Her er deler av teamet som utfører JJ-stent ved røntgenlaben på UNN Harstad. Fra venstre radiograf Rune Mathisen, seksjonsleder Renate Vogt på kirurgisk avdeling og sykepleier Linn Hammertun som begge kan assistere under stent-byttene, og overlege Anders Nordgård. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Driftsendring ble vinn-vinn for pasient og sykehus

Her er deler av teamet som utfører JJ-stent ved røntgenlaben på UNN Harstad. Fra venstre radiograf Rune Mathisen, seksjonsleder Renate Vogt på kirurgisk avdeling og sykepleier Linn Hammertun som begge kan assistere under stent-byttene, og overlege Anders Nordgård. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ved å flytte inngrep fra operasjonsstua til røntgenlaben reduserer kirurgisk avdeling ved UNN Harstad presset på operasjonsstuene, og gjør det i tillegg betydelig enklere å være pasient.

Prosedyren som urologene i Harstad har flyttet til røntgenlaben kalles innleggelse av JJ-stent. Det er et lite rør som er cirka 26 cm langt, og har en diameter på cirka to millimeter. Røret plasseres i urinlederen, rett og slett for å «sikre avløpet» mellom nyre og urinblære.

– Pasienter som har behov for et slikt stent har ødelagt forbindelse mellom de to organene, ofte på grunn av arr etter tidligere operasjoner eller andre årsaker som «klemmer av» urinlederen, forklarer Anders Nordgård, overlege i urologi ved UNN Harstad.

Slik ser det ut, verktøyet som leder urin ned til blæra og som må skiftes ut jevnlig. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Løsningen er for mange pasienter midlertidig, så stenten må skiftes ut omtrent hver tredje måned. Tidligere ble disse pasientene behandlet på operasjonsstua for å gjøre inngrepet. Det medførte at de måtte komme inn til sykehuset fastende, få en lett narkose, og i praksis bruke hele dagen sin på sykehuset for å få utført inngrepet som det egentlig tar 30 minutter å gjøre.

Nå kan de gjøre unna hele sykehusbesøket en drøy time.

Les også: Nord-Norges eldste rehab-avdeling i sykehus

Fra en dag til en time

For pasienter som må inn på sykehuset hver tredje måned for samme inngrep, betyr det en hel del å kunne veksle en lang og slitsom sykehusdag med faste og masse venting, inn i kun én enkelt time hvor bedøvelsen er så lett at du i praksis kan kjøre bil hjem igjen.

– Det er eldre og skrøpelige pasienter som trenger dette inngrepet, så jeg tviler på at så mange av dem kjører bil. Mange må fraktes til og fra sykehuset med ambulanse, så det betyr enormt at de kan slippe med en time her istedenfor en hel dag, sier overlegen.

Han har fått solide tilbakemeldinger om det fra svært fornøyde pasienter.

Sammen med kollega Bård Soltun utfører han til sammen rundt 40 JJ-stent-prosedyrer hvert år på mellom 10 og 15 pasienter.

– Jeg vil tro vi har frigjort cirka en tiendedel av operasjonskapasiteten med denne flyttingen. Det betyr at ventelistene på operasjon kan tas raskere unna, mener Nordgård.

De to urologene Bård Soltun og Anders Nordgård skifter JJ-stent ved UNN Harstad med minimalt besvær for pasienten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Han gjør utskiftingen av stent ved hjelp av kamera på et fleksibelt skop som føres inn i urinblæra via urinrøret. Videre opp mot nyrene er han avhengig av gjentatte røntgenbilder for å være sikker på at han treffer riktig posisjon med stenten. Hele prosessen gjøres mens pasienten ligger på røntgenbordet og får lokalbedøvelse.

Les også: Steller sår via skjerm

Tette bånd

Seksjonsleder Renate Vogt kan fortelle at samarbeidet mellom kirurgisk avdeling og røntgen er unikt, og praktisk nok ligger de to avdelingene på samme plan og ved siden av hverandre.

– Jeg tror det at vi er et lite sykehus, gjør at vi har tettere kontakt med hverandre og enklere klarer å få ting til. Jeg vet at de har prøvd dette i Tromsø, men at det er så høyt belegg på røntgenlabene at de sliter med å få innpass. Så vidt jeg vet er UNN Harstad akkurat nå det eneste sykehuset i landet som løser prosedyren på denne måten, sier Nordgård.

Under mildt press og litt latter avslører han at utgangspunktet for forbedringsprosjektet, da det startet i 2016, verken var operasjonskapasitet eller pasientens tidsbruk på sykehuset.

– Det startet med at vi trengte mer utstyr, og måtte være litt kreative for å skaffe oss det, smiler han.

Ikke desto mindre er kreativiteten belønnet med to så positive bivirkninger at det nå blir helt umulig å gå tilbake til «gammelmåten».

– Vi har hatt få komplikasjoner med dette, og ingen som ikke også kan skje om vi hadde vært på en operasjonsstue, melder Nordgård.

Krever erfaring

Dette er en JJ-stent inne i en urinblære. Foto: Anders Norgård
Radiograf Rune Mathisen forteller at det er JJ-stent og en annen behandlingsprosedyre tilknyttet gastro, som jevnlig gjennomføres med røntgenstøtte. Rent praktisk har UNN Harstad rene JJ-stent-dager på røntgenlaben, og benytter da faste sykepleiere, leger og radiografer.

– Den eneste ulempen ved å gjøre det på denne måten er vel at metoden krever lang erfaring fra alle involverte. Dette er ikke noe du tar inn nybegynnere på. Derfor har vi faste team rundt dette, forklarer Nordgård.

– Omtrent en dag hver tredje uke samler vi opp pasienter som trenger ny stent. Vi tar normalt unna mellom tre og fem pasienter på en dag, forteller Vogt.

Nordgård presiserer at den midlertidige metoden med JJ-stent kun involverer en liten gruppe pasienter. Disse har gjerne flere andre sykdommer samtidig, og det blir vurdert som for farlig for dem å ta den store og krevende operasjonen som gir en mer permanent løsning med godt avløp mellom nyre og urinblære.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.