vi alltid fryseren når en nyfødt fra en diabetesmamma skal ha mat. Vi er virkelig stolt over hvor godt hele avdelingen slutter opp om dette prosjektet, sier jordmoren.

Alle mødre som er medisinert mot diabetes i UNN sitt nedslagsområde, det vil si Troms, Nordre Nordland og Finnmark, blir valgt ut til å føde ved fødeavdelingen i Tromsø på grunn av risikoen som diabetes og eventuelle tilhørende tilstander medfører. De som har svangerskapsdiabetes som kan kontrolleres gjennom kosthold, kan føde ved sitt lokalsykehus.

UNN Tromsø, som årlig har mellom 1300 og 1400 fødsler, mottar i gjennomsnitt mellom 40 og 50 fødende kvinner med diabetes hvert år.

LES MER om svangerskapsdiabetes.

Minimere bruken av morsmelkerstatning

Maren Johnsen er prosjektjordmor i forskningsprosjektet sammen med prosjektjordmor Meta Brand og fag- og forskningsjordmor Gunnbjørg Andreassen. Professor Arthur Revhaug er prosjektleder.

Hensikten med prosjektet er å minimere bruken av morsmelkerstatning når det er risiko for at den nyfødte får lavt blodsukker. Johnsen understreker at morsmelkerstatning er et fullgodt produkt, men at brystmelk er den anbefalte kilden til energi for å oppnå et blodsukker i balanse.

‒ Forskning viser at brystmelk er det beste produktet en nyfødt kan få, og at amming reduserer risikoen for sykdommer hos mor, for eksempel brystkreft og eggstokkreft, forklarer hun.

‒ Vi vet at det å unngå introduksjon av morsmelkerstatning så tidlig har store fordeler for både mor og barn, og det øker muligheten for videre fullamming. Vi ønsker med denne praksisen å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn, basert på en dialog med mor om hva hun ønsker, sier Andreassen.

Ekstra oppfølging er positivt

‒ Det er helt frivillig å delta i dette prosjektet, men til nå har samtlige vi har spurt ønsket å være med. Jeg tror det er veldig positivt for disse kvinnene som har en kjent risiko, å få litt ekstra oppfølging i ukene før fødselen som kan gi dem mer ro og kontroll. Engstelse produserer ofte adrenalin og kan gjøre melkeproduksjonen vanskeligere. Flere av mødrene uttrykker også at de er svært takknemlige for at de selv kan gjøre noe for å redusere risikoen for lavt blodsukker hos babyen, forklarer Johnsen.

Mødrene blir forespurt om deltakelse rundt svangerskapsuke 32, og gis da informasjon og opplæring. Håndmelkingen starter gjerne i uke 37 og kvinnene anbefales å bruke mellom 5 og 10 minutter på dette, 3-5 ganger hver dag.

Ved siden av opplæringen i håndmelking, kartlegger forskningen hva barnet spiser etter fødselen. Prosjektjordmødrene foretar også et telefonintervju fire til seks uker etter fødsel for å høre hvordan det går med ammingen, og hva slags opplevelse moren har hatt gjennom prosessen.

Idé fra New Zealand

Jordmor Meta Brand er den som har æren for at UNN Tromsø er i gang med dette prosjektet. Hun er opprinnelig fra New Zealand. Der er det vanlig å lære fødende med kjent risiko for å komme senere i gang med amming, å håndmelke de siste svangerskapsukene for å fryse ned et lite lager.

Metoden er kjent og praktiseres av enkelte sykehus allerede, men UNN er så langt det eneste sykehuset i Norden som forsker på dette. Nylig fikk de presentere forskningsprosjektet på en nordisk jordmorkongress på Island, og fikk veldig positiv respons.

‒ Mye av forskningen knyttet til vårt felt gjøres på selve fødselen, mens mye av det vi kan om praktisk amming som regel er erfaringsbasert kunnskap. Det er fantastisk at vår kvinneklinikk kan satse på et forskningsprosjekt innen barselfaget i egen avdeling, sier Andreassen.

Datainnsamlingen startet 1. januar i år og skal pågå ut 2019. Dermed vil de første forskningsartiklene trolig publiseres i løpet av neste vår.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.