kreftregister urologi knutsen hoved

Seksjonsleder Tore Knutsen (foran) og overlege Marius Roaldsen ved urologisk seksjon ved UNN har vært sentral for den lille, men samtidig betydelige milepælen for norske sykehus. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Digital milepæl forenkler kreftrapportering

kreftregister urologi knutsen hoved
Seksjonsleder Tore Knutsen (foran) og overlege Marius Roaldsen ved urologisk seksjon ved UNN har vært sentral for den lille, men samtidig betydelige milepælen for norske sykehus. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I 1988 fikk Tore Knutsen problemet i fanget for aller første gang. Nå har han og kolleger ved urologisk seksjon bidratt til å få på plass en viktig nasjonal milepæl. Kreftregisteret får heretter automatisk utfylte kreftmeldinger, direkte fra pasientjournalsystemet ved UNN.

Dataverktøy som ikke snakker sammen og som skaper unødvendig dobbelt og trippelt arbeid for leger og sykepleiere, er et stort problem i helsetjenesten. Men nå kan det nye pasientjournalsystemet i UNN, automatisk produsere kreftmeldinger om prostatakreft. Systemet gjenbruker informasjon som allerede er lagt inn i journalen.

‒ Det eneste vi trenger å gjøre nå, er å skrive inn valgt behandling, og trykke «send», sier seksjonsleder for urologi, Tore Knutsen, ved avdeling for urologi, endokrin og plastikkirurgi i UNN.

kreftregister urologi knutsen
Tore Knutsen har lang erfaring som urolig ved UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Siden 2021 har urologen og flere av hans kollegaer, jobbet sammen med Helse Nord, Helse Nord IKT og leverandøren DIPS. 28. september 2023 leverte UNN sin aller første ordinære prostatakreftmelding til Kreftregisteret, direkte fra pasientjournalsystemet DIPS Arena.

Lang vei til løsning

Tilbake i 1988, da Tore Knutsen startet som turnuskandidat, var en av de første oppgavene som overlegene ga han, et lass med papirer: Én haug med pasientjournaler, og én haug med tomme papirskjema. Legene er pålagt å fylle ut kreftmeldinger for hver eneste kreftdiagnose som stilles, blant annet fordi Kreftregisteret skal holde oversikt og føre statistikk angående krefttyper, utbredelse og behandling.

Siden 1988 har helsetjenesten fått stadig flere og gradvis mer moderne dataverktøy, men først da pasientjournalsystemet DIPS Arena begynte utrullingen i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst fra 2019, er det blitt mulig å dele strukturerte data fra sykehusene med andre systemer. Likevel må det for hver løsning gjøres en del utviklingsarbeid hos både avsender og mottaker.

For eksempel definere hvor informasjonen som skal hentes ut, skal legges inn i journalen. I tillegg må løsningen fungere smidig og enkelt for helsepersonellet som skal bruke den hver dag.

Dataene må deretter gå strukturert inn i Kreftregisteret slik at de der kan bruke dem uten noen form for manuell bearbeiding.

For prostatakreft henter DIPS Arena ut informasjon fra utredningsskjemaet som lages før diagnosen er stilt, og fra skjemaet som blir til når multidisiplinært team (MDT) diskuterer og anbefaler behandling. Når begge disse datasettene er oppdatert, kan pasientjournalsystemet opprette kreftmeldingen basert på informasjon som allerede ligger lagret.

Kreftregistrering digitalt
Slik ser en kreftmelding i DIPS Arena ut for testpasienten «Kalle Krank». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Manuell overføring

For alle andre kreftformer og sykdommer, så fyller leger og sykepleiere fortsatt inn alle data manuelt. Til sammen finnes det mellom 55 og 60 ulike kvalitetsregistre i Norge. Det er egen innlogging til hvert register. Skjermbilder kan ikke kopieres fra et sted til et annet, men informasjon fra pasientjournalen må tålmodig fylles inn rute for rute.

Kreftregisteret har for eksempel egne meldeskjema for rapportering av kliniske kreftdata via en portal på Norsk Helsenett kalt KREMT ‒ Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste.

‒ Hadde du hatt en dag hvor du kunne sittet konsentrert og bare holde webleseren gående for å fylle ut slike meldinger, så hadde det kanskje ikke tatt så lang tid. Men det er ikke slik hverdagen er. Du må ta dette innimellom andre gjøremål, og dermed regne med å gjøre mange pålogginger før du er ferdig med én melding, forteller Knutsen.

Oppgaven blir dermed fortsatt gjort i skippertak, og spesielt mot årets slutt skaper dette tidspress og frustrasjon siden alt må inn før nyttår.

Knutsen forteller at meldingene lenge ikke hadde noen direkte nytteverdi for leger eller sykehus.

‒ Nå er Kreftregisteret også et kvalitetsregister, og i dag er disse meldingene et viktig verktøy for oss. Kvalitetsmessig så vil denne milepælen gjøre meldingene enda viktigere, siden de nå kan lages og leveres i sanntid, har bedre struktur og systematikk, og også produserer kvalitetsrapporter for prostatakreftomsorgen ved norske sykehus, UNN inkludert, sier Knutsen.

Kan gjenbrukes

Foreløpig er det kun prostatakreftmeldinger som kan leveres direkte fra DIPS Arena, og foreløpig kan de kun leveres fra UNN, selv om løsningen så raskt som mulig skal bli tilgjengelig for alle urologer i Helse Nord og deretter for andre helseforetak som vi ha den.

Legene tør ikke anslå hvor mye tid de blir å spare. Totalt leverer urologene ved UNN cirka 300 prostatakreftmeldinger i året. Mulighetene som denne milepælen åpner for, er imidlertid enda viktigere.

‒ Mye av det utviklingsarbeidet vi nå har gjort sammen med Helse Nord og DIPS, kan gjenbrukes for andre kreftmeldinger på andre kreftdiagnoser, som for eksempel mage-/tarmkreft og brystkreft, sier urolog Marius Roaldsen ved UNN.

‒ De kreftdiagnosene som rammer flest, vil trolig prioriteres først, bekrefter Liv Marit Dørum, som er fagansvarlig for kvalitetsregistrene i Kreftregisteret.

Liv Marit Dørum Foto Kreftregisteret
Liv Marit Dørum ved Kreftregisteret er begeistret over at kreftmeldinger kan genereres automatisk fra pasientjournalen, uten masse ekstraarbeid for legene. Foto: Kreftregisteret

Hvilke flere meldinger som kommer inn direkte, og når, avhenger av hva helseforetakene vil prioritere.

Stor milepæl

‒ Det er kanskje ikke så mange som forstår hvor stor denne milepælen ved UNN nå er, fordi de forventer at spesialisthelsetjenesten allerede har datasystemer som fungerer slik. Men det stemmer altså ikke. Det er veldig, veldig stort at vi endelig har kommet hit, og det har vært mange steg langs veien, sier Dørum.

Kreftregisteret har vært involvert i prosjektet siden høsten 2022.

‒ Vår jobb har vært å tilrettelegge for mottak av strukturert informasjon fra DIPS Arena i vårt datasystem. DIPS har jobbet for å finne gode, gjenbrukbare løsninger og ivret for å få dette til, sammen med UNN, Helse Nord og Helse Nord IKT, forklarer Dørum.

DIPS, med utspring i Bodø, gjorde et vesentlig veivalg for utviklingen av moderne helseteknologi, da de besluttet å lage sitt nye pasientjournalsystem på en åpen dataplattform. Denne kan kommunisere med andre systemer.

‒ Det spesielle med prosjektet på UNN er at vi ikke startet med kreftmeldingen, men med legenes arbeidsflyt for å følge opp pasienter. Vi laget først en bedre støtte i DIPS Arena for den vanlige hverdagen ved seksjon for urologi. Deretter la vi rapporteringen til Kreftregisteret inn i den eksisterende arbeidsflyten. Alt dette i motsetning til «normalen» hvor kunden som regel bare bestiller et nytt skjema, som klinikerne blir nødt å tilpasse seg på toppen av alt annet de skal gjøre, sier Bjørn Næss, seksjonsleder i DIPS.

kreftregister urologi heidi johansen
Heidi Johansen er prosjektleder i Helse Nord FRESK og har bidratt i utviklingen av den nye DIPS-funksjonen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Åpent og ærlig samarbeid

Næss trekker fram Tore Knutsen ved UNN som faglig nestor og knutepunkt for samarbeidet, og prosjektleder Heidi Johansen i Helse Nord for måten å organisere prosessen på.

Når DIPS nå har funnet «veien inn» hos Kreftregisteret, vet han at automatiseringen av neste kreftmelding vil gå raskere. Ikke minst fordi den helhetlige løsningen de har laget blir tatt så godt imot, og dokumenterer at dette er riktig bruk av ressurser.

‒ Hvis vi får inn en som Heidi til å organisere igjen, så tror jeg vi kan kutte enormt med tid i neste prosjekt. Hun har fått samarbeidet mellom de ulike aktørene i prosjektet til å flyte åpent, ærlig og helhjertet. Den gode dialogen har vært helt avgjørende for at vi fikk dette til, sier Næss.

‒ Kort avstand mellom klinikerne og utviklerne er avgjørende for å lage gode løsninger for daglig klinisk bruk. For at det hele skal fungere trenger vi også kunnskap om forvaltning, teknisk kompetanse og registererfaringen. Det er i den samlede, komplementære kompetansen kraften ligger, oppsummerer prosjektleder Heidi Johansen i Helse Nord FRESK.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.