Her er deler av teamet bak Brokksenteret i Harstad. Fra venstre: kvalitetsrådgiver Anja Kjærland, prosjektleder Trude Ryland, operasjonssykepleier Cathrine Lindrupsen, seksjonsleder Hanna Skår ved kirurgen/dagkirurgen, operasjons- og fagutviklingssykepleier Lone Malmo, seksjonsleder Elin Vollan ved anestesi, gastrokirurg Lene Østerballe, seksjonsoverlege Rolf Arne Iversen ved anestesi/operasjon og avdelingsleder Gry Tufte-Gerhardsen ved Kirurgisk avdeling. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

Effektivt brokksenter ved UNN Harstad

Her er deler av teamet bak Brokksenteret i Harstad. Fra venstre: kvalitetsrådgiver Anja Kjærland, prosjektleder Trude Ryland, operasjonssykepleier Cathrine Lindrupsen, seksjonsleder Hanna Skår ved kirurgen/dagkirurgen, operasjons- og fagutviklingssykepleier Lone Malmo, seksjonsleder Elin Vollan ved anestesi, gastrokirurg Lene Østerballe, seksjonsoverlege Rolf Arne Iversen ved anestesi/operasjon og avdelingsleder Gry Tufte-Gerhardsen ved Kirurgisk avdeling. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

I løpet av de to første månedene av 2020 opererte UNN Harstad flere pasienter for brokk, enn de tidligere gjorde på et halvt år. Ventetidene er nesten halvert. Dette skyldes det nye Brokksenteret, som organiserer sykehusets ressurser bedre rundt hver pasient. 

Brokksenteret arbeider for å gi brokkpasienter raskere behandling, gode pasientforløp og riktig oppfølging. Senteret ønsker å standardisere utdanningen, og sertifisere kirurgene som opererer brokk ved sykehuset. Dette skal sikre kvaliteten, og strømlinjeforme behandling og utdanning. Kirurgisk avdeling ved UNN Harstad ønsker derfor å ta imot leger under utdanning, og ikke minst pasienter, fra hele Helse Nord for å spisse kompetansen.

‒ Brokkpasientene har hatt noen av de lengste ventetidene ved UNN Harstad. Det er mange pasientgrupper som måtte prioriteres foran, forteller Trude Ryland, prosjektleder og sykepleier ved Brokksenteret.

Brokkpasienter har hatt noen av de lengste ventetidene ved UNN, sier prosjektleder Trude Ryland. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress
Brokk kommer i mange ulike typer, og kan være en tilstand som er smertefull og besværlig, Men den er sjelden livstruende. Pasientene opplever derfor å måtte vente lenge på operasjon.

Tidvis kan et brokk sette pasienten ut av arbeidslivet for en kortere eller lengre periode. Derfor er det for samfunnet en skikkelig god investering å få disse pasientene raskere gjennom operasjon. Men løsningen på hvordan man kan gjøre dette, kom ikke før UNN Harstad satte fokus på egen organisering og metode.

Overlegene ved kirurgisk avdeling har lenge forberedt oppstart av et brokksenter ved UNN Harstad. I tillegg er det i det siste jobbet tverrfaglig for å systematisere og standardisere hvordan pasientforløpene knyttet til brokk kan bli best mulig.

Les også: Driftsendring ble vinn-vinn for pasient og sykehus

Alle involvert

‒ Vi begynte med noe så enkelt som å snakke sammen, sier Hanna Skår, seksjonsleder på kirurgen/dagkirurgen.

De samlet alle rundt samme bord. Ikke bare leger eller sykepleiere, men samtlige involverte i pasientens forløp, fra inntakskontoret som kaller pasienten inn til operasjon, til renholdspersonalet som vasker operasjonsstua etter bruk.

‒ Det ga en helt utrolig effekt, bare det å sitte ned sammen og høre hvordan de ulike faggruppene ser forskjellig på samme situasjon, sier Cathrine Lindrupsen, operasjonssykepleier og assisterende avdelingssykepleier på operasjonsavdelinga. Hun og kollega Lone Malmo er overbevist om at mange pasientgrupper vil ha nytte av bedre samarbeid på sykehuset.

Samtlige rundt bordet fikk se hvordan en idé som kanskje ble opplevd som effektiv ett sted, kunne skape svært negative konsekvenser et annet sted i sykehuset.

‒ Man går rundt og tror mye om hvorfor ting er som det er. Det blir mye «oss» og «dem». Det forsvant her, sier Malmo.

Les også: Kikhullskirurgi ved barnebrokk sikret nykommerpris

Halvår på to måneder

Metodene de fant ut av sammen, gjorde at UNN Harstad i løpet av januar og februar i 2020 opererte like mange brokkpasienter som de gjorde på de første seks månedene i 2018. Det systematiske tverrfaglige arbeidet med å standardisere pasientforløpene, har nå redusert ventetidene til pasientene i kø fra 72 til 40 uker.

‒ Grunnet koronapandemien ble framdriften som var planlagt satt på vent, men på tross av nedstengingen ser vi at vi har hatt en rekke positive sideeffekter blant annet ved at metodikken er på plass. Vi har også et klart bilde av hva vi må jobbe videre med: For eksempel det å utarbeide standard prosedyrer for de ulike inngrepene, og et bedre verktøy for undervisning. Vi jobber også for å få på plass et register for brokkoperasjoner som det går an å bruke til forskning og utvikling, og vi vil etablere en fast rutine for oppfølging av pasientene etter operasjonen. Dette blant annet for å sjekke hvordan det går, og om de har smerter. Det er foreløpig ikke på plass en nasjonal standard. Kanskje kan vi bidra til å etablere det, håper Ryland.

Sykehuset har opprettet et godt samarbeid med Lovisenberg sykehus i Oslo, der flest brokkpasienter her til lands opereres. Brokksenteret i Harstad orienterer seg også internasjonalt for å lære seg de beste metodene, både kirurgisk og organisatorisk.

‒ Når vi nå fortsetter med å forbedre forløpet enda mer, skal vi ha pasient- og brukerrepresentanter med oss inn i diskusjonen. De er en viktig stemme i dette som vi ennå ikke har hørt, forteller Ryland.

Seksjonsleder Hanna Skår ved kirurgen/dagkirurgen. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

Sideprosjekt

Brokksenteret er en visjon som kirurgisk avdeling har hatt i flere år. Som en liten del av Brokksenteret, har sykehuset gjennom Helse Nord sin QI-utdanning nå prøvd ut et «fast-track»-system for pasienter med små brokk.

‒ Vi har gjort en småskala uttesting av operasjonskapasiteten på stue 6 og 7. Dette er mindre operasjonsstuer som vi i dag bruker lite, rett og slett fordi vi ikke har nok personell, forklarer Lindrupsen. Her kan dagkirurgen gjøre inngrep på pasienter som kun trenger lokalbedøvelse. Ved siden av ordinært operasjonsprogram, klarte samarbeidet å etablere «fast-track»-fredager, hvor slike «enkle» brokkoperasjoner kan tas unna fortløpende.

‒ I vanlig hverdag kan klinikkstrukturer være utfordrende. Gjennom Brokksenteret har vi på flere områder funnet ut hvordan vi kan bruke våre ressurser på en annen måte. Det er fantastisk hva vi kan få til når vi samarbeider og ikke sitter på hver vår holme, konkluderer seksjonsleder Hanna Skår.

Mer informasjon om kirurgisk avdeling i Harstad – og behandling av ulike typer brokk – finner du her

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: