Lenge før internett og Tinder ble lansert, var kontaktannonser i papiraviser med på å bringe mennesker sammen. I bunn og grunn var en slik annonse som førte Manjit Kaur fra India til Tromsø – og UNN.

– Vi var begge indere. Jeg jobbet som jordmor hjemme i delstaten Himachal Pradesh, mens han studerte medisin i Oslo. Den gang fantes det ikke e-post, og det gikk ikke engang an å ringe direkte uten å måtte gå via en telegraf, så derfor kommuniserte vi mest ved å skrive brev. Vi kom sammen i 1986, og da han tok fatt på sisteåret på studiet i 1987 fulgte jeg med ham til Oslo, forteller hun.

Selv tok hun norskkurs og godkjenningskurs ved Ullevaal for å kunne gjøre nytte av fagutdanningen sin, også i Norge, og da det for hans del ble turnustjeneste, gikk turen til Kirkenes. Der begynte Manjit i jobb på sykehjem som sykepleier.

For lite familiær omsorg

– Hva førte deg til UNN?

– Han, egentlig! Da tiden kom til at han skulle ta spesialisering, var det mangel på røntgenleger her, og han fikk jobb som assistentlege. Jeg søkte meg også hit, og begynte som kreftsykepleier. Etter hvert tok jeg utdanning som operasjonssykepleier, og det har jeg vært siden 1998. Det trives jeg veldig godt med, og hele familien er på en måte preget av yrkesvalgene våre. Vi fikk en sønn i løpet av den tiden vi bodde i Kirkenes, og ei datter mens vi en kort periode bodde i Engerdal, og begge har valgt medisinstudier, smiler hun.

– Er det noe du mener UNN kunne lære av måten det drives sykepleie på i India?

– Ikke nødvendigvis faglig, men det er noen kulturelle ting vi kunne bli bedre på i Norge. For meg var det veldig spennende å jobbe på sykehjem, for det hadde jeg ingen erfaring med. Vi hadde ikke sykehjem i India; familiene tok selv vare på sine eldre. I Norge fikk jeg oppleve en helt annen og mye bedre pleie og medisinsk oppfølging av de eldre, men vi gir ikke nødvendigvis så mye bedre omsorg. Det var for eksempel sårt å se at de eldre ikke fikk besøk av familien sin, sier hun.

LES OGSÅ: Aleksandra fant ingen isbjørner i Narvik...

– Narvik er eksotisk for oss som kommer fra Balkan. Jeg forventet tre måneder med mørke og isbjørner i gata, sier hun og ler hjertelig.

Les mer her.

«The lady with the lamp»

Andre historier tjener som gode eksempler på de store kontrastene mellom den norske og den indiske virkeligheten.

– Jeg jobbet i et område der det ikke fantes biler, og der det var stor mangel på medisinsk utstyr. Vi baserte oss utelukkende på hjemmefødsler, og for å sterilisere utstyret, kokte vi hele tiden over åpen flamme. Vi tok oss frem ved å ri på hester, og bærende på parafinlamper langs mørke stier følte jeg meg som «The lady with the lamp». Disse lampene var nyttig på natta, for de jaget vekk svartbjørnene. Det var en del av dem, forteller hun.

Sammenlikningen med hverdagen på UNN blir naturligvis som å sammenlikne natt og dag, men dét gjelder også sammenlikningen mellom India den gang og India i dag – der India gjennomgår en revolusjon og regnes blant verdens raskest voksende økonomier.

– Ja, det er riktig at både økonomi og velstand vokser raskt i India, men dessverre er det ikke alle som har fått ta del i denne velstandsveksten. Fattigdommen er fortsatt utbredt, og jeg har store problemer med å klare å forholde meg til dette. Derfor har jeg heller aldri vurdert å flytte tilbake. Jeg har dessuten tross alt bodd lenger i Norge enn i India, sier hun.

Hun er glad for å ha opplevd å jobbe på sykehjem i Norge. Den medisinske oppfølgingen er av en helt annen verden, men omsorgen er ikke nødvendigvis bedre.

LES FLERE SAKER om utenlandske medarbeidere i UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).