– Koronapandemien ble en effektiv vekker for alle som jobber med beredskap, mener klinisk koordinator Karin Samuelsen (til venstre) og beredskapsrådgiver Beate Klubnes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen,, Krysspress

Dimensjonert for å tåle en ny pandemi

– Koronapandemien ble en effektiv vekker for alle som jobber med beredskap, mener klinisk koordinator Karin Samuelsen (til venstre) og beredskapsrådgiver Beate Klubnes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen,, Krysspress

En vinterferie og en ufrivillig karantene bidro til at Nye UNN Narvik er dimensjonert til å tåle fremtidige pandemier.

UNN Narvik har fått på plass en fremtidsrettet beredskapsplan for sitt nye sykehus (NUN), og planen er kritisk gjennomgått med tanke på en rekke scenarier.

Ved alle scenariene har den nye beredskapsplanen vist seg å holde mål, også med tanke på et fremtidsbilde der Norge og Narvik blir utsatt for en ny pandemi.

Da klinisk koordinator Karin Samuelsen satt i karantene og måtte jobbe fra hjemmekontor, så hun enda tydeligere behovet for en helhetlig beredskapsplan for Nye UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen,, Krysspress

– Planen er vedtatt i styringsgruppa, og forutsetningene i planen er allerede tatt inn i de byggetegningene som benyttes der det nye sykehuset reiser seg på Furumoen, forteller klinisk koordinator Karin Samuelsen og beredskapsrådgiver Beate Klubnes.

Sykehusets største utfordringer

Bakgrunnen for denne historien er selvsagt sammensatt, men det er vanskelig å fortelle den uten å starte med fjorårets vinterferie til Karin Samuelsen: Hun reiste til England og ble satt i karantene ved hjemkomst, da alvoret om koronapandemien hadde senket seg over hele samfunnet.

– Jeg jobbet hjemmefra i denne perioden, og vi så alle hva som skjedde rundt oss. Hele drifta ved sykehuset var snudd i løpet av kort tid. Det var nærliggende å tenke at vi måtte jobbe mer med planen for beredskap i NUN så snart ting fikk roet seg, forteller hun.

Gry Andersen, driftsleder ved UNN Narvik og prosjekteier av organisasjonsutviklingsprosessen i Nye UNN Narvik, var tydelig i oppdraget videre. Karin Samuelsen tok kontakt med Beate Klubnes. Sammen begynte de å se på beredskapsplanene opp mot logistikk og allerede planlagte arealer i det nye sykehuset. De startet arbeidet med å kontakte ulike fagfolk i både sykehuset og kommunen.

– Koronapandemien ble en effektiv vekker for alle som jobber med beredskap. Det vi er best trent til er massetilstrømning. Dette er en av de største utfordringene et lokalsykehus kan få, særlig et lite sykehus som vårt. Alle ressurser må mobiliseres når noe uforutsett skjer, og vi er nødt til å være veldig godt forberedt for at logistikken skal fungere hundre prosent, mener Klubnes.

Et veldig godt utgangspunkt

Arbeidet med Nye UNN Narvik har pågått i mange år, men en komplett plan for beredskap var ennå ikke utarbeidet i det nye sykehuset.

– Det første vi egentlig oppdaget, var hvor godt planlagt Nye UNN Narvik var fra starten. Selv om vi gjennomgikk disse planene med et kritisk blikk og med ny kunnskap, så var det ikke sånn at det var nødvendig å snu opp-ned på ting. Dette var en artig og betryggende oppdagelse. Og så var det selvsagt noe vi måtte justere, forteller Samuelsen.

Akutt-aksen ved det nye sykehuset var tidlig planlagt ferdig, og dette har vært med å bestemme hvordan andre funksjoner skulle planlegges.

– Bevisstheten om beredskap er blitt sterkere, men behovet for å øve er like stort som før, påpeker beredskapsrådgiver Beate Klubnes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen,, Krysspress

– Hva er det som nå er på plass som ikke var tatt med i de opprinnelige planene?

– En rekke små justeringer som samlet har gitt et veldig godt resultat, mener Samuelsen, og nevner viktige eksempler for å få en god pandemiplan: Sengeromskanaler med oksygen og luft til pasienthotellet, som sikrer en økt fleksibilitet. En ny inngang til sykehuset som kan brukes som pandemiinngang, og økte muligheten for å skille «ordinære» og «mistenkt eller påvist smittede» pasienter, samt logistikk for å kunne ivareta legevakt- og sykehuspasienter ved en ny pandemi eller massetilstrømning. Atskilte ventilasjonskanaler bidrar til at vi kan skille luftstrøm mellom kohortenheter og annen drift.

En ny og sterkere vilje

– Det høres likevel kostbart ut?

– Ja, disse endringene har selvsagt ført til noen ekstra kostnader, men effekten av tiltakene har likevel vært vurdert som så store at styringsgruppa har valgt å ta dem inn i planene. Alt innenfor den totale budsjettramma til byggingen av det nye sykehuset, forklarer Samuelsen.

Beate Klubnes mener noe av det aller nyttigste med beredskapsplanen ikke nødvendigvis er de konkrete tiltakene, men bevisstheten om beredskap som nå er blitt enda sterkere.

– Oppmerksomheten om den generelle bevisstheten er stor. Dette gjelder ikke bare i sykehuset, men også i kommunene og i ambulansetjenesten. Gode planer er veldig viktig, men like viktig er det å få gjennomført øvelser. Både for at hvert enkelt ledd i helsevesenet skal bli så sterkt som mulig, men også for at samhandlingen skal bli god, sier hun.

Grunnsteinen for Nye UNN Narvik skulle opprinnelig vært lagt ned av Helse- og omsorgsminister Bent Høie denne måneden. Dette er utsatt til mai på grunn av koronapandemien.

Følg prosessen med det nye sykehuset på unn.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: